55 706
redigeringer
Ludvig Ludvigsen Daae: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Eksterne lenker: -
(Ny side: {{thumb|Ludvig Ludvigsen Daae 1897 OB.SZ05508.jpg|Ludvig Daae i 1897.|L. Szacinski (firmaet)}} '''Ludvig Ludvigsen Daae''' (født 7. desember 1834 i [[Aremark kommune|Aremark...) |
(→Eksterne lenker: -) |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Ludvig Ludvigsen Daae 1897 OB.SZ05508.jpg|Ludvig Daae i 1897.|L. Szacinski (firmaet)}} | {{thumb|Ludvig Ludvigsen Daae 1897 OB.SZ05508.jpg|Ludvig Daae i 1897.|L. Szacinski (firmaet)}} | ||
'''[[Ludvig Ludvigsen Daae]]''' (født [[7. desember]] [[1834]] i [[Aremark kommune|Aremark]], død [[10. mars]] [[1910]] i [[Oslo|Kristiania]]) var professor i historie ved [[Universitetet i Oslo|Universitetet i Kristiania]]. Hans hovedfelt var [[Danmark-Norge|dansketida]], fra 1380 til 1814. Daae var politisk konservativ, og hadde en positiv oppfatning av Danmarks betydning for Norges utvikling. Dermed ble han stående i opposisjon til blant annet [[Johan Ernst Sars]] og [[Johan Sverdrup]], som representerte en radikal og nasjonal orientering på dette feltet. | '''[[Ludvig Ludvigsen Daae]]''' (født [[7. desember]] [[1834]] i [[Aremark kommune|Aremark]], død [[10. mars]] [[1910]] i [[Oslo|Kristiania]]) var professor i historie ved [[Universitetet i Oslo|Universitetet i Kristiania]]. Hans hovedfelt var [[Danmark-Norge|dansketida]], fra 1380 til 1814. Daae var politisk konservativ, og hadde en positiv oppfatning av Danmarks betydning for Norges utvikling. Dermed ble han stående i opposisjon til blant annet [[Ernst Sars|Johan Ernst Sars]] og [[Johan Sverdrup]], som representerte en radikal og nasjonal orientering på dette feltet. | ||
==Familie og tidlige år== | ==Familie og tidlige år== | ||
Ludvig Daae var sønn av personalkapellan [[Ludvig Daae (1806–1835)|Ludvig Daae]] (1806–1835) og Sara Jessine Louise Brock. Han var tremenning til juristen og politikeren [[Ludvig Daae ( | Ludvig Daae var sønn av personalkapellan [[Ludvig Daae (1806–1835)|Ludvig Daae]] (1806–1835) og Sara Jessine Louise Brock. Han var tremenning til juristen og politikeren [[Ludvig Daae (1829-1893)|Ludvig Daae]] og embets- og forretningsmannen [[Iver Munthe Daae]], og halvonkel til den kontroversielle politikeren [[Bertram Dybwad Brochmann]]. | ||
Hans far døde i 1835, bare 29 år gammel, før Ludvig hadde fylt ett år. Moren gifta seg på nytt med sokneprest [[Diderik Hegermann Brochmann]], som tok familien med til [[Kvinesdal]] i 1841. De første skoleårene fikk Daae hjemmeundervisning av moren, og i 1844 begynte han på skole i [[Flekkefjord]]. I 1846 ble han så skrevet inn ved [[Oslo katedralskole|Christiania katedralskole]], hvor han tok [[examen artium|artium]] i 1852. Han begynte så på Universitetet i Kristiania, hvor han studerte klassisk filologi. I 1859 ble han [[cand.philol.]], og begynte å jobbe dels med undervisning og dels i arkiv. Gjennom arkivarbeidet fikk han anledning til å reise til [[København]] og andre steder i Danmark, og han hadde gjennom resten av sitt liv en nær tilknytning til nabolandet i sør. | Hans far døde i 1835, bare 29 år gammel, før Ludvig hadde fylt ett år. Moren gifta seg på nytt med sokneprest [[Diderik Hegermann Brochmann]], som tok familien med til [[Kvinesdal]] i 1841. De første skoleårene fikk Daae hjemmeundervisning av moren, og i 1844 begynte han på skole i [[Flekkefjord]]. I 1846 ble han så skrevet inn ved [[Oslo katedralskole|Christiania katedralskole]], hvor han tok [[examen artium|artium]] i 1852. Han begynte så på Universitetet i Kristiania, hvor han studerte klassisk filologi. I 1859 ble han [[cand.philol.]], og begynte å jobbe dels med undervisning og dels i arkiv. Gjennom arkivarbeidet fikk han anledning til å reise til [[København]] og andre steder i Danmark, og han hadde gjennom resten av sitt liv en nær tilknytning