Lysaker (Bærum): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 7: Linje 7:
Veien mellom [[Kristiania]] og [[Kongsberg]] («Drammensveien») ble kjørbar i 1630-årene, i bro over Lysakerelva. Det utviklet seg derfor kroer og gjestgiveri på Sollerud og Lysaker allerede fra slutten av 1600-tallet.  
Veien mellom [[Kristiania]] og [[Kongsberg]] («Drammensveien») ble kjørbar i 1630-årene, i bro over Lysakerelva. Det utviklet seg derfor kroer og gjestgiveri på Sollerud og Lysaker allerede fra slutten av 1600-tallet.  


Drammensvei kom 1859. [[Lysaker stasjon|Jernbanestasjon på Lysaker]] fra åpningen av [[Drammenbanen]] i 1872. Jordbruket ble avviklet 1896 og området utparsellert. En rekke fremstående personligheter innen norsk kunst flyttet til villaer på Lagåsen fra omkring 1890 og dannet «[[Lysakerkretsen]]». Lysaker skole etablert på [[Myra (Østre Bærum)|Myraplassen]] i 1862. Lysaker fikk senterdannelse rett etter 1900 med kolonial, postkontor, apotek, lege og et variert forretningstilbud. Som tettsted med butikker forsvant det gamle Lysaker sentrum inkludert gården og kroa samt butikken og blokkene på Tjernsmyr (Lysakermyra) under den nye Drammensveien ([[E18]]) i 1980 – Lysakerlokket. [[Alexandragården]] i [[Arnstein Arnebergs vei (Bærum)|Arnstein Arnebergsvei]] 30, bygget i 1961 på sørsiden av Drammensveien, står fortsatt.
[[Drammensveien]] kom i 1859. [[Lysaker stasjon|Jernbanestasjon på Lysaker]] fra åpningen av [[Drammenbanen]] i 1872. Jordbruket ble avviklet 1896 og området utparsellert. En rekke fremstående personligheter innen norsk kunst flyttet til villaer på Lagåsen fra omkring 1890 og dannet «[[Lysakerkretsen]]». Lysaker skole etablert på [[Myra (Østre Bærum)|Myraplassen]] i 1862. Lysaker fikk senterdannelse rett etter 1900 med kolonial, postkontor, apotek, lege og et variert forretningstilbud. Gjestgiveriet fra 1780, lå like ved Lysaker bro på sørsiden av [[Drammensveien (Bærum)|Drammensveien]], og veiutvidelser førte til at gjestgiveriet ble revet i 1980 og satt opp igjen på [[Norsk vegmuseum]] ved Hunderfossen nord for [[Lillehammer]].
 
Som tettsted med butikker forsvant det gamle Lysaker sentrum inkludert gården og kroa samt butikken og blokkene på Tjernsmyr (Lysakermyra) under den nye Drammensveien ([[E18]]) i 1980 – Lysakerlokket. [[Alexandragården]] i [[Arnstein Arnebergs vei (Bærum)|Arnstein Arnebergsvei]] 30, bygget i 1961 på sørsiden av Drammensveien, står fortsatt.
{{thumb|Lysaker gamle gjestgiveri, Akershus - Riksantikvaren-T049 01 0001.jpg|Lysaker gamle gjestgiveri.|Edvin Bauthler}}
{{thumb|Lysaker gamle gjestgiveri, Akershus - Riksantikvaren-T049 01 0001.jpg|Lysaker gamle gjestgiveri.|Edvin Bauthler}}
{{thumb|Lysakerelva.jpg|Nedre del av [[Lysakerelva]] med [[Lysaker Kemiske Fabrik]]|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1925}}
{{thumb|Lysakerelva.jpg|Nedre del av [[Lysakerelva]] med [[Lysaker Kemiske Fabrik]]|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1925}}
Skribenter
95 603

redigeringer