Luksuslovgivninger: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: {{thumb|Bondekvinne i folkedrakt fra Nordfjord, Sogn og Fjordane - av Johan F. L. Dreier - Norsk Folkemuseum - NF.00580-022.jpg|beskrivelse|fotograf/kilde}} Myndighetene i hele Europa...)
 
Ingen redigeringsforklaring
(3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Bondekvinne i folkedrakt fra Nordfjord, Sogn og Fjordane - av Johan F. L. Dreier - Norsk Folkemuseum - NF.00580-022.jpg|beskrivelse|fotograf/kilde}}
{{thumb|Bondekvinne i folkedrakt fra Nordfjord, Sogn og Fjordane - av Johan F. L. Dreier - Norsk Folkemuseum - NF.00580-022.jpg|Folkedrakt fra Nordfjord|[[Johan F. L. Dreier]]/[[Norsk Folkemuseum]]}}
 
{{toll forbruksvekst}}


Myndighetene i hele Europa var gjennom 1500-, 1600-, og 1700-tallet bekymret over det voksende forbruket blant den brede befolkningen. De forsøkte å begrense forbruket med lovgivning, kalt luksuslovgivninger. Disse tok form av detaljerte forbud, noen helt ned på fargedetaljer på båndene som ulike samfunnsgrupper fikk bruke, eller antall gjester tillat i et norsk bondebryllup, samt antall retter og typer mat.
Myndighetene i hele Europa var gjennom 1500-, 1600-, og 1700-tallet bekymret over det voksende forbruket blant den brede befolkningen. De forsøkte å begrense forbruket med lovgivning, kalt luksuslovgivninger. Disse tok form av detaljerte forbud, noen helt ned på fargedetaljer på båndene som ulike samfunnsgrupper fikk bruke, eller antall gjester tillat i et norsk bondebryllup, samt antall retter og typer mat.
Linje 15: Linje 15:


For Norges del er det likevel klart at man på slutten av 1700-tallet hadde kommet frem til at luksuslovgivninger hadde liten virkning. Den lange norske og danske kystlinjene var vanskelig å overvåke, og smuglingen var likevel stor. Mot slutten av århundret ble den norske handelslovgivningen liberalisert, og fra 1796 kom en ny tollov som i praksis erstattet alle de gamle forbudene med en relativt sett lav innførselstoll.
For Norges del er det likevel klart at man på slutten av 1700-tallet hadde kommet frem til at luksuslovgivninger hadde liten virkning. Den lange norske og danske kystlinjene var vanskelig å overvåke, og smuglingen var likevel stor. Mot slutten av århundret ble den norske handelslovgivningen liberalisert, og fra 1796 kom en ny tollov som i praksis erstattet alle de gamle forbudene med en relativt sett lav innførselstoll.
[[Kategori:Historisk infrastruktur - bakgrunn]]
[[Kategori:Handel]]
[[Kategori:Lover]]
Skribenter
95 108

redigeringer

Navigasjonsmeny