Lysaker Kemiske Fabrik: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
 
(6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Lysakerelva.jpg|Nedre del av [[Lysakerelva]] med Lysaker Kemiske Fabrik|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1925}}
{{thumb|Lysakerelva.jpg|Nedre del av [[Lysakerelva]] med Lysaker Kemiske Fabrik|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1925}}
{{thumb|903 Fra Lysaker - no-nb digifoto 20150818 00246 bldsa PK22439.jpg|Nedre del av Lysakerelva med jernbanebrua ogg med båthavn og Lysaker Kemiske Fabrik i bakgrunnen.|Ukjent|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
{{thumb|903 Fra Lysaker - no-nb digifoto 20150818 00246 bldsa PK22439.jpg|Nedre del av Lysakerelva med jernbanebrua ogg med båthavn og Lysaker Kemiske Fabrik i bakgrunnen.|Ukjent|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
'''[[Lysaker Kemiske Fabrik]]''' er en tidligere industribedrift som hadde adresse [[Lilleakerveien]] 2 og lå ved munningen av [[Lysakerelva]] på østbredden i [[Aker herred]]. Den ble etablert i [[1859]] som en av Norges eldste kjemiske fabrikker, gjennom et interessentselskap fra året før med navnet '''Lysaker Beenmølle og Svovelsyrefabrik''', og som skiftet navn til til ''Lysaker Kemiske Fabrik'' i 1861 og omgjort til et aksjeselskap i 1864 med advokat [[Henrik Homan]], bankier [[Thomas Heftye]] og brukseier [[Johan Brandt]] i selskapets første styre («direksjon»).  
'''[[Lysaker Kemiske Fabrik]]''' er en tidligere industribedrift som hadde adresse [[Lilleakerveien]] 2 og lå ved munningen av [[Lysakerelva]] på østbredden i [[Aker herred]]. Den ble etablert i [[1859]] som en av Norges eldste kjemiske fabrikker, gjennom et interessentselskap fra året før med navnet '''Lysaker Beenmølle og Svovelsyrefabrik''', og som skiftet navn til ''Lysaker Kemiske Fabrik'' i 1861 og omgjort til et aksjeselskap i 1864 med advokat [[Henrik Homan]], bankier [[Thomas Heftye]] og brukseier [[Johan Brandt]] i selskapets første styre («direksjon»).  


Det første anlegget bestod av en svovelsyreavdeling med en gjødningfabrikk for fremstilling av fosforsyre- og kvelstoffgjødning. Etter en brann i [[1873]] ble anlegget utvidet til også å produsere saltsyre og aluminiumssulfat. En stor del av produksjonen av salpetersyre og svovelsyre gikk til fremstilling av sprengstoff. Råstoff var hovedsakelig apatitt fra [[Ødegården Verk]] i [[Bamble kommune|Bamble]]. Fabrikken eide dammen i elven og den nedre fossen.
Det første anlegget bestod av en svovelsyreavdeling med en gjødningfabrikk for fremstilling av fosforsyre- og kvelstoffgjødning. Etter en brann i [[1873]] ble anlegget utvidet til også å produsere saltsyre og aluminiumssulfat. En stor del av produksjonen av salpetersyre og svovelsyre gikk til fremstilling av sprengstoff. Råstoff var hovedsakelig apatitt fra [[Ødegården Verk]] i [[Bamble kommune|Bamble]]. Fabrikken eide dammen i elven og den nedre fossen.
Bedriften fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sitt gjødningsstoff ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] i [[Oslo|Christiania]].


I årene mellom 1879 og 1885 varierte antall sysselsatte mellom 24 og 30 arbeidere og funksjonærer, mens det utover på 1890-tallet var mellom 30 og 32.
I årene mellom 1879 og 1885 varierte antall sysselsatte mellom 24 og 30 arbeidere og funksjonærer, mens det utover på 1890-tallet var mellom 30 og 32.
Linje 15: Linje 17:
Antall ansatte steg videre under hele perioden og på 1930-tallet var det mellom 90 og 100 ansatte.
Antall ansatte steg videre under hele perioden og på 1930-tallet var det mellom 90 og 100 ansatte.


Under [[andre verdenskrig]] ble bedriften pålagt å produsere svovelsyre for [[Wehrmacht|den tyske okkupasjonsmakten]] for framstilling av sprengstoff, og 28. juni 1944 utførte [[Oslogjengen]] en vellykket sabotasjeaksjon mot fabrikken.
Under [[andre verdenskrig]] ble bedriften pålagt å produsere svovelsyre for [[Wehrmacht|den tyske okkupasjonsmakten]] for framstilling av sprengstoff, og 28. juni 1944 utførte [[Oslogjengen]] en vellykket [[sprengningen av Lysaker Kemiske Fabrik|sabotasjeaksjon mot fabrikken]].


Omkring 1947/48 ble det installert nytt produksjonsutstyr som fjernet den stramme syrelukten som hadde plaget beboerne i området. I modten av 1950-årene sysselsatte bedriften rundt 120 ansatte og produserte hovedsakelig svovelsyre og superfosfat.
Omkring 1947/48 ble det installert nytt produksjonsutstyr som fjernet den stramme syrelukten som hadde plaget beboerne i området. I modten av 1950-årene sysselsatte bedriften rundt 120 ansatte og produserte hovedsakelig svovelsyre og superfosfat.
Linje 23: Linje 25:
== Kilder ==
== Kilder ==
*{{Oslo byleksikon 2010}}
*{{Oslo byleksikon 2010}}
*''Aker 1837-1937 : kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. 5'', ss. 369, 377, særlig ss. 400-401, Aker kommune, Oslo 1947. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2009032000034|side=415}}
*''Aker 1837-1937 : kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. 5'', ss. 369, 377, særlig ss. 400-401, Aker kommune, Oslo 1947. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009032000034|side=415}}
{{AB-leksikon}}
{{AB-leksikon}}
{{Artikkelkoord|59.9147|N|10.6383|Ø}}
{{Artikkelkoord|59.9147|N|10.6383|Ø}}
[[Kategori:Næringsliv]]
 
[[Kategori:Kjemisk industri]]
[[Kategori:Kjemisk industri]]
[[Kategori:Etableringer i 1858]]
[[Kategori:Opphør i 1970]]
[[Kategori:Lysakervassdraget]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Ullern]]
[[Kategori:Bydel Ullern]]
[[Kategori:Lilleaker]]
[[Kategori:Lilleaker]]
[[Kategori:Etableringer i 1859]]
[[Kategori:Aker]]
[[Kategori:Opphør i 1970]]
{{bm}}
{{bm}}