Skribenter
95 176
redigeringer
m
→Forskervirksomhet
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Daae ble tilsatt ved Universitetet i Christiania som adjuktstipendiat i 1863. Den stillingen hadde han fram til 1869, da han ble universitetsbibliotekar. I 1876 gikk han så videre til et professorat i historie. Dette tok han over etter [[Oluf Rygh]], som hadde gått over til et professorat i arkeologi. I perioden 1872 til 1880 var han samtidig historielærer ved [[Krigsskolen]]. Professoratet beholdt han til sin død i 1910. I 1875 fikk han oppført en villa, kalt «Villa Elvestrøm», i [[Madserud allé]] 3 på [[Frogner (strøk)|Frogner]]. | Daae ble tilsatt ved Universitetet i Christiania som adjuktstipendiat i 1863. Den stillingen hadde han fram til 1869, da han ble universitetsbibliotekar. I 1876 gikk han så videre til et professorat i historie. Dette tok han over etter [[Oluf Rygh]], som hadde gått over til et professorat i arkeologi. I perioden 1872 til 1880 var han samtidig historielærer ved [[Krigsskolen]]. Professoratet beholdt han til sin død i 1910. I 1875 fikk han oppført en villa, kalt «Villa Elvestrøm», i [[Madserud allé]] 3 på [[Frogner (strøk)|Frogner]]. | ||
Som nyutdanna historiker kom Daae på slutten av 1850-åra inn i en krets kjent som «[[Det lærde Holland]]». Den besto av unge akademikere som ikke ønsket å følge det vanlige løpet for en embetskarriere, og inkluderte blant annet [[Henrik Ibsen]]. Navnet er henta fra [[Ludvig Holberg]]s ''Jacob von Tyboe'', og det hevdes at det var Daae som foreslo dette navnet. I 1860-åra hadde medlemmene begynt å etablere seg, og kretsen ble gradvis mer konservativt orientert. De ble stående i skarp motsetning til [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Da Bjørnson i 1870 sto til gjenvalg som formann i [[ | Som nyutdanna historiker kom Daae på slutten av 1850-åra inn i en krets kjent som «[[Det lærde Holland]]». Den besto av unge akademikere som ikke ønsket å følge det vanlige løpet for en embetskarriere, og inkluderte blant annet [[Henrik Ibsen]]. Navnet er henta fra [[Ludvig Holberg]]s ''Jacob von Tyboe'', og det hevdes at det var Daae som foreslo dette navnet. I 1860-åra hadde medlemmene begynt å etablere seg, og kretsen ble gradvis mer konservativt orientert. De ble stående i skarp motsetning til [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Da Bjørnson i 1870 sto til gjenvalg som formann i [[Studentersamfundet]] engasjerte Daae seg for å hindre gjenvalg, blant annet ved å skrive en anonym pamflett med brodd mot Bjørnson. | ||
I 1860-åra ble Daae en av forskerne som la forutsetningene for senere forskning på og forståelse av dansketida. Fra 1867 ble gruppa av historikere som jobba med feltet delt. På den ene siden sto Daae, [[Michael Birkeland]] og [[T.H. Aschehoug]], og på den andre [[Johan Ernst Sars]]. Sistnevnte tolka dansketida i et nasjonalt perspektiv, noe Daae anså for å være en falsk patriotisk oppfatning. Selv så Daae på dansketida som en vekstperiode som hadde vært positivt fra Norge. Landet hadde tatt skrittet fra [[middelalderen]] inn i en ny tid, med en reformert kirke, nye sentralinstitusjoner og samfunnsklasser og nye næringsveier. Han satte blant annet [[Christian IV]] høyt, og bidro i 1880 til å få reist en statue av kongen på [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] i Christiania. Han mente generelt at det danske regimet, og da spesielt [[Huset Oldenburg|oldenburgerne]], hadde en stor del av æren for Norges utvikling. | I 1860-åra ble Daae en av forskerne som la forutsetningene for senere forskning på og forståelse av dansketida. Fra 1867 ble gruppa av historikere som jobba med feltet delt. På den ene siden sto Daae, [[Michael Birkeland]] og [[T.H. Aschehoug]], og på den andre [[Johan Ernst Sars]]. Sistnevnte tolka dansketida i et nasjonalt perspektiv, noe Daae anså for å være en falsk patriotisk oppfatning. Selv så Daae på dansketida som en vekstperiode som hadde vært positivt fra Norge. Landet hadde tatt skrittet fra [[middelalderen]] inn i en ny tid, med en reformert kirke, nye sentralinstitusjoner og samfunnsklasser og nye næringsveier. Han satte blant annet [[Christian IV]] høyt, og bidro i 1880 til å få reist en statue av kongen på [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] i Christiania. Han mente generelt at det danske regimet, og da spesielt [[Huset Oldenburg|oldenburgerne]], hadde en stor del av æren for Norges utvikling. | ||