Lungegården
Lungegården var en herregård og setegård i Bergen, etablert av riksråd Vincens Lunge på grunnlag av Nonneseter kloster med tilhærende eiendommer som ble overdratt til ham ved sekulariseringen i 1528. Lunge fikk eiendommene som vederlag for å gi fra seg stillingene som høvedsmann på Bergenhus og stattholder i det nordenfjelske Norge, og denne gaven som utgjorde tilsammen 272 gårder og gårdparter fra Sunnhordland til Nordfjord, er trolig den største som noen norsk konge har gitt til en privatperson.
Gården lå ved som lå ved nordenden av Store Lungegårdsvannden, området som tidligere Alrekstadvågen. Klosteranlegget ble befestet og ombygget til privatbolig, delvis ved ved bruk av stein fra den nedrevne Apostelkirken.
Utvikling
Mot slutten av 1500-tallet ble flere av de gamle klosterbygningene revet.
Kjøpmann Abraham Henriksen Wessel (død 1732), sjøhelten Tordenskjolds farbror, eide Lungegården fra 1724. I Wessels tid som eier ble restene av klosterkirken revet, unntatt en tårnfot som nå er Minnehallen, og et kapell (Nonneseter kapell) som en tid var døvekirke. Også huset som Lunge fått bygget på klosterkirkens grunn ble revet, og Wessel oppførte her i årene 1724–1725 sin nye privatbolig, et anlegg med to fløyer forbundet av en lav midtbygning med buet ark over inngangspartiet, omgitt av klosterruiner og en omfangsrik hage.
Utover på 1800-tallet hadde hovedbygningen ulike funksjoner, både utleid til foreninger og som skolebygning for Bergens tekniske skole 1875–76. Etter en brann i 1891 ble bygningen revet.