323 381
redigeringer
→Tilbake til akademia
| Linje 58: | Linje 58: | ||
''Dannemarks Riges Historie'' fra 1732–1735 ble Holbergs historieverk, og her gjennomfører han sin plan på en bedre måte. Det første bindet dekker tida fram til 1588, mens andre bind dekker perioden 1588–1670. Andre bind er stort sett basert på hans egen forskning, for her hadde han lite annet å støtte seg på. Han viser gode evner til syntese, disponerte stoffet godt og språket er i en lett, kåserende stil som ble godt mottatt. | ''Dannemarks Riges Historie'' fra 1732–1735 ble Holbergs historieverk, og her gjennomfører han sin plan på en bedre måte. Det første bindet dekker tida fram til 1588, mens andre bind dekker perioden 1588–1670. Andre bind er stort sett basert på hans egen forskning, for her hadde han lite annet å støtte seg på. Han viser gode evner til syntese, disponerte stoffet godt og språket er i en lett, kåserende stil som ble godt mottatt. | ||
I 1730 fikk han endelig professoratet i historie som han hadde ønska seg lenge. Han ga ut ei lærebok i historie og en i geografi, begge på latin. Samme år holdt han minnetale over [[Frederik IV]]. I årene 1735–1736 var han rektor ved | I 1730 fikk han endelig professoratet i historie som han hadde ønska seg lenge. Han ga ut ei lærebok i historie og en i geografi, begge på latin. Samme år holdt han minnetale over [[Frederik IV]]. I årene 1735–1736 var han rektor ved Københavns universtitet, og i 1737 ble han kvestor, det vil si forretningsfører. Det vervet hadde han helt til 1751. | ||
[[Kildekritikk]]en ble utvikla nettopp i perioden hvor Holberg var professor i historie. Kollegaen Hans Gram var helt sentral i denne utviklinga i historiefaget, men Holberg slutta seg ikke til ham. Holberg hadde bidratt til å føre historiefaget i en ny retning, men klarte ikke å henge med når det nye kravet om kildekritikk kom. Han vurderte sine kilder mer ut fra sansen om hva som var rett og rimelig. Trolig kan dette være noe av grunnen til at han var villig til å jobbe mer med administrative oppgaver som rektor og kvestor, ettersom det fritok ham fra faglig arbeid. | [[Kildekritikk]]en ble utvikla nettopp i perioden hvor Holberg var professor i historie. Kollegaen Hans Gram var helt sentral i denne utviklinga i historiefaget, men Holberg slutta seg ikke til ham. Holberg hadde bidratt til å føre historiefaget i en ny retning, men klarte ikke å henge med når det nye kravet om kildekritikk kom. Han vurderte sine kilder mer ut fra sansen om hva som var rett og rimelig. Trolig kan dette være noe av grunnen til at han var villig til å jobbe mer med administrative oppgaver som rektor og kvestor, ettersom det fritok ham fra faglig arbeid. | ||
| Linje 78: | Linje 78: | ||
I 1748 hadde han blitt universitets senior, og hadde rett til å trekke seg tilbake fra alle verv. Han ble bedt om å fortsette som kvestor, og valgte å gjøre dette. Men i 1751 fikk han kritikk fra rektor Peder Holm for å ikke være punktlig i regnskapsføringa, og dette førte til at han trakk seg. Han skjønte senere at dette var en overreaksjon, og fikk anledning til å tre tilbake på en mer verdig måte. Etter dette ble han trukket inn i planlegging av gjenåpninga av Sorø akademi. | I 1748 hadde han blitt universitets senior, og hadde rett til å trekke seg tilbake fra alle verv. Han ble bedt om å fortsette som kvestor, og valgte å gjøre dette. Men i 1751 fikk han kritikk fra rektor Peder Holm for å ikke være punktlig i regnskapsføringa, og dette førte til at han trakk seg. Han skjønte senere at dette var en overreaksjon, og fikk anledning til å tre tilbake på en mer verdig måte. Etter dette ble han trukket inn i planlegging av gjenåpninga av Sorø akademi. | ||
==Ettermæle== | |||
{{thumb|Holbergs gate A-70091 Ua 0001 021.jpg|Motiv fra Holbergs gate i Oslo.|K. Johansen / Oslo byarkiv}} | |||
Sommeren 1753 ble han sjuk, og han var sengeliggende fram til sin død 28. januar 1754. Holbert ble bisatt fra Vor Frue kirke i København den 5. februar. Ved juletider samme år ble levningene så flytta til Sorø klosterkirke. | Sommeren 1753 ble han sjuk, og han var sengeliggende fram til sin død 28. januar 1754. Holbert ble bisatt fra Vor Frue kirke i København den 5. februar. Ved juletider samme år ble levningene så flytta til Sorø klosterkirke. | ||
Dei siste somrane av sitt liv var Holberg på Tersløse. Sommaren 1753 vart han sjuk og sengeliggande. Han døydde natt til 28. januar 1754 og vart bisett i Vor Frue Kirke i København 5. februar. Ved juletider same år vart liket flytta til Sorø, der det var gjort i stand gravplass inne i klosterkyrkja, og 28. desember var det sørgjehøgtid på akademiet i Sorø. | Dei siste somrane av sitt liv var Holberg på Tersløse. Sommaren 1753 vart han sjuk og sengeliggande. Han døydde natt til 28. januar 1754 og vart bisett i Vor Frue Kirke i København 5. februar. Ved juletider same år vart liket flytta til Sorø, der det var gjort i stand gravplass inne i klosterkyrkja, og 28. desember var det sørgjehøgtid på akademiet i Sorø. | ||
Det tok tid før Holberg ble allment kjent i Norge. Komediene ble først satt opp her til lands hundre år etter at han hadde skrevet dem. Etterhvert som det norske publikum ble kjent med ham, innså mange at her hadde vi en stor, norsk forfatter kamuflert som danske. I 1860-åra fikk han [[Holbergs gate (Oslo)|Holbergs gate]] og [[Holbergs plass (Oslo)|Holbergs plass]] i [[Oslo|Christiania]] oppkalt etter seg. I 1884 ble det reist en statue på [[Vågsallmenningen]] i Bergen. På [[Nationaltheatret]] i Oslo står hans navn sammen med [[Henrik Ibsen]]s og [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s over hovedinngangen, og ved siden av bygningen står [[Holbergmonumentet]]. | Det tok tid før Holberg ble allment kjent i Norge. Komediene ble først satt opp her til lands hundre år etter at han hadde skrevet dem. Etterhvert som det norske publikum ble kjent med ham, innså mange at her hadde vi en stor, norsk forfatter kamuflert som danske. I 1860-åra fikk han [[Holbergs gate (Oslo)|Holbergs gate]] og [[Holbergs plass (Oslo)|Holbergs plass]] i [[Oslo|Christiania]] oppkalt etter seg. I 1884 ble det reist en statue på [[Vågsallmenningen]] i Bergen. På [[Nationaltheatret]] i Oslo står hans navn sammen med [[Henrik Ibsen]]s og [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s over hovedinngangen, og ved siden av bygningen står [[Holbergmonumentet]]. [[Jeppes vei (Oslo)|Jeppes vei]], [[Henrik vei (Oslo)|Henrik vei]] og [[Pernilles vei (Oslo)|Pernilles vei]] i Oslo er oppkalt etter skikkelser fra hans komedier. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||