Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
fjerner henvisninger til bilder som ikke er lasta opp på wikien
(fikser bilder) |
(fjerner henvisninger til bilder som ikke er lasta opp på wikien) |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Navnet == | == Navnet == | ||
Det var overrettssakfører Herman Krag som omkring 1918 gav namnet ''Lysebu''.<ref>Ketil Kiran 1996, s. 90</ref> Det er mulig han ville knytte navnet til stedsnavn i dalføret nedenfor. Utsikten mot ''[[Lyse]]'' i [[Sørkedalen]] kan ha spilt inn, kanskje også det lydlige sambandet med ''[[Lysaker]]'' der [[Lysakerkretsen]] holdt til. Dessuten er det lett å assosiere navnet med noe lyst og optimistisk, eller rett og slett med opplysning i overført betyding.<ref>Botolv Helleland, 2000, s. 110</ref> Den språklige forbindelsen til ''Lyse'' i Sørkedalen er likevel litt merr innfløkt enn en skulle tro, etter som navnet går tilbake på et opphavlig elvenavn som riktig nok er en avledning til de norrøne substantivet ''ljós'' n (altså lys). Trolig har det blitt brukt om øvre delen av Sørkedalselva, eller om Tverrelva som renner ut ved de to Lyse-gårdene.<ref>Botolv Helleland, 2000, s. 110</ref> ''Lysaker'' har derimot ikkje noko med Lyse i Sørkedalen å gjøre etter som det er en selvstendig dannelse til det norrøne adjektivet ''ljóss'' 'lys', altså 'den lyse åkeren'.<ref>Botolv Helleland, 2000, s. 110 f</ref> Sisteleddet i ''Lysebu'' er norrønt ''búð'' f. 'bygning, bu' (bokmål 'bod'), som i ''Fornebu'' og ''Holmsbu'', også det i samsvar med tradisjonell norsk navnelaging.<ref>Botolv Helleland, 2000, s. 111</ref> | Det var overrettssakfører Herman Krag som omkring 1918 gav namnet ''Lysebu''.<ref>Ketil Kiran 1996, s. 90</ref> Det er mulig han ville knytte navnet til stedsnavn i dalføret nedenfor. Utsikten mot ''[[Lyse]]'' i [[Sørkedalen]] kan ha spilt inn, kanskje også det lydlige sambandet med ''[[Lysaker]]'' der [[Lysakerkretsen]] holdt til. Dessuten er det lett å assosiere navnet med noe lyst og optimistisk, eller rett og slett med opplysning i overført betyding.<ref>Botolv Helleland, 2000, s. 110</ref> Den språklige forbindelsen til ''Lyse'' i Sørkedalen er likevel litt merr innfløkt enn en skulle tro, etter som navnet går tilbake på et opphavlig elvenavn som riktig nok er en avledning til de norrøne substantivet ''ljós'' n (altså lys). Trolig har det blitt brukt om øvre delen av Sørkedalselva, eller om Tverrelva som renner ut ved de to Lyse-gårdene.<ref>Botolv Helleland, 2000, s. 110</ref> ''Lysaker'' har derimot ikkje noko med Lyse i Sørkedalen å gjøre etter som det er en selvstendig dannelse til det norrøne adjektivet ''ljóss'' 'lys', altså 'den lyse åkeren'.<ref>Botolv Helleland, 2000, s. 110 f</ref> Sisteleddet i ''Lysebu'' er norrønt ''búð'' f. 'bygning, bu' (bokmål 'bod'), som i ''Fornebu'' og ''Holmsbu'', også det i samsvar med tradisjonell norsk navnelaging.<ref>Botolv Helleland, 2000, s. 111</ref> | ||
| Linje 20: | Linje 19: | ||
== Vegetasjon <ref>Leif Ryvarden 2000</ref>== | == Vegetasjon <ref>Leif Ryvarden 2000</ref>== | ||
Skogen som omgir Lysebu er den øverste delen av [[Orreskogen (Oslo)|Orreskogen]], den siste rest av gammel skog i Voksenkollen. Klimaet er mer borealt enn nede i Oslo, og dette setter sitt preg på vegetasjonen.Blåbærgranskogen er den dominerende vegitasjonstypen som ellers i Nordmarka. [[Gran|Grana]] dominerer med spredte innslag av [[osp]], [[furu]], [[Selje (tre)|selje]], [[hegg]] og [[rogn]] og med [[Blåbær|blåbærlyng]] (''Vaccinium myrtillus)'' og mose i skogbunnen. Vi finner også andre skyggetålende arter særlig [[Marimjelleslekta|marimjelle]] (''Melampyrium silvatica''), [[skogstjerne]] (''Trientalis europea''), [[linnea]] (''Linnea borealis''), maiblomst ''(Maianthemum bifolia)'' og bregner. På tørre tuer finnes [[Tyttebær|tyttebæret]] (''Vaccinium vitis idea'') sammen med litt lav. Naturen rundt Lysebu er en mosaikk av skog i forskjellige utviklingsfaser og bare stedvis finner vi en ren blåbærgranskog, særlig nedover skråningen på vestsiden av husene. Sørvest for Lysebu, like nedenfor Soria Moria konferansesenter, ligger en fin liten sumpgranskog. En liten bekk fra dammen litt lenger nord og gir fuktighet til en frodig vegetasjon med høye urter på skogbunnen og langs bekken.Typiske arter er [[tyrihjelm]] (''Acontium septentrionale''), [[mjødurt]] (''Filipendula ulmaria''), [[vendelrot]] (''Valeriana officinalis''), [[Skogstorkenebb|skogstorknebb]] ''(Geranium silvaticum)'' og [[turt]] (''Lactuca alpina).'' Skogen er grovvokst og skyggefull og gir et godt inntrykk av hvordan klimaksfasen ser ut i granskogen. Noen trær er allerede blitt drept av barkbiller og står igjen som tørrgraner. Denne gammelskogen er svært artsrik fordi tallrike livsnisjer forekommer side ved side. | Skogen som omgir Lysebu er den øverste delen av [[Orreskogen (Oslo)|Orreskogen]], den siste rest av gammel skog i Voksenkollen. Klimaet er mer borealt enn nede i Oslo, og dette setter sitt preg på vegetasjonen.Blåbærgranskogen er den dominerende vegitasjonstypen som ellers i Nordmarka. [[Gran|Grana]] dominerer med spredte innslag av [[osp]], [[furu]], [[Selje (tre)|selje]], [[hegg]] og [[rogn]] og med [[Blåbær|blåbærlyng]] (''Vaccinium myrtillus)'' og mose i skogbunnen. Vi finner også andre skyggetålende arter særlig [[Marimjelleslekta|marimjelle]] (''Melampyrium silvatica''), [[skogstjerne]] (''Trientalis europea''), [[linnea]] (''Linnea borealis''), maiblomst ''(Maianthemum bifolia)'' og bregner. På tørre tuer finnes [[Tyttebær|tyttebæret]] (''Vaccinium vitis idea'') sammen med litt lav. Naturen rundt Lysebu er en mosaikk av skog i forskjellige utviklingsfaser og bare stedvis finner vi en ren blåbærgranskog, særlig nedover skråningen på vestsiden av husene. Sørvest for Lysebu, like nedenfor Soria Moria konferansesenter, ligger en fin liten sumpgranskog. En liten bekk fra dammen litt lenger nord og gir fuktighet til en frodig vegetasjon med høye urter på skogbunnen og langs bekken.Typiske arter er [[tyrihjelm]] (''Acontium septentrionale''), [[mjødurt]] (''Filipendula ulmaria''), [[vendelrot]] (''Valeriana officinalis''), [[Skogstorkenebb|skogstorknebb]] ''(Geranium silvaticum)'' og [[turt]] (''Lactuca alpina).'' Skogen er grovvokst og skyggefull og gir et godt inntrykk av hvordan klimaksfasen ser ut i granskogen. Noen trær er allerede blitt drept av barkbiller og står igjen som tørrgraner. Denne gammelskogen er svært artsrik fordi tallrike livsnisjer forekommer side ved side. | ||
| Linje 29: | Linje 28: | ||
==== Skogsstuen ==== | ==== Skogsstuen ==== | ||
Rett nord for Voksenkollen Sanatorium ble det i 1916 oppført en «Skogstue». Skogstuen kom til å bli begynnelsen til det som i dag er Lysebu. (Bygningen heter i dag Gamle Lysebu, og rommer biblioteket og Hammerichstuene. Den ligger nederst på tunet til venstre for resepsjonen.) Skogstuen var en tømmerbygning i halvannen etasje med fire rom gruppert rundt to pipestokker. To innganger, fra en todelt sval på framsiden, ledet henholdsvis til kjøkkenet og entréen, som i sin tur førte videre inn til forstue og stue. Mellom kjøkkenet og stuen lå spisestuen. Under skråtaket i andre etasje var det plass til ett soveværelse i tillegg til pikeværelse