Lysaker (gård i Bærum): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Lysaker, Akershus - Riksantikvaren-T049 01 0213.jpg|Lysaker i 1918|[[Riksantikvaren]]/[[Karl Edvin Bauthler]]}}
{{thumb|Lysaker gamle gjestgiveri, Akershus - Riksantikvaren-T049 01 0001.jpg|Lysaker gamle gjestgiveri|[[Riksantikvaren]]/[[Karl Edvin Bauthler]]}}
'''[[Lysaker (gård i Bærum)|Lysaker]]''' er en tidligere [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]], med gårdsnummer 40. Gården lå ved Lysaker bro. I 1578 ble navnet skrevet ''Liuszagger'', den lyse åker.  
'''[[Lysaker (gård i Bærum)|Lysaker]]''' er en tidligere [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]], med gårdsnummer 40. Gården lå ved Lysaker bro. I 1578 ble navnet skrevet ''Liuszagger'', den lyse åker.  


Linje 6: Linje 8:
I 1826 ble Lysaker matrikulert med 160 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe og 10 sauer. Gårdens hus lå på området til dagens [[Lysaker stasjon]] og ble revet da jernbanen kom i 1870-årene. Fra da av og senere er hele gårdens eiendom utlagt til boliger, forretningsbygg, fabrikk- og kaianlegg m.m.
I 1826 ble Lysaker matrikulert med 160 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe og 10 sauer. Gårdens hus lå på området til dagens [[Lysaker stasjon]] og ble revet da jernbanen kom i 1870-årene. Fra da av og senere er hele gårdens eiendom utlagt til boliger, forretningsbygg, fabrikk- og kaianlegg m.m.


Våren 1716, under [[Store nordiske krig]], ble Lysaker gjestgiveri satt fyr på av [[]Karl XII av Sverige|Karl XIIs]] karolinere under tilbaketrekningen fra Asker og Bærum. Den dansk-norske fregatten «Vindhunden» skjøt fra [[Lysakerfjorden]] mot de svenske styrkene da de skulle over broen. De svenske tapene skal ha vært rundt tretti mann. Et nytt gjestgiveri, oppført i 1780, lå like ved Lysaker bro på sørsiden av [[Drammensveien (Bærum)|Drammensveien]]. Veiutvidelser førte til at gjestgiveriet ble revet i 1980 og satt opp igjen på Vegmuseet ved Hunderfossen nord for [[Lillehammer]]. [[Lysaker sag]] og [[Lysaker mølle]] lå ved den nederste fossen i Lysakerelva, kalt både Sag- og Møllefossen. Deler av Lysaker ble utlagt til ekserserplass i 1774.
Våren 1716, under [[Store nordiske krig]], ble Lysaker gjestgiveri satt fyr på av [[Karl XII av Sverige|Karl XIIs]] karolinere under tilbaketrekningen fra Asker og Bærum. Den dansk-norske fregatten «Vindhunden» skjøt fra [[Lysakerfjorden]] mot de svenske styrkene da de skulle over broen. De svenske tapene skal ha vært rundt tretti mann. Et nytt gjestgiveri, oppført i 1780, lå like ved Lysaker bro på sørsiden av [[Drammensveien (Bærum)|Drammensveien]]. Veiutvidelser førte til at gjestgiveriet ble revet i 1980 og satt opp igjen på Vegmuseet ved Hunderfossen nord for [[Lillehammer]]. [[Lysaker sag]] og [[Lysaker mølle]] lå ved den nederste fossen i Lysakerelva, kalt både Sag- og Møllefossen. Deler av Lysaker ble utlagt til ekserserplass i 1774.
{{AB-leksikon}}
{{AB-leksikon}}
{{Artikkelkoord|59.913429|N|10.636225|Ø}}
{{Artikkelkoord|59.913429|N|10.636225|Ø}}
Skribenter
95 453

redigeringer