Lykkens prøve (Trondheim): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(→Skole) |
||
Linje 11: | Linje 11: | ||
Konstituerende møte i Strinda [[formannskap]] ble holdt på Lykkens prøve 8. november 1837. | Konstituerende møte i Strinda [[formannskap]] ble holdt på Lykkens prøve 8. november 1837. | ||
== Kilde: == | == Kilde: == |
Sideversjonen fra 9. feb. 2021 kl. 20:02
Lykkens prøve, gnr.9/32, lå på Lademoen i det gamle Strinda og var en parsell under Rønningen gård. Det var en stor eiendom på 60 mål. Hovedbruket lå i nærheten av Frostaveien like sør for Innherredsvegen.
Lykkens prøve ble først kalt Scharffenbergplassen etter oberst Herman Nicolai Scharffenberg som fikk bygselsbrev av landrådinne Rantzow i 1807. Han eide husene og drev stedet.
Lensmann Ole A. Vold fikk skjøte på Annalyst under Lykkens Prøve i 1813. Hans enke Ingeborg Anna satt på eiendommen frem til 1837.
Pastor H. A. Angell (se under) kjøpte eiendommen i 1838.
Skole
I 1819 ble gården den første fastskolen i Strinda kommune. Det året hadde visepastor til Strinda, Henrik August Angell, sendt et forslag til Stiftsdireksjonen om at gården burde kjøpes til fast skole. Den hadde to egnede bygninger i to etasjer og omtrent tre mål jord. Det ene huset hadde kjøkken og to rom med ovn i første etasje og to rom uten ovn i andre etasje. Det andre huset hadde kjøkken og ett rom nede og et stort loft ovenpå. Forslaget ble vedtatt. Av kjøpesummen hadde menigheten samlet inn 130 daler. Fastskolen hadde i 1838 130 elever, bare to år senere hadde elevtallet passert 200. I årene 1825 - 1839 ble det også drevet kommunal yrkesskole på Lykkens prøve. Det ble etter hvert uholdbart å greie seg med de to små bygningene, som også var blitt nedslitt etter mange års bruk.
Konstituerende møte i Strinda formannskap ble holdt på Lykkens prøve 8. november 1837.
Kilde:
Per Øverland (red.) Historieglimt fra Lade og Lademoen. Første samling
WikiStrinda