Skribenter
94 698
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Historie == | == Historie == | ||
Gården hørte i [[middelalderen]] under [[Hovedøya kloster]], senere under [[Akershus len]]. Eiere på 1600-tallet var fremtredende personer som rådmann Jakob Hansen, sorenskriver [[Morten Lauritzen (rådmann)|Morten Lauritzen]], stattholder [[Kristoffer Urne]] og assessor [[Knud Frantzen]]. Lysaker var ingen stor gård, og størst verdi hadde fallrettighetene i [[Lysakerelva]]. To husmenn er oppført i 1771, én i 1806. Blant plassene under Lysaker var ''Solli'', som har gitt navn til veiene [[Solliveien (Bærum)|Solliveien]] og [[Sollisvingen (Bærum)|Sollisvingen]] i området. Plassen har dagens adresse Sollisvingen 4. | Gården ble ryddet i [[yngre jernalder]] og hørte i [[middelalderen]] under [[Hovedøya kloster]], senere under [[Akershus len]]. Eiere på 1600-tallet var fremtredende personer som rådmann Jakob Hansen, sorenskriver [[Morten Lauritzen (rådmann)|Morten Lauritzen]], stattholder [[Kristoffer Urne]] og assessor [[Knud Frantzen]]. Lysaker var ingen stor gård, og størst verdi hadde fallrettighetene i [[Lysakerelva]]. To husmenn er oppført i 1771, én i 1806. Blant plassene under Lysaker var ''Solli'', som har gitt navn til veiene [[Solliveien (Bærum)|Solliveien]] og [[Sollisvingen (Bærum)|Sollisvingen]] i området. Plassen har dagens adresse Sollisvingen 4. | ||
I 1826 ble Lysaker matrikulert med 160 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe og 10 sauer. Gårdens hus lå på området til dagens [[Lysaker stasjon]] og ble revet da jernbanen kom i 1870-årene. Fra da av og senere er hele gårdens eiendom utlagt til boliger, forretningsbygg, fabrikk- og kaianlegg m.m. | I 1826 ble Lysaker matrikulert med 160 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe og 10 sauer. Gårdens hus lå på området til dagens [[Lysaker stasjon]] og ble revet da jernbanen kom i 1870-årene. Fra da av og senere er hele gårdens eiendom utlagt til boliger, forretningsbygg, fabrikk- og kaianlegg m.m. | ||
Våren 1716, under [[Store nordiske krig]], ble Lysaker gjestgiveri satt fyr på av [[Karl XII av Sverige|Karl XIIs]] karolinere under tilbaketrekningen fra Asker og Bærum. Den dansk-norske fregatten «Vindhunden» skjøt fra [[Lysakerfjorden]] mot de svenske styrkene da de skulle over broen. De svenske tapene skal ha vært rundt tretti mann. Et nytt gjestgiveri, oppført i 1780, lå like ved Lysaker bro på sørsiden av [[Drammensveien (Bærum)|Drammensveien]]. Veiutvidelser førte til at gjestgiveriet ble revet i 1980 og satt opp igjen på Vegmuseet ved Hunderfossen nord for [[Lillehammer]]. [[Lysaker sag]] og [[Lysaker mølle]] lå ved den nederste fossen i Lysakerelva, kalt både Sag- og Møllefossen. Deler av Lysaker ble utlagt til ekserserplass i 1774. | Våren 1716, under [[Store nordiske krig]], ble Lysaker gjestgiveri satt fyr på av [[Karl XII av Sverige|Karl XIIs]] karolinere under tilbaketrekningen fra Asker og Bærum. Den dansk-norske fregatten «Vindhunden» skjøt fra [[Lysakerfjorden]] mot de svenske styrkene da de skulle over broen. De svenske tapene skal ha vært rundt tretti mann. Et nytt gjestgiveri, oppført i 1780, lå like ved Lysaker bro på sørsiden av [[Drammensveien (Bærum)|Drammensveien]]. Veiutvidelser førte til at gjestgiveriet ble revet i 1980 og satt opp igjen på Vegmuseet ved Hunderfossen nord for [[Lillehammer]]. [[Lysaker sag]] og [[Lysaker mølle]] lå ved den nederste fossen i Lysakerelva, kalt både Sag- og Møllefossen. Deler av Lysaker ble utlagt til ekserserplass i 1774. | ||
== Kilder == | |||
*{{Bærum historie}} | |||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
{{Artikkelkoord|59.913429|N|10.636225|Ø}} | {{Artikkelkoord|59.913429|N|10.636225|Ø}} | ||