Skribenter
95 606
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (24 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
Oversikten er sortert fra munningen ved [[Bogstadvannet]] i nord, til munningen ut i [[Lysakerfjorden]] i sør. | Oversikten er sortert fra munningen ved [[Bogstadvannet]] i nord, til munningen ut i [[Lysakerfjorden]] i sør. | ||
Det skal ha vært ti sagbruk langs den nedre delen av vassdraget, men fløtingen i Lysakerelven var arbeidskrevende og i 1888 samlet eieren av [[Nordmarksgodset]], baron [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)|Harald Wedel Jarlsberg]] (1811–1897) sine sju sagbruk på [[Fossum sag]] som var i drift fram til 1961 og erstattet av [[Fossum Bruk]] som lå litt lengre nord, oppe ved vannet. | |||
Lista er ikke komplett og vil være i stadig utvikling. En del stedsfestinger må ettergås i terrenget. | Lista er ikke komplett og vil være i stadig utvikling. En del stedsfestinger må ettergås i terrenget. | ||
| Linje 12: | Linje 14: | ||
| [[Øvre Fossum sag|Øvre Fossum sag/Ossaga]]|| rowspan="2"| Oset ved Bogstadvannet || {{koord|59|57|54|5|N|10|37|22|6|E}} || ca. 1550–1688 || Kraft fra noen stryk nedenfor den naturlige terskelen fra [[Bogstadvannet]] drev en [[oppgangssag]] || | | [[Øvre Fossum sag|Øvre Fossum sag/Ossaga]]|| rowspan="2"| Oset ved Bogstadvannet || {{koord|59|57|54|5|N|10|37|22|6|E}} || ca. 1550–1688 || Kraft fra noen stryk nedenfor den naturlige terskelen fra [[Bogstadvannet]] drev en [[oppgangssag]] || | ||
|- | |- | ||
| [[Bogstadsaga]] || {{koord|59|57|55|18|N|10|37|23|77|E}} || 1870–1913 || Etablert på Oslosiden, baserte seg på vannfallet fra kistedammen som lå noen meter ovenfor/vest for dagens steindemning og hevet vannspeilet i Bogstadvannet med rundt to meter. Bygningene revet i 1920. || [[Fil: | | [[Bogstadsaga]] || {{koord|59|57|55|18|N|10|37|23|77|E}} || 1870–1913 || Etablert på Oslosiden, baserte seg på vannfallet fra kistedammen som lå noen meter ovenfor/vest for dagens steindemning og hevet vannspeilet i Bogstadvannet med rundt to meter. Bygningene revet i 1920. || [[Fil:Bogstadsaga.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
| [[Fossum Jernverk (Bærum)|Fossum Jernverk]] || [[Hammerfossen (Bærum)|Hammerfossen]] || {{koord|59|57|42|96|N|10|37|37|8|E}} || 1788–1874 || [[Stangjernshammer]] på | | [[Fossum Jernverk (Bærum)|Fossum Jernverk]] || rowspan="2"| Ved [[Hammerfossen (Bærum)|Hammerfossen]] || {{koord|59|57|42|96|N|10|37|37|8|E}} || 1788–1874 || [[Stangjernshammer]] på vestsiden, [[masovn]] på østsiden fra 1791. Rester av masovnen er synlig i terrenget. || [[Fil:Hammerfossen Oslo Bærum.png|150px]] | ||
|- | |- | ||
| [[Fossum sag | | [[Fossum sag]] || {{koord|59|57|39|8|N|10|37|39|9|E}} || 1888–1961 || Anlagt etter at stangjernshammeren var lagt ned. Dagens demning ble bygget i 1881 med luke til vannrøret som førte ned til Fossum sag. Dette sagbruket var i drift fram til 1961 og erstattet av [[Fossum Bruk]]. I dager det rester av lenser og lensekar i dammen.|| [[Fil:Fossum sag2.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
| [[Voksen mølle]] || [[Gravdalsveien (Oslo)|Gravdalsveien]] 10 || {{koord|59|57|17|9||N|10|37|54|6|E}}|| 1600-tallet– 1935 || Kistedam i elva med vannrenne som fraktet vannet som drev mølla. || [[Fil:Voksen mølle.jpg|150px]] | | [[Voksen mølle]] || [[Gravdalsveien (Oslo)|Gravdalsveien]] 10 || {{koord|59|57|17|9||N|10|37|54|6|E}}|| 1600-tallet– 1935 || Kistedam i elva med vannrenne som fraktet vannet som drev mølla. [[Voksen (gård i Oslo)|Voksen]] hadde også en sag, rundt 100 meter lenger ned i elva. || [[Fil:Voksen mølle.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
