276 671
redigeringer
(→Kilder) |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
(6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Lysakerelva.jpg|Nedre del av [[Lysakerelva]] med Lysaker Kemiske Fabrik|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1925}} | {{thumb|Lysakerelva.jpg|Nedre del av [[Lysakerelva]] med Lysaker Kemiske Fabrik|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1925}} | ||
{{thumb|903 Fra Lysaker - no-nb digifoto 20150818 00246 bldsa PK22439.jpg|Nedre del av Lysakerelva med jernbanebrua ogg med båthavn og Lysaker Kemiske Fabrik i bakgrunnen.|Ukjent|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|903 Fra Lysaker - no-nb digifoto 20150818 00246 bldsa PK22439.jpg|Nedre del av Lysakerelva med jernbanebrua ogg med båthavn og Lysaker Kemiske Fabrik i bakgrunnen.|Ukjent|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
'''[[Lysaker Kemiske Fabrik]]''' er en tidligere industribedrift som hadde adresse [[Lilleakerveien]] 2 og lå ved munningen av [[Lysakerelva]] på østbredden i [[Aker herred]]. Den ble etablert i [[1859]] som en av Norges eldste kjemiske fabrikker, gjennom et interessentselskap fra året før med navnet '''Lysaker Beenmølle og Svovelsyrefabrik''', og som skiftet navn | '''[[Lysaker Kemiske Fabrik]]''' er en tidligere industribedrift som hadde adresse [[Lilleakerveien]] 2 og lå ved munningen av [[Lysakerelva]] på østbredden i [[Aker herred]]. Den ble etablert i [[1859]] som en av Norges eldste kjemiske fabrikker, gjennom et interessentselskap fra året før med navnet '''Lysaker Beenmølle og Svovelsyrefabrik''', og som skiftet navn til ''Lysaker Kemiske Fabrik'' i 1861 og omgjort til et aksjeselskap i 1864 med advokat [[Henrik Homan]], bankier [[Thomas Heftye]] og brukseier [[Johan Brandt]] i selskapets første styre («direksjon»). | ||
Det første anlegget bestod av en svovelsyreavdeling med en gjødningfabrikk for fremstilling av fosforsyre- og kvelstoffgjødning. Etter en brann i [[1873]] ble anlegget utvidet til også å produsere saltsyre og aluminiumssulfat. En stor del av produksjonen av salpetersyre og svovelsyre gikk til fremstilling av sprengstoff. Råstoff var hovedsakelig apatitt fra [[Ødegården Verk]] i [[Bamble kommune|Bamble]]. Fabrikken eide dammen i elven og den nedre fossen. | Det første anlegget bestod av en svovelsyreavdeling med en gjødningfabrikk for fremstilling av fosforsyre- og kvelstoffgjødning. Etter en brann i [[1873]] ble anlegget utvidet til også å produsere saltsyre og aluminiumssulfat. En stor del av produksjonen av salpetersyre og svovelsyre gikk til fremstilling av sprengstoff. Råstoff var hovedsakelig apatitt fra [[Ødegården Verk]] i [[Bamble kommune|Bamble]]. Fabrikken eide dammen i elven og den nedre fossen. | ||
Bedriften fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sitt gjødningsstoff ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] i [[Oslo|Christiania]]. | |||
I årene mellom 1879 og 1885 varierte antall sysselsatte mellom 24 og 30 arbeidere og funksjonærer, mens det utover på 1890-tallet var mellom 30 og 32. | I årene mellom 1879 og 1885 varierte antall sysselsatte mellom 24 og 30 arbeidere og funksjonærer, mens det utover på 1890-tallet var mellom 30 og 32. | ||
Linje 15: | Linje 17: | ||
Antall ansatte steg videre under hele perioden og på 1930-tallet var det mellom 90 og 100 ansatte. | Antall ansatte steg videre under hele perioden og på 1930-tallet var det mellom 90 og 100 ansatte. | ||
Under [[andre verdenskrig]] ble bedriften pålagt å produsere svovelsyre for [[Wehrmacht|den tyske okkupasjonsmakten]] for framstilling av sprengstoff, og 28. juni 1944 utførte [[Oslogjengen]] en vellykket sabotasjeaksjon mot fabrikken. | Under [[andre verdenskrig]] ble bedriften pålagt å produsere svovelsyre for [[Wehrmacht|den tyske okkupasjonsmakten]] for framstilling av sprengstoff, og 28. juni 1944 utførte [[Oslogjengen]] en vellykket [[sprengningen av Lysaker Kemiske Fabrik|sabotasjeaksjon mot fabrikken]]. | ||
Omkring 1947/48 ble det installert nytt produksjonsutstyr som fjernet den stramme syrelukten som hadde plaget beboerne i området. I modten av 1950-årene sysselsatte bedriften rundt 120 ansatte og produserte hovedsakelig svovelsyre og superfosfat. | Omkring 1947/48 ble det installert nytt produksjonsutstyr som fjernet den stramme syrelukten som hadde plaget beboerne i området. I modten av 1950-årene sysselsatte bedriften rundt 120 ansatte og produserte hovedsakelig svovelsyre og superfosfat. | ||
Linje 23: | Linje 25: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*{{Oslo byleksikon 2010}} | *{{Oslo byleksikon 2010}} | ||
*''Aker 1837-1937 : kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. 5'', ss. 369, 377, særlig ss. 400-401, Aker kommune, Oslo 1947. {{ | *''Aker 1837-1937 : kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. 5'', ss. 369, 377, særlig ss. 400-401, Aker kommune, Oslo 1947. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009032000034|side=415}} | ||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
{{Artikkelkoord|59.9147|N|10.6383|Ø}} | {{Artikkelkoord|59.9147|N|10.6383|Ø}} | ||
[[Kategori:Kjemisk industri]] | [[Kategori:Kjemisk industri]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1858]] | |||
[[Kategori:Opphør i 1970]] | |||
[[Kategori:Lysakervassdraget]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Ullern]] | [[Kategori:Bydel Ullern]] | ||
[[Kategori:Lilleaker]] | [[Kategori:Lilleaker]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Aker]] | ||
{{bm}} | {{bm}} |