Skribenter
95 108
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Lysakerelva.jpg|Nedre del av [[Lysakerelva]] med Lysaker Kemiske Fabrik|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1925}} | {{thumb|Lysakerelva.jpg|Nedre del av [[Lysakerelva]] med Lysaker Kemiske Fabrik|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1925}} | ||
{{thumb|903 Fra Lysaker - no-nb digifoto 20150818 00246 bldsa PK22439.jpg|Nedre del av Lysakerelva med jernbanebrua ogg med båthavn og Lysaker Kemiske Fabrik i bakgrunnen.|Ukjent|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|903 Fra Lysaker - no-nb digifoto 20150818 00246 bldsa PK22439.jpg|Nedre del av Lysakerelva med jernbanebrua ogg med båthavn og Lysaker Kemiske Fabrik i bakgrunnen.|Ukjent|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
'''[[Lysaker Kemiske Fabrik]]''' er en tidligere industribedrift som hadde adresse [[Lilleakerveien]] 2 og lå ved munningen av [[Lysakerelva]] på østbredden i [[Aker herred]]. Den ble etablert i [[1859]] som en av Norges eldste kjemiske fabrikker, gjennom et interessentselskap med navnet '''Lysaker Beenmølle og Svovelsyrefabrik''', og som skiftet navn til til ''Lysaker Kemiske Fabrik'' i 1861 og omgjort til et aksjeselskap i 1864 med advokat [[Henrik Homan]], bankier [[Thomas Heftye]] og brukseier [[Johan Brandt]] i selskapets første styre («direksjon»). | '''[[Lysaker Kemiske Fabrik]]''' er en tidligere industribedrift som hadde adresse [[Lilleakerveien]] 2 og lå ved munningen av [[Lysakerelva]] på østbredden i [[Aker herred]]. Den ble etablert i [[1859]] som en av Norges eldste kjemiske fabrikker, gjennom et interessentselskap fra året før med navnet '''Lysaker Beenmølle og Svovelsyrefabrik''', og som skiftet navn til til ''Lysaker Kemiske Fabrik'' i 1861 og omgjort til et aksjeselskap i 1864 med advokat [[Henrik Homan]], bankier [[Thomas Heftye]] og brukseier [[Johan Brandt]] i selskapets første styre («direksjon»). | ||
Det første anlegget bestod av en svovelsyreavdeling med en gjødningfabrikk for fremstilling av fosforsyre- og kvelstoffgjødning. Etter en brann i [[1873]] ble anlegget utvidet til også å produsere saltsyre og aluminiumssulfat. En stor del av produksjonen av salpetersyre og svovelsyre gikk til fremstilling av sprengstoff. Fabrikken eide dammen i elven og den nedre fossen. | Det første anlegget bestod av en svovelsyreavdeling med en gjødningfabrikk for fremstilling av fosforsyre- og kvelstoffgjødning. Etter en brann i [[1873]] ble anlegget utvidet til også å produsere saltsyre og aluminiumssulfat. En stor del av produksjonen av salpetersyre og svovelsyre gikk til fremstilling av sprengstoff. Fabrikken eide dammen i elven og den nedre fossen. |