| [[Grini teglverk]]|| Nord for [[Grinidammen]]|| {{koord|59|57|4|4|N|10|37|59|0|E}}|| 1792–<br>1876–1902 || Selve teglverkstomta er bebygget med to eneboliger, etter tidligere å ha vært tennisbaner. Arbeiderbolig står || [[Fil:Grini teglverk arbeiderbolig.jpg|150px]] | | [[Grini teglverk]]|| Nord for [[Grinidammen]]|| {{koord|59|57|4|4|N|10|37|59|0|E}}|| 1792–<br>1876–1902 || Det ble bygget en 1,5 meter høy steinkistedemning, rester av denne nede ved elven. Demningen skapte fall til å drive blåsebelgen som forsynte teglovnen med luft. Selve teglverkstomta er bebygget med to eneboliger, etter tidligere å ha vært tennisbaner. Arbeiderbolig står || [[Fil:Grini teglverk arbeiderbolig.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
| [[Grini sag, mølle og kraftstasjon]] || [[Grinidammen]] || {{koord|59|56|58|03|N|10|38|3|63|E}} || sag: før 1763–1888<br>mølle: 1867–1904<br>kraftstasjon: 1915–1950 || [[Grinidammen]] anlagt i 1867 som mølledam til mølla. Industribygget huser i dag en rekke virksomheter. || [[Fil:Grini mølle.jpg|150px]] | | [[Grini sag, mølle og kraftstasjon]] || [[Grinidammen]] || {{koord|59|56|58|03|N|10|38|3|63|E}} || sag: før 1763–1888<br>mølle: 1867–1904<br>kraftstasjon: 1915–1950 || [[Grinidammen]] anlagt i 1867 som mølledam til mølla. Industribygget huser i dag en rekke virksomheter. || [[Fil:Grini mølle.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
| [[Holtet sag]] || Nord for Røa idrettsplass|| {{koord|59|56|35|4|N|10|38|2|4|E}}|| før 1797–1875 || Navn etter plassen Holtet under Rød. Sysselsatte i 1885 fire sagmestere og tre arbeidere. Steinfundamenter er synlige. || | | [[Holtet sag]] || Nord for Røa idrettsplass|| {{koord|59|56|35|4|N|10|38|2|4|E}}|| før 1797–1875 || Navn etter plassen Holtet under Rød. Sysselsatte i 1885 fire sagmestere og tre arbeidere. Steinfundamenter er synlige ved idrettsplassen. || | ||
|- | |- | ||
| [[Røa mølle]] || Ved [[Fådveien]] || {{koord|59|56|25|63|N|10|37|57|11|E}}|| 1888–1895 || Oppført i fem etasjer i 1888, brant i 1895. Stedet hadde tidligere en sag som brant i 1764. || [[Fil:Røa mølle.jpg|150px]] | | [[Røa mølle]] || Ved [[Fådveien]] || {{koord|59|56|25|63|N|10|37|57|11|E}}|| 1888–1895 || Oppført i fem etasjer i 1888, brant i 1895. Fundamenter synlige på Oslo-siden av fossen. Stedet hadde tidligere en sag som brant i 1764. || [[Fil:Røa mølle.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
| [[Ullern mølle]] || Ved Lysejordet || {{koord|59|56|3|0|N|10|38|3|0|E}} || 1867–1913 || | | [[Ullern mølle]] || Ved Lysejordet || {{koord|59|56|3|0|N|10|38|3|0|E}} || 1867–1913 || Mølledammen var en [[steinkistedam]] av laftete trekasser. En 80 meter lang trerenne ledet vannet fra dammen til mølla med et fall for fire meter. Demningen fjernet i 1950-åra. || [[Fil:Ullern mølle.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
| [[Jar mølle]] || Ved Jarfossen || {{koord|59|55|19|51|N|10|37|32|24|E}}|| 1783–1860 || Mølla brant i 1807, bygd opp igjen i 1810, en bygning på seks plan. Bygningsdelene solgt da driften ble avviklet. ||rowspan="2"| [[Fil:LysakerelvaJarfossen.jpg|150px]] | | [[Jar mølle]] || Ved Jarfossen || {{koord|59|55|19|51|N|10|37|32|24|E}}|| 1783–1860 || Mølla brant i 1807, bygd opp igjen i 1810, en bygning på seks plan. Bygningsdelene solgt da driften ble avviklet. ||rowspan="2"| [[Fil:LysakerelvaJarfossen.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
| [[Jar sag]] || 200 meter nedenfor Jarfossen || {{koord|59|55| | | [[Jar sag]] || 200 meter nedenfor Jarfossen || {{koord|59|55|17|96|N|10|37|43|81|E}} || ca 1550–1888 || Saga fikk drivkraft ved en 200 meter lang vannrenne fra Jarfossen ned til saga. Idag friområde der hvor saga lå. | ||
|- | |- | ||
