Skribenter
95 110
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Lysakerelva.jpg|Nedre del av [[Lysakerelva]] med Lysaker Kemiske Fabrik|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1925}} | {{thumb|Lysakerelva.jpg|Nedre del av [[Lysakerelva]] med Lysaker Kemiske Fabrik|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1925}} | ||
'''[[Lysaker Kemiske Fabrik]]''' er en tidligere industribedrift som hadde adresse [[Lilleakerveien]] 2 og lå ved munningen av [[Lysakerelva]] på [[ | '''[[Lysaker Kemiske Fabrik]]''' er en tidligere industribedrift som hadde adresse [[Lilleakerveien]] 2 og lå ved munningen av [[Lysakerelva]] på østbredden i [[Aker herred]]. Den ble etablert i [[1859]] som en av Norges eldste kjemiske fabrikker, gjennom et interessentselskap med navnet '''Lysaker Beenmølle og Svovelsyrefabrik''', og som skiftet navn til til ''Lysaker Kemiske Fabrik'' i 1861 og omgjort til et aksjeselskap i 1864 med advokat [[Henrik Homan]], bankier [[Thomas Heftye]] og brukseier [[Johan Brandt]] i selskapets første styre («direksjon»). | ||
Det første anlegget bestod av en svovelsyreavdeling med en gjødningfabrikk for fremstilling av fosforsyre- og kvelstoffgjødning. Etter en brann i [[1873]] ble anlegget utvidet til også å produsere saltsyre og aluminiumssulfat. En stor del av produksjonen av salpetersyre og svovelsyre gikk til fremstilling av sprengstoff. I [[1890]] ble det bygget en ny avdeling for produksjon av superforfat, og bedriften bygget senere et eget elektisitetsverk ved fossen og en taubane for utskipning ved utløpet av Lysakerelva, da det hørte til bedriften losse- og lasterettigheter i munningen av Lysakerelven. I [[1916]] fikk fabrikken et sidespor med tilknytning til [[Lysaker stasjon]] og inn på fabrikktomten. | Det første anlegget bestod av en svovelsyreavdeling med en gjødningfabrikk for fremstilling av fosforsyre- og kvelstoffgjødning. Etter en brann i [[1873]] ble anlegget utvidet til også å produsere saltsyre og aluminiumssulfat. En stor del av produksjonen av salpetersyre og svovelsyre gikk til fremstilling av sprengstoff. I [[1890]] ble det bygget en ny avdeling for produksjon av superforfat, og bedriften bygget senere et eget elektisitetsverk ved fossen og en taubane for utskipning ved utløpet av Lysakerelva, da det hørte til bedriften losse- og lasterettigheter i munningen av Lysakerelven. I [[1916]] fikk fabrikken et sidespor med tilknytning til [[Lysaker stasjon]] og inn på fabrikktomten. | ||