Skribenter
95 092
redigeringer
Lysaker Kemiske Fabrik: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (5 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Lysaker Kemiske Fabrik]]''' er en tidligere industribedrift som hadde adresse [[Lilleakerveien]] 2 og lå ved munningen av [[Lysakerelva]] på østbredden i [[Aker herred]]. Den ble etablert i [[1859]] som en av Norges eldste kjemiske fabrikker, gjennom et interessentselskap fra året før med navnet '''Lysaker Beenmølle og Svovelsyrefabrik''', og som skiftet navn til til ''Lysaker Kemiske Fabrik'' i 1861 og omgjort til et aksjeselskap i 1864 med advokat [[Henrik Homan]], bankier [[Thomas Heftye]] og brukseier [[Johan Brandt]] i selskapets første styre («direksjon»). | '''[[Lysaker Kemiske Fabrik]]''' er en tidligere industribedrift som hadde adresse [[Lilleakerveien]] 2 og lå ved munningen av [[Lysakerelva]] på østbredden i [[Aker herred]]. Den ble etablert i [[1859]] som en av Norges eldste kjemiske fabrikker, gjennom et interessentselskap fra året før med navnet '''Lysaker Beenmølle og Svovelsyrefabrik''', og som skiftet navn til til ''Lysaker Kemiske Fabrik'' i 1861 og omgjort til et aksjeselskap i 1864 med advokat [[Henrik Homan]], bankier [[Thomas Heftye]] og brukseier [[Johan Brandt]] i selskapets første styre («direksjon»). | ||
Det første anlegget bestod av en svovelsyreavdeling med en gjødningfabrikk for fremstilling av fosforsyre- og kvelstoffgjødning. Etter en brann i [[1873]] ble anlegget utvidet til også å produsere saltsyre og aluminiumssulfat. En stor del av produksjonen av salpetersyre og svovelsyre gikk til fremstilling av sprengstoff. | Det første anlegget bestod av en svovelsyreavdeling med en gjødningfabrikk for fremstilling av fosforsyre- og kvelstoffgjødning. Etter en brann i [[1873]] ble anlegget utvidet til også å produsere saltsyre og aluminiumssulfat. En stor del av produksjonen av salpetersyre og svovelsyre gikk til fremstilling av sprengstoff. Råstoff var hovedsakelig apatitt fra [[Ødegården Verk]] i [[Bamble kommune|Bamble]]. Fabrikken eide dammen i elven og den nedre fossen. | ||
I årene mellom 1879 og 1885 varierte antall sysselsatte mellom 24 og 30 arbeidere og funksjonærer, mens det utover på 1890-tallet var mellom 30 og 32. | I årene mellom 1879 og 1885 varierte antall sysselsatte mellom 24 og 30 arbeidere og funksjonærer, mens det utover på 1890-tallet var mellom 30 og 32. | ||
I [[1890]] ble det bygget en ny avdeling for produksjon av superforfat, og bedriften bygget senere et eget elektisitetsverk ved fossen og en taubane for utskipning ved utløpet av Lysakerelva, da det hørte til bedriften losse- og lasterettigheter i munningen av Lysakerelven. I [[1916]] fikk fabrikken et sidespor med tilknytning til [[Lysaker stasjon]] og inn på fabrikktomten. | I [[1890]] ble det bygget en ny avdeling for produksjon av superforfat, og bedriften bygget senere et eget elektisitetsverk ved fossen og en taubane for utskipning ved utløpet av Lysakerelva, da det hørte til bedriften losse- og lasterettigheter i munningen av Lysakerelven. I begynnelsen gikk det meste av trasporten med lektere. I [[1916]] fikk fabrikken en taubane til egen kai, først i 1927 kom det et sidespor over tomten hvor Lysaker sag tidligere hadde ligget, med tilknytning til [[Lysaker stasjon]] og inn på fabrikktomten. | ||
Bedriften drev en periode også egne svovelkisgruver på [[Ytterøy]] i [[Trøndelag]] og i [[Ølve]] ved [[Hardangerfjorden]], og selvforsynt med svovelkis. | Bedriften drev en periode også egne svovelkisgruver på [[Ytterøy]] i [[Trøndelag]] og i [[Ølve]] ved [[Hardangerfjorden]], og selvforsynt med svovelkis. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Bedriften ble startet av familien Peterson, som senere ble eiere av [[Sollerud (gård i Oslo)|Sollerud gård]]. Direktøren ved Lysaker kjemiske kjøpte i 1925 [[Lysaker (gård i Bærum)|Lysaker gård]]. Lysaker kjemiske ble siden drevet av Lysaker Mølle. | Bedriften ble startet av familien Peterson, som senere ble eiere av [[Sollerud (gård i Oslo)|Sollerud gård]]. Direktøren ved Lysaker kjemiske kjøpte i 1925 [[Lysaker (gård i Bærum)|Lysaker gård]]. Lysaker kjemiske ble siden drevet av Lysaker Mølle. | ||
Under [[andre verdenskrig]] ble bedriften pålagt å produsere svovelsyre for [[Wehrmacht|den tyske okkupasjonsmakten]] for framstilling av sprengstoff, og 28. juni 1944 utførte [[Oslogjengen]] en vellykket sabotasjeaksjon mot fabrikken. | Antall ansatte steg videre under hele perioden og på 1930-tallet var det mellom 90 og 100 ansatte. | ||
Under [[andre verdenskrig]] ble bedriften pålagt å produsere svovelsyre for [[Wehrmacht|den tyske okkupasjonsmakten]] for framstilling av sprengstoff, og 28. juni 1944 utførte [[Oslogjengen]] en vellykket [[sprengningen av Lysaker Kemiske Fabrik|sabotasjeaksjon mot fabrikken]]. | |||
Omkring 1947/48 ble det installert nytt produksjonsutstyr som fjernet den stramme syrelukten som hadde plaget beboerne i området. I modten av 1950-årene sysselsatte bedriften rundt 120 ansatte og produserte hovedsakelig svovelsyre og superfosfat. | Omkring 1947/48 ble det installert nytt produksjonsutstyr som fjernet den stramme syrelukten som hadde plaget beboerne i området. I modten av 1950-årene sysselsatte bedriften rundt 120 ansatte og produserte hovedsakelig svovelsyre og superfosfat. | ||
| Linje 21: | Linje 23: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*{{Oslo byleksikon 2010}} | *{{Oslo byleksikon 2010}} | ||
*''Aker 1837-1937 : kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. 5'', ss. 369, 377, særlig ss. 400-401, Aker kommune, Oslo 1947. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2009032000034|side=415}} | |||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
{{Artikkelkoord|59.9147|N|10.6383|Ø}} | {{Artikkelkoord|59.9147|N|10.6383|Ø}} | ||