| [[Faabro Spikerfabrikk]] || Øst for [[Fåbrofossen]] || {{koord|59|55|6|0|N|10|37|53|0|E}}|| 1750–1830 || Elvevannet førte de svære tannhjulene som drev spikerhammeren. || [[Fil:Fåbro fabrikk 1870.jpg|150px]] | | [[Faabro Spikerfabrikk]] || Øst for [[Fåbrofossen]] || {{koord|59|55|6|0|N|10|37|53|0|E}}|| 1750–1830 || Elvevannet førte de svære tannhjulene som drev spikerhammeren. || [[Fil:Fåbro fabrikk 1870.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
| [[Faabro Pudder- og Stivelsesfabrik]] || Vest for [[Fåbrofossen]] || {{koord|59|55|4|7|N|10|37|47|43|E}} || 1749– || Stivelsesfabrikken ble før 1900 gjort om til mølle. | | | [[Faabro Pudder- og Stivelsesfabrik]] || Vest for [[Fåbrofossen]] || {{koord|59|55|4|7|N|10|37|47|43|E}} || 1749– || Stivelsesfabrikken ble før 1900 gjort om til mølle. || [[Fil:LysakerelvaFabrofossen.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
| [[Granfos Brug]] || Sør for [[Fåbrofossen]]|| {{koord|59|55|2|66|N|10|38|0|97|E}} || 1869–1981 || Allerede i 1594 beskrev biskop Jens Nilssøn en sag under Fåbrofossen i Lysakerelvas nederste del. | | [[Granfos Brug]] || Sør for [[Fåbrofossen]]|| {{koord|59|55|2|66|N|10|38|0|97|E}} || 1869–1981 || Allerede i 1594 beskrev biskop Jens Nilssøn en sag under Fåbrofossen i Lysakerelvas nederste del. Granfos Brug ble etablert som tresliperi, fra 1873 drev bruket papirproduksjon. || [[Fil:Granfos Brug.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
| [[Lysaker sag]] || Ved Møllefossen || {{koord|59|54|52|59|N|10|38|9|35|E}} || 1580–1880 || [[Peder Anker]] forpaktet saga fra 1783, og moderniserte den i 1788. Den fikk en ramme med tre sagblad, en såkalt silkesag, og den kunne skjære 20 000 bord i året. Sagbruket brant i 1807, men ble bygd opp igjen i form av en enklere sag, som tyder på at det ikke alltid var vann nok til å drive den gamle.|| [[Fil:LysakerelvaIndustri.jpg|150px]] | | [[Lysaker sag]] || Ved Møllefossen || {{koord|59|54|52|59|N|10|38|9|35|E}} || 1580–1880 || [[Peder Anker]] forpaktet saga fra 1783, og moderniserte den i 1788. Den fikk en ramme med tre sagblad, en såkalt silkesag, og den kunne skjære 20 000 bord i året. Sagbruket brant i 1807, men ble bygd opp igjen i form av en enklere sag, som tyder på at det ikke alltid var vann nok til å drive den gamle.|| [[Fil:LysakerelvaIndustri.jpg|150px]] | ||
|- | |- | ||
| [[Lysaker Kemiske Fabrik]]|| På østbredden nedenfor Møllefossen || {{koord|59|54|52|92|N|10|38|17|88|E}} || 1859–1970 || En av landets eldste kjemiske fabrikker, gjennom et interessentselskap fra året før med navnet ''Lysaker Beenmølle og Svovelsyrefabrik'', skiftet navn | | [[Lysaker Kemiske Fabrik]]|| På østbredden nedenfor Møllefossen || {{koord|59|54|52|92|N|10|38|17|88|E}} || 1859–1970 || En av landets eldste kjemiske fabrikker, gjennom et interessentselskap fra året før med navnet ''Lysaker Beenmølle og Svovelsyrefabrik'', skiftet navn til ''Lysaker Kemiske Fabrik'' i 1861 og aksjeselskap i 1864. Fabrikken eide dammen i elven og den nedre fossen. || [[Fil:Lysakerelva.jpg|150px]] | ||
|} | |} | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [https://www.baerum.kommune.no/contentassets/e71cbfaf4f784a73ab5c48105e7f54d1/opplevelser_langs_lysakerelva.pdf Opplevelser langs Lysakerelva], [[Bærum kommune]] | |||
* Christensen, Trygve: ''Sørkedalsvassdraget og Sørkedalen''. Utg. T. Christensen. Oslo. 1997. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010070603034}}. | * Christensen, Trygve: ''Sørkedalsvassdraget og Sørkedalen''. Utg. T. Christensen. Oslo. 1997. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010070603034}}. | ||
* [https://barumhistorie.no/index.html Lokalhistorie i Bærum] | |||
* Artiklene under den enkelte virksomhet/sted | * Artiklene under den enkelte virksomhet/sted | ||
[[Kategori:Sagbruk]] | [[Kategori:Sagbruk]] | ||
[[Kategori:Møller]] | [[Kategori:Møller]] | ||