Lysaker gjestgiveri: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(bilde)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 4: Linje 4:
I 1775 solgte Torger Erichsen eiendommen til sin yngste sønn, og en av de eldre sønnene, Ole Torgersen, tok da over forpaktningen av en del av Lysaker-gården på vestsiden av elven, og hit fikk han året etter flyttet gjestgiverbevillingen. Det nye gjestgiveriet var en halvannen etasjes panelt og gulmalt bygning med [[mansardtak]] som sammen med drengestue, andre uthus og stall med plass til 23 hester utgjorde et lukket gårdsrom. Gjestgiverstedet ved Lysaker bro ble drevet til begynnelsen av 1800-tallet, trolig til 1816, da Østre Stabekk fikk status som «tilsigelsesstasjon». Huset ble revet i 1980 og gjenreist i 1989 på [[Norsk vegmuseum]] ved [[Hunderfossen]] i [[Lillehammer kommune]], hvor det nå gjør tjeneste som selskapslokaler.
I 1775 solgte Torger Erichsen eiendommen til sin yngste sønn, og en av de eldre sønnene, Ole Torgersen, tok da over forpaktningen av en del av Lysaker-gården på vestsiden av elven, og hit fikk han året etter flyttet gjestgiverbevillingen. Det nye gjestgiveriet var en halvannen etasjes panelt og gulmalt bygning med [[mansardtak]] som sammen med drengestue, andre uthus og stall med plass til 23 hester utgjorde et lukket gårdsrom. Gjestgiverstedet ved Lysaker bro ble drevet til begynnelsen av 1800-tallet, trolig til 1816, da Østre Stabekk fikk status som «tilsigelsesstasjon». Huset ble revet i 1980 og gjenreist i 1989 på [[Norsk vegmuseum]] ved [[Hunderfossen]] i [[Lillehammer kommune]], hvor det nå gjør tjeneste som selskapslokaler.


{{Artikkelkoord|59.91247|N|10.63636|Ø}}<!-- plassering på Lysaker, tomta er i dag borte -->
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
Skribenter
95 088

redigeringer