til nabolandet i sør. | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Daae ble tilsatt ved Universitetet i Christiania som adjuktstipendiat i 1863. Den stillingen hadde han fram til 1869, da han ble universitetsbibliotekar. I 1876 gikk han så videre til et professorat i historie. Dette tok han over etter [[Oluf Rygh]], som hadde gått over til et professorat i arkeologi. I perioden 1872 til 1880 var han samtidig historielærer ved [[Krigsskolen]]. Professoratet beholdt han til sin død i 1910. I 1875 fikk han oppført en villa, kalt «Villa Elvestrøm», i [[Madserud allé]] 3 på [[Frogner (strøk)|Frogner]]. | Daae ble tilsatt ved Universitetet i Christiania som adjuktstipendiat i 1863. Den stillingen hadde han fram til 1869, da han ble universitetsbibliotekar. I 1876 gikk han så videre til et professorat i historie. Dette tok han over etter [[Oluf Rygh]], som hadde gått over til et professorat i arkeologi. I perioden 1872 til 1880 var han samtidig historielærer ved [[Krigsskolen]]. Professoratet beholdt han til sin død i 1910. I 1875 fikk han oppført en villa, kalt «Villa Elvestrøm», i [[Madserud allé]] 3 på [[Frogner (strøk)|Frogner]]. | ||
Som nyutdanna historiker kom Daae på slutten av 1850-åra inn i en krets kjent som «[[Det lærde Holland]]». Den besto av unge akademikere som ikke ønsket å følge det vanlige løpet for en embetskarriere, og inkluderte blant annet [[Henrik Ibsen]]. Navnet er henta fra [[Ludvig Holberg]]s ''Jacob von Tyboe'', og det hevdes at det var Daae som foreslo dette navnet. I 1860-åra hadde medlemmene begynt å etablere seg, og kretsen ble gradvis mer konservativt orientert. De ble stående i skarp motsetning til [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Da Bjørnson i 1870 sto til gjenvalg som formann i [[ | Som nyutdanna historiker kom Daae på slutten av 1850-åra inn i en krets kjent som «[[Det lærde Holland]]». Den besto av unge akademikere som ikke ønsket å følge det vanlige løpet for en embetskarriere, og inkluderte blant annet [[Henrik Ibsen]]. Navnet er henta fra [[Ludvig Holberg]]s ''Jacob von Tyboe'', og det hevdes at det var Daae som foreslo dette navnet. I 1860-åra hadde medlemmene begynt å etablere seg, og kretsen ble gradvis mer konservativt orientert. De ble stående i skarp motsetning til [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Da Bjørnson i 1870 sto til gjenvalg som formann i [[Studentersamfundet]] engasjerte Daae seg for å hindre gjenvalg, blant annet ved å skrive en anonym pamflett med brodd mot Bjørnson. | ||
I 1860-åra ble Daae en av forskerne som la forutsetningene for senere forskning på og forståelse av dansketida. Fra 1867 ble gruppa av historikere som jobba med feltet delt. På den ene siden sto Daae, [[Michael Birkeland]] og [[T.H. Aschehoug]], og på den andre [[Johan Ernst Sars]]. Sistnevnte tolka dansketida i et nasjonalt perspektiv, noe Daae anså for å være en falsk patriotisk oppfatning. Selv så Daae på dansketida som en vekstperiode som hadde vært positivt fra Norge. Landet hadde tatt skrittet fra [[middelalderen]] inn i en ny tid, med en reformert kirke, nye sentralinstitusjoner og samfunnsklasser og nye næringsveier. Han satte blant annet [[Christian IV]] høyt, og bidro i 1880 til å få reist en statue av kongen på [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] i Christiania. Han mente generelt at det danske regimet, og da spesielt [[Huset Oldenburg|oldenburgerne]], hadde en stor del av æren for Norges utvikling. | I 1860-åra ble Daae en av forskerne som la forutsetningene for senere forskning på og forståelse av dansketida. Fra 1867 ble gruppa av historikere som jobba med feltet delt. På den ene siden sto Daae, [[Michael Birkeland]] og [[T.H. Aschehoug]], og på den andre [[Johan Ernst Sars]]. Sistnevnte tolka dansketida i et nasjonalt perspektiv, noe Daae anså for å være en falsk patriotisk oppfatning. Selv