Lysaker (gård i Bærum): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 4: | Linje 4: | ||
== Historie == | == Historie == | ||
Gården ble ryddet i [[yngre jernalder]] og hørte i [[middelalderen]] under [[Hovedøya kloster]], senere under [[Akershus len]]. Eiere på 1600-tallet var fremtredende personer som rådmann Jakob Hansen, sorenskriver [[Morten Lauritzen ( | Gården ble ryddet i [[yngre jernalder]] og hørte i [[middelalderen]] under [[Hovedøya kloster]], senere under [[Akershus len]]. Eiere på 1600-tallet var fremtredende personer som rådmann Jakob Hansen, sorenskriver [[Morten Lauritzen (d. 1665)|Morten Lauritzen]], stattholder [[Kristoffer Urne]] og assessor [[Knud Frantzen]]. Lysaker var ingen stor gård, og størst verdi hadde fallrettighetene i [[Lysakerelva]]. To husmenn er oppført i 1771, én i 1806. Blant plassene under Lysaker var ''Solli'', som har gitt navn til veiene [[Solliveien (Bærum)|Solliveien]] og [[Sollisvingen (Bærum)|Sollisvingen]] i området. Plassen har dagens adresse Sollisvingen 4. | ||
I 1826 ble Lysaker matrikulert med 160 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe og 10 sauer. Gårdens hus lå på området til dagens [[Lysaker stasjon]] og ble revet da jernbanen kom i 1870-årene. Fra da av og senere er hele gårdens eiendom utlagt til boliger, forretningsbygg, fabrikk- og kaianlegg m.m. | I 1826 ble Lysaker matrikulert med 160 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe og 10 sauer. Gårdens hus lå på området til dagens [[Lysaker stasjon]] og ble revet da jernbanen kom i 1870-årene. Fra da av og senere er hele gårdens eiendom utlagt til boliger, forretningsbygg, fabrikk- og kaianlegg m.m. |