Skribenter
95 092
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Lysaker gjestgiveri]]''' var et overnattings- og serveringssted som ble drevet på ulike steder på begge sider av [[Lysakerelva]] fra slutten av 1600-tallet og frem til begynnelsen av 1800-tallet | {{thumb|Lysaker gamle gjestgiveri, Akershus - Riksantikvaren-T049 01 0001.jpg|Lysaker gamle gjestgiveri, flyttet i 1980 til [[Norsk vegmuseum]] og benyttes som selskapslokale.|[[Karl Edvin Bauthler|Edvin Bauthler]]}} | ||
'''[[Lysaker gjestgiveri]]''' var et overnattings- og serveringssted som ble drevet på ulike steder på begge sider av [[Lysakerelva]] fra slutten av 1600-tallet og frem til begynnelsen av 1800-tallet. | |||
Allerede i 1670-årene fikk en strandsitter, Hans Akselsen, slå seg ned på [[Aker kommune|akerssiden]] av elva etter at han var blitt fordrevet av den nye eieren av [[Lysaker (gård i Bærum)|Lysaker]]-gården, slottsfogd Hans Berendzen. Fra sin lille stue ved broen skjenket han øl og brennevin til reisende inntil slottsfogden tok affære og gav tilsvarende bevilling til en strandsitter på sin eiendom. | |||
Dette stedet utviklet seg til å bli et gjestgiveri, som betjente reisende med mat, drikke og nattelosji inntil det ble brent av de fremrykkende svenske troppene til av [[Karl XII av Sverige|Karl XII]] under [[det første Norgesfelttoget]] i 1716. Deretter ble virksomheten igjen flyttet over elva til [[Sollerud (gård i Oslo)|Sollerud]] i Aker, hvor dragon Torger Erichsen fikk leid en tomt på 15 mål av Solleruds eier James Collett d.y. Huset han bygde og drev som gjestgiveri, ble stående i mer enn 150 år og endte sine dager som hovedbygning på Sollerud. | |||
I 1775 solgte Torger Erichsen eiendommen til sin yngste sønn, og en av de eldre sønnene, Ole Torgersen, tok da over forpaktningen av en del av Lysaker-gården på vestsiden av elven, og hit fikk han året etter flyttet gjestgiverbevillingen. Det nye gjestgiveriet var en halvannen etasjes panelt og gulmalt bygning med [[mansardtak]] som sammen med drengestue, andre uthus og stall med plass til 23 hester utgjorde et lukket gårdsrom. Gjestgiverstedet ved Lysaker bro ble drevet til begynnelsen av 1800-tallet, trolig til 1816, da Østre Stabekk fikk status som «tilsigelsesstasjon». Huset ble revet i 1980 og gjenreist i 1989 på [[Norsk vegmuseum]] ved [[Hunderfossen]] i [[Lillehammer kommune]], hvor det nå gjør tjeneste som selskapslokaler. | |||
== Eksterne lenker == | |||
* [https://www.vegvesen.no/_attachment/273374/binary/483115?fast_title=Lysaker+gjestgiveri.pdf Lysaker gjestgiveri] hos [[Norsk vegmuseum]] | |||
{{Artikkelkoord|59.91247|N|10.63636|Ø}}<!-- plassering på Lysaker, tomta er i dag borte --> | |||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
Linje 8: | Linje 17: | ||
[[Kategori:Lysaker]] | [[Kategori:Lysaker]] | ||
[[Kategori:Overnattingssteder]] | [[Kategori:Overnattingssteder]] | ||
[[Kategori:Serveringssteder]] | |||
[[Kategori:Etableringer på 1600-tallet]] | |||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
{{bm}} |