så Daae på dansketida som en vekstperiode som hadde vært positivt fra Norge. Landet hadde tatt skrittet fra [[middelalderen]] inn i en ny tid, med en reformert kirke, nye sentralinstitusjoner og samfunnsklasser og nye næringsveier. Han satte blant annet [[Christian IV]] høyt, og bidro i 1880 til å få reist en statue av kongen på [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] i Christiania. Han mente generelt at det danske regimet, og da spesielt [[Huset Oldenburg|oldenburgerne]], hadde en stor del av æren for Norges utvikling. | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
I 1869 var Daae medstifter av [[Den norske historiske forening]] og ''[[Historisk Tidsskrift]]''. Han satt i styret til sin død, og bidro selv med en rekke artikler til tidsskriftet. | I 1869 var Daae medstifter av [[Den norske historiske forening]] og ''[[Historisk Tidsskrift]]''. Han satt i styret til sin død, og bidro selv med en rekke artikler til tidsskriftet. | ||
Ved siden av historieforskningen skrev han fra 1868 til 1904 i ''[[Morgenbladet]]''. Han hadde en skarp tone mot sine motstandere. Kretsen rundt ''Morgenbladet'' og dets redaktør [[Christian Friele]] var dominerende i politikken i hovedstaden i 1870-åra. I det neste tiåret var Daae også en del av kretsen omkring [[Carl Gulbranson]] i [[Novemberforeningen]]. Han tilhørte også en miljø som gikk inn for å gjøre om [[Lagtinget]] til et overhus for embetsstanden, noe som skulle sikre embetsmennenes politiske hegemoni. Han var i 1884 med på å stifte [[Aker Grundlovsforening]], og ble dens første formann. Daae holdt også flere taler på [[Høyre]]s folkemøter. | Ved siden av historieforskningen skrev han fra 1868 til 1904 i ''[[Morgenbladet]]''. Han hadde en skarp tone mot sine motstandere. Kretsen rundt ''Morgenbladet'' og dets redaktør [[Christian Friele]] var dominerende i politikken i hovedstaden i 1870-åra. I det neste tiåret var Daae også en del av kretsen omkring [[Carl August Gulbranson]] i [[Novemberforeningen]]. Han tilhørte også en miljø som gikk inn for å gjøre om [[Lagtinget]] til et overhus for embetsstanden, noe som skulle sikre embetsmennenes politiske hegemoni. Han var i 1884 med på å stifte [[Aker Grundlovsforening]], og ble dens første formann. Daae holdt også flere taler på [[Høyre]]s folkemøter. | ||
Gjennom studiet av klassisk filologi hadde han fått en dyp forkjærlighet for [[latin]], og han var i stand til å holde taler på latin på sparket. Han var også svært glad i [[Ludvig Holberg]]s verker og for den dansk-norske [[humanisme|humanistiske]] tradisjonen. | Gjennom studiet av klassisk filologi hadde han fått en dyp forkjærlighet for [[latin]], og han var i stand til å holde taler på latin på sparket. Han var også svært glad i [[Ludvig Holberg]]s verker og for den dansk-norske [[humanisme|humanistiske]] tradisjonen. | ||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
* [http://bibsys-primo.hosted.exlibrisgroup.com/primo_library/libweb/action/search.do?fn=search&vl%28freeText0%29=Daae%2c+Ludvig+1834-1910&tab=default_tab&mode=Basic&scp.scps=scope%3a%28BIBSYS_ILS%29%2cscope%3a%28SC_OPEN_ACCESS%29%2cprimo_central_multiple_fe&vid=BIBSYS&vl%2867117072UI1%29=all_items&vl%282483219UI0%29=sub Om og av Ludvig Daae] i Bibsys / oria.no | * [http://bibsys-primo.hosted.exlibrisgroup.com/primo_library/libweb/action/search.do?fn=search&vl%28freeText0%29=Daae%2c+Ludvig+1834-1910&tab=default_tab&mode=Basic&scp.scps=scope%3a%28BIBSYS_ILS%29%2cscope%3a%28SC_OPEN_ACCESS%29%2cprimo_central_multiple_fe&vid=BIBSYS&vl%2867117072UI1%29=all_items&vl%282483219UI0%29=sub Om og av Ludvig Daae] i Bibsys / oria.no | ||
*{{hbr1-1|pf01037028012579|Ludvig Daae}} | |||
*[https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_August_Gulbranson Carl August Gulbranson på Wikipedia] | |||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||