Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
noe tillegg
(→Kilder) |
(noe tillegg) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | |||
{{Infoboks matrikkelgård | {{Infoboks matrikkelgård | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| Linje 6: | Linje 7: | ||
| bildetekst = | | bildetekst = | ||
| altnavn = Lunna, Lunden, Lundofan | | altnavn = Lunna, Lunden, Lundofan | ||
| førstnevnt = | | førstnevnt = 1374 | ||
| sted = | | sted = | ||
| kommune = [[Østre Toten kommune|Østre Toten]] | | kommune = [[Østre Toten kommune|Østre Toten]] | ||
| Linje 16: | Linje 17: | ||
}} | }} | ||
'''[[Lunda (Østre Toten)|Lunda]]''' er en gard i [[Østre Toten kommune]]. Eiendommen har nå (2013) 584 mål dyrka jord, 236 mål skau og 30 mål annet areal. Noe av jorda brukes til beite for charolaiskuene på garden. Lunda, som ligger ca. 2 kilometer nord for kommunesenteret [[Lena]], er en gammal og sentral eiendom, der det blant annet har vært skysstasjon. | '''[[Lunda (Østre Toten)|Lunda]]''' er en gard i [[Østre Toten kommune]]. Eiendommen har nå (2013) 584 mål dyrka jord, 236 mål skau og 30 mål annet areal. Noe av jorda brukes til beite for charolaiskuene på garden. Lunda, som ligger ca. 2 kilometer nord for kommunesenteret [[Lena]], er en gammal og sentral eiendom, der det blant annet har vært gjestgiveri og skysstasjon. | ||
I dokumenter fra 1300-tallet skrives gardsnavnet ''Lundofan'' o.l., som muligens betyr ''ovafor lunden''. Fra 1500-tallet brukes bare den kortere varianten ''Lunden'' i kildene. Tidlig på 1900-tallet begynte imidlertid brukerne på garden å skrive Lunna, som er i tråd med uttalen /lunna/. Skrivemåten ''Lunda'' med d ligger derimot tettere opp mot Lov om stadnamn, da den viser det etymologiske opphavet lund. | I dokumenter fra 1300-tallet skrives gardsnavnet ''Lundofan'' o.l., som muligens betyr ''ovafor lunden''. Fra 1500-tallet brukes bare den kortere varianten ''Lunden'' i kildene. Tidlig på 1900-tallet begynte imidlertid brukerne på garden å skrive Lunna, som er i tråd med uttalen /lunna/. Skrivemåten ''Lunda'' med d ligger derimot tettere opp mot Lov om stadnamn, da den viser det etymologiske opphavet lund. | ||
== Eldre tid == | |||
Storgarden Lunda ble ikke lagt øde etter Svartedauden, og i skattelister og matrikler fra 1600- og 1700-tallet er eiendommen klassifisert som fullgard. I tillegg til arealene i nærheten av husa hadde Lunda sæter i [[Veståsen (Vestre Toten)|Veståsen]], vest for det seinere tettstedet [[Raufoss]]. I 1761 brukte Lunda og nabogarden [[Sokstad (Østre Toten)|Sokstad]] sætra [[Skjærdalen]] sammen. | |||
== Skysstasjon og gjestgiveri == | |||
Ved Lunda møttes flere av hovedvegene over Toten, og derfor var garden i lange tider midtpunktet for skysstrafikken i området. I hvert fall fra 1600-tallet til den nye skyssloven av 1851 var skysskiftet oftest ved Lunda, men også nabogardene Sokstad og Grimstad er nevnt som skysstasjoner. | |||
På flere av skysstasjonene, deriblant Lunda, var det også gjestgiveri. Bøndene her hadde altså privilegier som eneberettiga til å selge øl og brennevin. Flere av naboene brøt imidlertid loven, og solgte både alkohol og tobakk til vegfarende trass i Lundas monopol. Dette førte til flere rettssaker, der bonden på Lunda stevna grannene. I 1752 måtte Anders Verslistuggun og flere andre møte i retten «fordi de fornærmer Gisetgiberen Anders Lunden udi hans næring ved Øl- og Brændevinssahl samt Tobak Handel som de sælger og falholder baade Søn og andre Helligdage.» | |||
== Husmannsplasser == | == Husmannsplasser == | ||