Lysaker Kemiske Fabrik: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 7: Linje 7:
I årene mellom 1879 og 1885 varierte antall sysselsatte mellom 24 og 30 arbeidere og funksjonærer, mens det utover på 1890-tallet var mellom 30 og 32.
I årene mellom 1879 og 1885 varierte antall sysselsatte mellom 24 og 30 arbeidere og funksjonærer, mens det utover på 1890-tallet var mellom 30 og 32.


I [[1890]] ble det bygget en ny avdeling for produksjon av superforfat, og bedriften bygget senere et eget elektisitetsverk ved fossen og en taubane for utskipning ved utløpet av Lysakerelva, da det hørte til bedriften losse- og lasterettigheter i munningen av Lysakerelven. I begynnelsen gikk det meste av trasporten med lektere. I [[1916]] fikk fabrikken en taubane til egen kai, Senere kom det et sidespor med tilknytning til [[Lysaker stasjon]] og inn på fabrikktomten.
I [[1890]] ble det bygget en ny avdeling for produksjon av superforfat, og bedriften bygget senere et eget elektisitetsverk ved fossen og en taubane for utskipning ved utløpet av Lysakerelva, da det hørte til bedriften losse- og lasterettigheter i munningen av Lysakerelven. I begynnelsen gikk det meste av trasporten med lektere. I [[1916]] fikk fabrikken en taubane til egen kai, først i 1927 kom det et sidespor over tomten hvor Lysaker sag tidligere hadde ligget, med tilknytning til [[Lysaker stasjon]] og inn på fabrikktomten.


Bedriften drev en periode også egne svovelkisgruver på [[Ytterøy]] i [[Trøndelag]] og i [[Ølve]] ved [[Hardangerfjorden]], og selvforsynt med svovelkis.
Bedriften drev en periode også egne svovelkisgruver på [[Ytterøy]] i [[Trøndelag]] og i [[Ølve]] ved [[Hardangerfjorden]], og selvforsynt med svovelkis.
Skribenter
95 163

redigeringer