Lunda (Østre Toten)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Lunda
Lunda tunet Wilse.jpg
Lunda i 1925.
Alt. navn: Lunna, Lunden, Lundofan
Først nevnt: 1374
Sokn: Hoff
Kommune: Østre Toten
Fylke: Innlandet
Gnr.: 148
Bnr: 1
Adresse: Nordlivegen 58

Lunda er en gard i Østre Toten kommune. Eiendommen har nå (2013) 584 mål dyrka jord, 236 mål skau og 30 mål annet areal. Noe av jorda brukes til beite for charolaiskuene på garden. Lunda, som ligger ca. 2 kilometer nord for kommunesenteret Lena, er en gammal og sentral eiendom, der det blant annet har vært gjestgiveri og skysstasjon. Lunda er ellers kjent for den store hovedbygningen, som ligger med langsida mot Nordlivegen. På garden er det også gravhauger. Stedet har sia 1870 vært i familien Rogneruds eie, og nåværende bruker, Hans Rognerud, er femte generasjon her.

I dokumenter fra 1300-tallet skrives gardsnavnet Lundofan o.l., som muligens betyr ovafor lunden. Fra 1500-tallet brukes bare den kortere varianten Lunden i kildene. Tidlig på 1900-tallet begynte imidlertid brukerne på garden å skrive Lunna, som er i tråd med uttalen /lu´nna/. Skrivemåten Lunda med d ligger derimot tettere opp mot Lov om stadnamn, da den viser det etymologiske opphavet lund.

Eldre tid

Storgarden Lunda ble ikke lagt øde etter Svartedauden, og i skattelister og matrikler fra 1600- og 1700-tallet er eiendommen klassifisert som fullgard. I tillegg til arealene i nærheten av husa hadde Lunda sæter i Veståsen, vest for det seinere tettstedet Raufoss. I 1761 brukte Lunda og nabogarden Sokstad sætra Skjærdalen sammen.

Skysstasjon og gjestgiveri

Ved Lunda møttes flere av hovedvegene over Toten, og derfor var garden i lange tider midtpunktet for skysstrafikken i området. I hvert fall fra 1600-tallet til den nye skyssloven av 1851 var skysskiftet oftest ved Lunda, men også nabogardene Sokstad og Grimstad er nevnt som skysstasjoner.

På flere av skysstasjonene, deriblant Lunda, var det også gjestgiveri. Bøndene her hadde altså privilegier som eneberettiga til å selge øl og brennevin. Flere av naboene brøt imidlertid loven, og solgte både alkohol og tobakk til vegfarende trass i Lundas monopol. Dette førte til flere rettssaker, der bonden på Lunda stevna grannene. I 1752 måtte Anders Verslistuggun og flere andre møte i retten «fordi de fornærmer Giestgiberen Anders Lunden udi hans næring ved Øl- og Brændevinssahl samt Tobak Handel som de sælger og falholder baade Søn og andre Helligdage.»

I skysstasjonens tid gikk Nordlivegen tvers over gardstunet, men ble flytta vest for hovedbygningen i 1934. Her går vegen fortsatt.

Husmannsvesen og mjølkeproduksjon

Den svært lange hovedbygningen på Lunda. Huset fikk den nåværende utforminga si etter at Hans Rognerud bygde om og på i 1919.
Foto: Anders Beer Wilse (1925)

Midt på 1800-tallet nådde husmannsvesenet sitt høgdepunkt, ikke minst på Østre Toten, der de største gardene hadde mange plasser. Under Lunda hørte i 1865 husmannsplassene Høgda (to stuer), Petershagen, Smedsrud, Olsby og Kallykkja. I 1900-tellinga er også innerstplassen Snikkerstuggua med. Flere av disse plassene ble seinere sjølstendig småbruk.

Arbeidskrafta på plassene kom i tillegg til tjenestefolka som bodde på garden. I 1900 hadde forpakteren Bernhard Rognerud budeie, to kokker, barnejente og gardskar. Dessuten bodde det ei 14 år gammal legdjente på Lunda, som var «Behjelpelig ved Kreaturstel».

Bernhard Rognerud var sønn av Hans E. Rognerud, som opprinnelig kom fra Nes i Ådal. Hans E. Rognerud kjøpte Lunda i 1870. I Rognerud-familiens tid ble Lunda drevet opp til et mønsterbruk, som blant annet var kjent for mjølkeproduksjonen sin. Midt på 1950-tallet hadde Hans Rognerud (1886-1972), barnebarnet til Hans E., 40 mjølkekuer, en av de største besetningene på Toten. Hans Rognerud var også tidlig ute med traktor (1931), og han bygde på både drifts- og hovedbygningen.

Charolais

Erling Rognerud (1922-97) importerte de første charolaiskuene fra Frankrike i 1969. Denne hvite rasen er avla gjennom flere hundre år for å produsere kjøtt. Rognerud satsa etter hvert bare på kjøttproduksjon, og leverte mjølkekua i 1981.

Sønnen Hans Rognerud (født 1952) tok over garden i 1989, og han har fortsatt med charolaiskuer. Om våren har besetningen på Lunda maksimal størrelse med 140-150 dyr. Blant disse er det stort antall ammekuer som sørger for ca. 50 kalvefødsler i året. Rundt halvparten av disse er oksekalver. Til bladet Dagligvarehandelen uttalte Hans Rognerud i 2003 at «Hos meg lever oksene til de er 16-18 måneder gamle. Ved slakting veier de gjerne 750 kilo. Av dette er 350-400 kilo ren slaktevekt».

Eiere (i nyere tid)

Hans Rognerud (1886-1972). Han var en av de toneangivende Toten-bøndene i mellomkrigstida. Under andre verdenskrig satt han som ordfører i Østre Toten, utnevnt av NS-myndighetene.

Kilder

Galleri