Lysaker Kemiske Fabrik: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Lysaker Kemiske Fabrik]]''' er en tidligere industribedrift som hadde adresse [[Lilleakerveien]] 2 og lå ved munningen av [[Lysakerelva]] på [[Kristiania]]-siden. Den ble etablert i [[1859]] som en av Norges eldste kjemiske fabrikker, gjennom et interessentselskap med navnet '''Lysaker Beenmølle og Svovelsyrefabrik''', og som skiftet navn til til ''Lysaker Kemiske Fabrik'' i 1861 og omgjort til et aksjeselskap i 1864 med advokat [[Henrik Homan]], bankier [[Thomas Heftye]] og brukseier [[Johan Brandt]] i selskapets første styre («direksjon»). Det første anlegget bestod av en svovelsyreavdeling med en gjødningfabrikk for fremstilling av fosforsyre- og kvelstoffgjødning. Etter en brann i 1873 ble anlegget utvidet til også å produsere saltsyre og aluminiumssulfat. En stor del av produksjonen av salpetersyre og svovelsyre gikk til fremstilling av sprengstoff. I 1890 ble det bygget en ny avdeling for produksjon av superforfat, og bedriften bygget senere et eget elektisitetsverk ved fossen og en taubane for utskipning ved utløpet av Lysakerelva, da det hørte til bedriften losse- og lasterettigheter i munningen av Lysakerelven. I 1916 fikk fabrikken et sidespor med tilknytning til [[Lysaker stasjon]] og inn på fabrikktomten.

Omkring 1947/48 ble det installert nytt produksjonsutstyr som fjernet den stramme syrelukten som hadde plaget beboerne i området. I 1969 ble fabrikken kjøpt opp av Borregaard A/S, og fabrikken ble året etter lagt ned og produksjonen flyttet til [[Sarpsborg]] da Borregaard utvidet sin kapasitet der. Området brukes nå til kontorer.