Luke (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{bm}}
(Lenker)
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 11: Linje 11:
| sted          = [[Skjetten]]
| sted          = [[Skjetten]]
| sokn          =  
| sokn          =  
| kommune      = [[Skedsmo]]
| kommune      = [[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]]
| fylke        = [[Akershus fylke]]
| fylke        = [[Akershus fylke|Akershus]]
| gnr          = 69
| gnr          = 69
| bnr          =  
| bnr          =  
Linje 25: Linje 25:
==Navnet==
==Navnet==
Luke er oppført i [[Biskop Eysteins jordebok]] i 1390-åra med en trolig feilskrevet skriveform for Luku, Lukie. I 1588 er navnet skrevet Luge, og i matrikkelen 1838 kommer k’en inn. Navnet kan bety «den hule hånd» som trolig viser til dialekten eller nyislandsk ''Luka'', og som sannsynligvis er overført til en spesiell situasjon på dette stedet.
Luke er oppført i [[Biskop Eysteins jordebok]] i 1390-åra med en trolig feilskrevet skriveform for Luku, Lukie. I 1588 er navnet skrevet Luge, og i matrikkelen 1838 kommer k’en inn. Navnet kan bety «den hule hånd» som trolig viser til dialekten eller nyislandsk ''Luka'', og som sannsynligvis er overført til en spesiell situasjon på dette stedet.
{{thumb|Lukesaga (Skedsmo).jpg|Lukesaga var i drift fra midt på 1600-tallet.  I nye bygninger var den fremdeles i drift i 1900, men når den ble nedlagt, er usikkert.|Akershusbasen.}}
    
    
==Fra gårdshistorien==
==Fra gårdshistorien==
Bruket nevnes i lensregnskapene 1577, i bygningsskatt-, kveg- og leilendingsmanntallene 1629, i det siste som [[halvgård]]. I matrikkelen 1666 er bruket oppført med to hster, fire storfe, tre ungfe og fem sauer. Det ble sådd ½ tønne blandkorn, 4 ½ tønne havre og 1 setting humle. Til sammenlikning var besetningen i 1865 to hester, ni storfe, seks sauer, og to griser, og utsæden var 3/8 tønne hvete, ½ tønne rug, 1 1/8 tønne bygg, åtte tønner havre, ½ tønne erter og fem tønner poteter.
Bruket nevnes i lensregnskapene 1577, i bygningsskatt-, kveg- og leilendingsmanntallene 1629, i det siste som [[halvgård]]. I matrikkelen 1666 er bruket oppført med to hster, fire storfe, tre ungfe og fem sauer. Det ble sådd ½ tønne blandkorn, 4 ½ tønne havre og 1 setting humle. Til sammenlikning var besetningen i 1865 to hester, ni storfe, seks sauer, og to griser, og utsæden var 3/8 tønne hvete, ½ tønne rug, 1 1/8 tønne bygg, åtte tønner havre, ½ tønne erter og fem tønner poteter.


Fra 1600-tallet foregikk et hyppig bruk- og eierskifte på Luke. I denne sammenhengen vises det til tredje bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 789-798.
Fra 1600-tallet foregikk et hyppig bruk- og eierskifte på Luke. I denne sammenhengen vises det til tredje bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 789-798.


Ifølge stattholderregnskapet 1665 var ei [[Bygdesaga på Luke (Skedsmo)|oppgangssag]] i drift ved [[Lukebekken (Skedsmo)|Lukebekken]], og dette [[Lukesaga (Skedsmo)|sagbruket]] var i drift til 1887. I 1891 ble et nytt sagbruk reist, men hvor lenge det var i drift, er usikkert. Ved den samme bekken lå ei [[Bekkekverna på Luke (Skedsmo)|bekkekvern]].
Ifølge stattholderregnskapet 1665 var ei [[Bygdesaga på Luke (Skedsmo)|oppgangssag]] i drift ved [[Lukebekken (Skedsmo)|Lukebekken]], og dette [[Lukesaga (Skedsmo)|sagbruket]] var i drift til 1887. I 1891 ble et nytt sagbruk reist, men hvor lenge det var i drift, er usikkert. Ved den samme bekken lå ei [[Bekkekverna på Luke (Skedsmo)|bekkekvern]].
Linje 37: Linje 38:
I 1900 var det [[Gårdssmier i Skedsmo|gårdssmie]] på Luke.
I 1900 var det [[Gårdssmier i Skedsmo|gårdssmie]] på Luke.


I 1932 var arealet 150 mål innmark, 282 mål skog, 20 mål beite og to mål hage.
I 1932 var arealet 150 mål innmark, 282 mål skog, 20 mål beite og to mål [[Hagebruk i Skedsmo|hage]].


==Husmannsplass==
==Husmannsplass==
Linje 43: Linje 44:


==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.  
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.  
*[[Rygh, Oluf]]: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt.'' Kristiania 1899. S. 273. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}.
*[[Rygh, Oluf]]: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt.'' Kristiania 1899. S. 273. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}.
{{bm}}


[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skjetten]]
[[Kategori:Skjetten]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Landbruk]]