Skribenter
95 092
redigeringer
Luftforsvaret: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Tidlige forsøk på sammenslåing
(Lenkeendring) |
|||
| (15 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Luftforsvaret]]''' er den yngste av [[Forsvaret]]s våpengrener. Det har ansvaret for blant annet overvåking og kontroll i norsk luftrom og tilstøtende havområder, luftforsvar av Norge ved et eventuelt angrep, lufttransport av personell, søke- og redningstjeneste i samarbeid med sivile myndigheter. | '''[[Luftforsvaret]]''' er den yngste av [[Forsvaret]]s våpengrener. Det har ansvaret for blant annet overvåking og kontroll i norsk luftrom og tilstøtende havområder, luftforsvar av Norge ved et eventuelt angrep, lufttransport av personell, søke- og redningstjeneste i samarbeid med sivile myndigheter. | ||
Som egen våpengren ble Luftforsvaret oppretta den 10. november 1944, altså under [[andre verdenskrig]]. Men den norske militære flyhistoria går tilbake til 1912, da [[Hærens flyvevesen]] ble | == Historie == | ||
{{utdypende artikkel|Hærens flyvåpen|Marinens flyvåpen}} | |||
Som egen våpengren ble Luftforsvaret oppretta den 10. november 1944, altså under [[andre verdenskrig]]. Men den norske militære flyhistoria går tilbake til 1912, da [[Hærens flyvevesen]] ble opprettet og de første flyaktiviteter innen Marinen til det som i 1916 skulle bli [[Marinens flyvevesen]] ble påbegynt. | |||
===En eller to luftstyrker === | |||
Allerede ved opprettelsen av Marinens flystyrke ble det diskutert hvorvidt disse burde vært samlet i en styrke. Bakgrunnen for at det ble opprettet egne flyvåpen innen de to våpengrenene var at det den gang ble tenkt at flystyrken var en støttefunksjon til henholdsvis land- og sjøoperasjoner, og ikke være en egen operativ, selvstendig styrke som kunne utføre selvstendige flyoperasjoner. Dette var også slik flystyrkene ble organisert i de aller fleste andre land. Høringsrunden forsvarsminister [[Hans Vilhelm Keilhau]] gjennomførte i 1913 viste også at det var en oppfatning om at forskjellen disse imellom bare ville øke inn i fremtiden. | |||
=== Tidlige forsøk på sammenslåing === | |||
I en proposisjon om den luftmilitære styrken i 1916 (St.prp. nr. 84/1916), gikk Forsvardepartementet inn for en felles luftmilitær styrke, men uten å få gjennomslag. Likeens Forsvarskommisjonen av 1920, som la fram sin innstilling i 1923 forslo å organisere virksomheten i en felles luftmilitær organisasjon, men også dette forslaget falt. | |||
{{thumb|Little Norway.jpg|''[[Little Norway]]'' ved Toronto, bak sees baseballstadionet Maple Leaf Stadium fra 1925 og fergen fra Centre Island med flystripen kommer i forkant. I dag er både stadionet og baseanlegget revet og bebygget med leilighetskomplekser, den østlige delen er opparbeidet som ''Little Norway Park'', åpnet i 1986.}} | |||
Det siste forgjeves forslaget om en sammenslåing til en ny forsvarsgren, sideordnet Hæren og Marinen, kom i 1936 fra daværende sjef for [[generalstaben]], [[Otto Ruge]] i sin luftfartsutredning til departementet. Denne gangen var det imidlertid tiden mer moden for dette, men i den spente internasjonale situasjonen ønsket en ikke å gjennomføre såpass radikale endringer. | |||
=== Sammenslåing === | |||
