Skribenter
95 530
redigeringer
(korr) |
(→Første reise 1848: korr) |
||
Linje 35: | Linje 35: | ||
I tråd med den tids økende interesse for eldre norsk kultur og tradisjoner, ble det også en stigende interesse for folkekultur og herunder folkemusikk. Lindeman ble fra [[1843]] involvert i prestedatteren [[Olea Crøger]]s planlagte utgivelse av norske folkeviser. | I tråd med den tids økende interesse for eldre norsk kultur og tradisjoner, ble det også en stigende interesse for folkekultur og herunder folkemusikk. Lindeman ble fra [[1843]] involvert i prestedatteren [[Olea Crøger]]s planlagte utgivelse av norske folkeviser. | ||
== Første reise 1848 == | === Første reise 1848 === | ||
I [[1848]] søkte han og fikk fra universitetet økonomisk støtte til et reisestipend for å reise rundt i norske fjellbygder for å opptegne folkemelodier. Han gjennomført samme år den første reisen, som var til [[Valdres]]. Han samlet her 86 gamle salmemelodier og 83 verdslige melodier. Disse opptegnelsene forefinnes i ''[[Norges dokumentarv]]''. I sin beretning etter reisen skriver han at hoovedmotivet for ham var å samle inn og synliggjøre «foragtede og miskjendte Psalmetoner» som var blitt fordrevet da man gjennom «misforstaaet Reformationslyst» hadde søkt å påtvinge menighetene nye melodier i stedet for å la folk få synge de toner som var «indsugede ved Modermelken». Han mente imidlertid at den folkelige sangstilen, som han kalte hadde en «uren Intonation, med Gane- og Næse-lyd») var uheldig og uriktig og medførte en nedvurdering og ringeakt som da også rammet det musikalske materiale. | I [[1848]] søkte han og fikk fra universitetet økonomisk støtte til et reisestipend for å reise rundt i norske fjellbygder for å opptegne folkemelodier. Han gjennomført samme år den første reisen, som var til [[Valdres]]. Han samlet her 86 gamle salmemelodier og 83 verdslige melodier. Disse opptegnelsene forefinnes i ''[[Norges dokumentarv]]''. I sin beretning etter reisen skriver han at hoovedmotivet for ham var å samle inn og synliggjøre «foragtede og miskjendte Psalmetoner» som var blitt fordrevet da man gjennom «misforstaaet Reformationslyst» hadde søkt å påtvinge menighetene nye melodier i stedet for å la folk få synge de toner som var «indsugede ved Modermelken». Han mente imidlertid at den folkelige sangstilen, som han kalte hadde en «uren Intonation, med Gane- og Næse-lyd») var uheldig og uriktig og medførte en nedvurdering og ringeakt som da også rammet det musikalske materiale. | ||