Ludvig Madshus: Forskjell mellom sideversjoner
(formannskapsmedlem) |
(lenke til garden Madshus) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Ludvig Madshus]]''' (født 15. september 1887 i [[Vardal]], død 31. mai 1955 i [[Østre Toten]]) var landhandler. I 1910 var han bestyrer for et samvirkelag i [[Søndre Land]], men året etter kjøpte han forretningsgården Kilde på [[Lillo (Østre Toten)|Lillo]] i [[Østre Toten]]. Madshus utvida gården og dreiv både landhandel og pølsemakeri der. Pølsemakeriet ble fra 1936 leid bort til Martin Østby fra Land. | '''[[Ludvig Madshus]]''' (født 15. september 1887 i [[Vardal]], død 31. mai 1955 i [[Østre Toten]]) var landhandler. I 1910 var han bestyrer for et samvirkelag i [[Søndre Land]], men året etter kjøpte han forretningsgården Kilde på [[Lillo (Østre Toten)|Lillo]] i [[Østre Toten]]. Madshus utvida gården og dreiv både landhandel og pølsemakeri der. Pølsemakeriet ble fra 1936 leid bort til Martin Østby fra Land. | ||
Madshus | Madshus vokste opp på [[Madshus (gard)|garden Madshus]] i Vardal i nåværende [[Gjøvik kommune]], som sønn av Johan og Laura Madshus. Broren [[Martin Madshus]] grunnla [[Madshus skifabrikk]]. Ludvig Madshus var var gift med Helga f. Hagen, og de fikk sønnene Johan-Ludvig og Olav. | ||
Kjøpmann Madshus var også en sentral politiker for [[Arbeiderdemokratene]] i Østre Toten. Han kom inn i herredsstyret ved valga i 1916, 1925, 1928 og 1934, og satt i formannskapet i to perioder (fra 1926 til 1931). I 1922 ble han varamann. I Madshus første periode som folkevalgt hadde Arbeiderdemokratene hele åtte representanter, og deres mann, lærer [[Ole Weflen]], var ordfører. I løpet av mellomkrigstida tok imidlertid Arbeiderpartiet mange av velgerne deres, slik at ved 1934-valget ble Madshus og [[Henrik Heiberg]] de eneste «demokratene» i herredsstyret. | Kjøpmann Madshus var også en sentral politiker for [[Arbeiderdemokratene]] i Østre Toten. Han kom inn i herredsstyret ved valga i 1916, 1925, 1928 og 1934, og satt i formannskapet i to perioder (fra 1926 til 1931). I 1922 ble han varamann. I Madshus første periode som folkevalgt hadde Arbeiderdemokratene hele åtte representanter, og deres mann, lærer [[Ole Weflen]], var ordfører. I løpet av mellomkrigstida tok imidlertid Arbeiderpartiet mange av velgerne deres, slik at ved 1934-valget ble Madshus og [[Henrik Heiberg]] de eneste «demokratene» i herredsstyret. | ||
Sideversjonen fra 7. jun. 2013 kl. 08:37
Ludvig Madshus (født 15. september 1887 i Vardal, død 31. mai 1955 i Østre Toten) var landhandler. I 1910 var han bestyrer for et samvirkelag i Søndre Land, men året etter kjøpte han forretningsgården Kilde på Lillo i Østre Toten. Madshus utvida gården og dreiv både landhandel og pølsemakeri der. Pølsemakeriet ble fra 1936 leid bort til Martin Østby fra Land.
Madshus vokste opp på garden Madshus i Vardal i nåværende Gjøvik kommune, som sønn av Johan og Laura Madshus. Broren Martin Madshus grunnla Madshus skifabrikk. Ludvig Madshus var var gift med Helga f. Hagen, og de fikk sønnene Johan-Ludvig og Olav.
Kjøpmann Madshus var også en sentral politiker for Arbeiderdemokratene i Østre Toten. Han kom inn i herredsstyret ved valga i 1916, 1925, 1928 og 1934, og satt i formannskapet i to perioder (fra 1926 til 1931). I 1922 ble han varamann. I Madshus første periode som folkevalgt hadde Arbeiderdemokratene hele åtte representanter, og deres mann, lærer Ole Weflen, var ordfører. I løpet av mellomkrigstida tok imidlertid Arbeiderpartiet mange av velgerne deres, slik at ved 1934-valget ble Madshus og Henrik Heiberg de eneste «demokratene» i herredsstyret.
Kilder og litteratur
- Aftenposten, 2. juni 1955: Dødsannonse
- Folketellinga 1900 for Vardal
- Folketellinga 1910 for Søndre Land
- Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok II (andre utgave), Oslo 1953, s. 48.
- Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater 1902-37
- Tollersrud, Kristian: «Landhandlere og kjøpmenn», i Totens bygdebok III, Gjøvik 1968, s. 620.