Det første konkrete skrittet mot en faktisk sammenslåing av de to kom først i 1941, da de ble underlagt [[Flyvåpnenes Felleskommando]]. Ved en kongelig resolusjon av 10. november 1944 ble Hærens og Marinens flyvåpen slått sammen til en egen forsvarsgren under ledelse av [[Hjalmar Riiser-Larsen]]. | |||
I 1946 ble [[Luftvernartilleriet]] overført fra [[Hæren]] til Luftforsvaret. Da det i 1953 ble tilbakeført til Hæren, skifta Luftforsvaret navn til ''Det kongelige norske flyvåpen'', eller bare ''Flyvåpenet'' i hverdagsbruk. I 1959 vedtok [[Stortinget]] at Luftvernartilleriet igjen skulle over til Flyvåpenet, og navnet ble da endra tilbake til Luftforsvaret. | I 1946 ble [[Luftvernartilleriet]] overført fra [[Hæren]] til Luftforsvaret. Da det i 1953 ble tilbakeført til Hæren, skifta Luftforsvaret navn til ''Det kongelige norske flyvåpen'', eller bare ''Flyvåpenet'' i hverdagsbruk. I 1959 vedtok [[Stortinget]] at Luftvernartilleriet igjen skulle over til Flyvåpenet, og navnet ble da endra tilbake til Luftforsvaret. | ||
| Linje 70: | Linje 83: | ||
===Kjevik flystasjon=== | ===Kjevik flystasjon=== | ||
[[Kjevik flystasjon]] ved [[Kristiansand]] er nedlagt, og ble videreført som den sivile flyplassen [[Kristiansand lufthavn, Kjevik]]. Luftforsvaret har fortsatt akvititet der i form av [[Luftforsvarets skolesenter Kjevik]], med befalskole, elektronikk- og dataskole, flyteknisk skole, ammunisjonsskole og Luftkrigsskolens tekniske avdeling. | [[Kjevik flystasjon]] ved [[Kristiansand]] er nedlagt, og ble videreført som den sivile flyplassen [[Kristiansand lufthavn, Kjevik]]. Luftforsvaret har fortsatt akvititet der i form av [[Luftforsvarets skolesenter Kjevik]], med [[befalskole]], elektronikk- og dataskole, flyteknisk skole, ammunisjonsskole og Luftkrigsskolens tekniske avdeling. | ||
===Lista flystasjon=== | ===Lista flystasjon=== | ||
| Linje 118: | Linje 131: | ||
Luftforsvaret har i tillegg til sine baser og stasjoner også mindre anlegg for overvåking og varsling: [[Luftforsvarets stasjon Sørreisa]] og [[Luftforsvarets stasjon Mågerø]]. Sistnevnte skal per 2018 nedlegges. Disse stasjonene kontrollerer en rekke radarhoder rundt om i landet. | Luftforsvaret har i tillegg til sine baser og stasjoner også mindre anlegg for overvåking og varsling: [[Luftforsvarets stasjon Sørreisa]] og [[Luftforsvarets stasjon Mågerø]]. Sistnevnte skal per 2018 nedlegges. Disse stasjonene kontrollerer en rekke radarhoder rundt om i landet. | ||
En rekke kontrollstasjoner er tidligere nedlagt: [[Luftforsvarets stasjon Vardø|Vardø]], [[Luftforsvarets stasjon Honningsvåg|Honningsvåg]], [[Luftforsvarets stasjon Kautokeino|Kautokeino]], [[Luftforsvarets stasjon Gråkallen|Gråkallen]], [[Luftforsvarets stasjon Kongsvinger|Kongsvinger]] og | En rekke kontrollstasjoner er tidligere nedlagt: [[Luftforsvarets stasjon Vardø|Vardø]], [[Luftforsvarets stasjon Honningsvåg|Honningsvåg]], [[Luftforsvarets stasjon Kautokeino|Kautokeino]], [[Luftforsvarets stasjon Gråkallen|Gråkallen]], [[Luftforsvarets stasjon Kongsvinger|Kongsvinger]] og [[Luftforsvarets stasjon Linderud|Linderud]]. | ||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
* Fredrik Meyer: ''Hærens og marinens flyvåpen : 1912–1945'', side 25–26, Gyldendal, 1973. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007052400023|side=23}} | |||
* {{WP-lenke|Luftforsvaret|nb}}. | * {{WP-lenke|Luftforsvaret|nb}}. | ||