Lykkens prøve (Trondheim): Forskjell mellom sideversjoner

m
Lenke og rettet feilskriving
Ingen redigeringsforklaring
m (Lenke og rettet feilskriving)
Linje 8: Linje 8:
Konstituerende møte i Strinda [[formannskap]] ble holdt på Lykkens prøve 8. november 1837.
Konstituerende møte i Strinda [[formannskap]] ble holdt på Lykkens prøve 8. november 1837.


I 1839 kjøpte sogneprest til Strinda, Henrik August Angell, Lykkens prøve. Han opprettet en ny fastskole på gården. Skolen ble i 1841 flyttet til Eliplass.
I 1839 kjøpte sogneprest til Strinda, Henrik August Angell, Lykkens prøve. Han opprettet en ny fastskole på gården. Skolen ble i 1841 flyttet til [[Eliplass]].
Sogneprest Angell foreslo at Strinda kommune skulle kjøpe Lykkens prøve for å begynne en høyere skole der, men forslaget ble nedstemt.  
Sogneprest Angell foreslo at Strinda kommune skulle kjøpe Lykkens prøve for å begynne en høyere skole der, men forslaget ble nedstemt.  


I 1859 ble Lykkens prøve kjøpt av Nils Chr. Ebbesen som drev et stort bevertningssted der i noen år. Ved folketellingen i 1865 bodde det 14 personer på gården, som hadde to beboelseshus, Lykkens Prøve og Annalyst. I hovedhuset bodde Arnt Pedersen Fosnæs med kone og fem ugifte barn. Den andre familien var tidligere sogneprest i [[Grytten kommune|Grytten]] i [[Romsdal]], Nils Arnoldus Carlsen med sin familie. Det var hus hustru, fru Anna Margrete, født Hornemann, og deres fem ugifte barn og en tjenestepike fra Romsdal, 27 år gammel.
I 1859 ble Lykkens prøve kjøpt av Nils Chr. Ebbesen som drev et stort bevertningssted der i noen år. Ved folketellingen i 1865 bodde det 14 personer på gården, som hadde to beboelseshus, Lykkens Prøve og Annalyst. I hovedhuset bodde Arnt Pedersen Fosnæs med kone og fem ugifte barn. Den andre familien var tidligere sogneprest i [[Grytten kommune|Grytten]] i [[Romsdal]], Nils Arnoldus Carlsen og hans familie, hans hustru, fru Anna Margrete, født Hornemann, og deres fem ugifte barn og en tjenestepike fra Romsdal, 27 år gammel.


Fra 1874 ble arealet utparsellert, og Strinda kommune kjøpte i 1889 16 dekar grunn "til tomt for kirke og arbeiderboliger".
Fra 1874 ble arealet utparsellert, og Strinda kommune kjøpte i 1889 16 dekar grunn "til tomt for kirke og arbeiderboliger".
Skribenter
1 299

redigeringer