Veiledere, Administratorer
114 950
redigeringer
({{forside|lulesamer}}) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(20 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|11699cr | <onlyinclude>{{thumb|11699cr samisk salmebok.jpg|Eldre samisk salmebok som har blitt brukt blant lulesamane.|Olve Utne}} | ||
'''[[Lulesamisk]]''' (''julevsámegiella'') er eit samisk språk som ligg geografisk og | '''[[Lulesamisk]]''' (''julevsámegiella'') er eit samisk språk som ligg geografisk og språklig mellom [[tornesamisk]] (oftast klassifisert som [[nordsamisk]]) i nordaust og [[pitesamisk]] i sørvest. Språket blir tradisjonelt snakka blant [[lulesamar]] i [[Nord-Salten]] (særlig [[Sørfold kommune|Sørfold]], [[Hamarøy kommune|Hamarøy]] og delar av [[Narvik kommune|Narvik]] kommunar) i [[Nordland fylke]] så vel som i sørlige [[Gällivare kommun|Gällivare]] og i [[Jokkmokks kommun|Jokkmokk]] kommunar i [[Norrbottens län]]. Tysfjord kommune (Divtasvuona suohkan), som utgjer kjerneområdet for lulesamisk språk i Noreg, vart innlemma i [[Sametingets språkforvaltningsområde]] den 1. januar 2006, og lulesamisk og norsk er likestilte språk i kommunen. Ved delinga av Tysfjord kommune 01.01.2020 vart denne statusen overført til nye Hamarøy kommune. </onlyinclude> | ||
[[image:11741cr Arran.jpg|thumb|left| | [[image:11741cr Arran.jpg|thumb|left|Tospråklig skilt ved lulesamisk barnehage i Tysfjord. {{byline|Olve Utne}}]] | ||
== Alfabet == | == Alfabet == | ||
Det moderne lulesamiske alfabetet er, med eldre former i parentes: | Det moderne lulesamiske alfabetet er, med eldre former i parentes: | ||
Linje 12: | Linje 12: | ||
:''ie, oa, uo'' | :''ie, oa, uo'' | ||
Vokalen ''æ''/''ä'' blir | Vokalen ''æ''/''ä'' blir også uttalt som diftong av mange: ''eæ''. Andre uttaler han som ein lang ''æ''-lyd. | ||
Ein del konsonantlydar blir skrivne med to bokstavar: | Ein del konsonantlydar blir skrivne med to bokstavar: | ||
Linje 18: | Linje 18: | ||
:''dj, nj, sj, tj, ts'' | :''dj, nj, sj, tj, ts'' | ||
I tillegg blir desse bokstavane | I tillegg blir desse bokstavane brukt i lånord: | ||
:''Cc, Qq, Xx, Yy, Zz, Øø/Öö'' | :''Cc, Qq, Xx, Yy, Zz, Øø/Öö'' | ||
== Grammatikk == | == Grammatikk == | ||
=== Substantiv === | |||
=== Pronomen === | |||
=== Verb === | |||
=== Talord === | === Talord === | ||
Linje 100: | Linje 106: | ||
|- | |- | ||
|} | |} | ||
== Historie == | |||
=== Skriftspråk === | |||
{{thumb|Larslevilaestadius.jpg|[[Lars Levi Læstadius]] ([[1800]]–[[1861]]) var den første som skreiv bøker på lulesamisk.}} | |||
Det lulesamiske skriftspråket vart etablert av [[Lars Levi Læstadius]] ([[1800]]–[[1861]]) med det religiøse verket ''Hålaitattem Ristagasa ja Satte almatja kaskan'' ('Samtale mellom ein kristen og ein ikkje-truande', 1837 el. 1839). I 1844 gav han ut ''Tåluts suptsasah'', ei bibelhistorie på 259 sider. | |||
== Sjå også == | == Sjå også == | ||
* ''[[Sámásta]]'' | * ''[[Sámásta]]'' | ||
* [[Sáme girjjebussa]] | * [[Sáme girjjebussa]] | ||
== Lenkjer == | |||
* [http://ntec.no/samisk/ Lulesamisk ordboksapp] ved Simon Paulsen | |||
{{forside|lulesamer}} | {{forside|lulesamer}} | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
[[kategori:samiske språk]] | [[kategori:samiske språk]] | ||
[[kategori: | [[kategori:lulesamisk historie og kultur]] | ||
[[Kategori:Tysfjord]] | |||
[[Kategori:Narvik kommune]] | |||
[[kategori:Hamarøy kommune]] | |||
[[kategori:Sørfold kommune]] | |||
[[kategori:Steigen kommune]] | |||
[[kategori:Bodø kommune]] | |||
[[kategori:Fauske kommune]] | |||
[[Kategori:Norrbottens län]] | |||
{{nn}} |