og gjesteværelse. | Rett nord for Voksenkollen Sanatorium ble det i 1916 oppført en «Skogstue». Skogstuen kom til å bli begynnelsen til det som i dag er Lysebu. (Bygningen heter i dag Gamle Lysebu, og rommer biblioteket og Hammerichstuene. Den ligger nederst på tunet til venstre for resepsjonen.) Skogstuen var en tømmerbygning i halvannen etasje med fire rom gruppert rundt to pipestokker. To innganger, fra en todelt sval på framsiden, ledet henholdsvis til kjøkkenet og entréen, som i sin tur førte videre inn til forstue og stue. Mellom kjøkkenet og stuen lå spisestuen. Under skråtaket i andre etasje var det plass til ett soveværelse i tillegg til pikeværelse og gjesteværelse. | ||
| Linje 65: | Linje 63: | ||
Tanken var opprinnelig at Lysebu skulle være en egen stiftelse underordnet Fondet for dansk-norsk samarbeid. <ref>Takkefondet 1948, s.12 </ref> Dette ble imidlertid oppgitt, da det ble ansett som mer hensiktsmessig å overdra Lysebu gjennom gavebrev til Fondet. Dette ble vedtatt i Innsamlingskomiteen 6. mars 1947. <ref>Takkefondet 1948, s.12 </ref> Den 6. september 1947 skjedde overrekkelsen som ble foretatt av [[Nicolai Rygg]]. | Tanken var opprinnelig at Lysebu skulle være en egen stiftelse underordnet Fondet for dansk-norsk samarbeid. <ref>Takkefondet 1948, s.12 </ref> Dette ble imidlertid oppgitt, da det ble ansett som mer hensiktsmessig å overdra Lysebu gjennom gavebrev til Fondet. Dette ble vedtatt i Innsamlingskomiteen 6. mars 1947. <ref>Takkefondet 1948, s.12 </ref> Den 6. september 1947 skjedde overrekkelsen som ble foretatt av [[Nicolai Rygg]]. | ||
I gavebrevet heter det: <blockquote>''«Det norske folk føler en dyp trang til å vise sin takknemlighet mot Danmark for all den hjelp som det ga oss i krigsårene. Offerviljen og brorskapet hos danskene reddet mangfoldige nordmenns liv og holdt motet oppe i fengslene, konsentrasjonsleirene, i hjem og i skole. I en tid da sult og sorg knuget norske hjem, kom gavepakkene i hundre tusener. Det ble en umåtelig verdifull hjelp for folkehelsa og ikke minst for barnas helse. Ca. 80 000 skolebarn fikk hver dag danskesuppe på skolene. Hjelpen fra Danmark følte vi i disse årene som en trøst og et lys i mørke. Moralsk sett hadde den også stor betydning og var en god styrke for motstandsånden. Etter krigen har vi her i Norge ønsket å gi uttrykk for vår takknemlighet i form av en gave i samme levende ånd som den danske hjelpen viste. En folkeinnsamling blant de mange tusen som har nytt godt av hjelpen fra Danmark ga på få uker en sum på ca. 742 000 kroner.''</blockquote><blockquote>''Av disse midler er 60 000 kroner avsatt til et monument som vil bli reist i Danmark. Resten er brukt til innkjøp og utbygning av en eiendom - Lysebu (gnr. 33; brnr. 1183 og 1111, tidligere gnr. 27, brnr. 96 og 97 samt gnr. 33, brnr. 443) som ligger på. Voksenkollen i Vestre Aker med utsyn over Nordmarka og Vestmarka. Eiendommen er ment som et aktivt bindeledd mellom Danmark og Norge. Danske kvinner og menn av: alle yrker, som innbys til å besøke Norge, skal ha et hjem her for å arbeide eller studere. Likeledes danske som innbys fordi de har gjort seg særlig fortjene ved dansk-norsk samarbeide. En kan likeens nytte eiendommen til mindre dansk-norske kongresser og møter.'' </blockquote><blockquote>''Ved dette gavebrevet med vedlagt skjøte på eiendommen Lysebu overgir Innsamlingskomiteen eiendommen med alle rettigheter og herligheter og med innbo og utstyr til Fondet for dansk-norsk samarbeide. Giverne ønsker uttrykkelig at de verdier som eiendommen representerer alltid må tjene sitt rette formål som gave til det, danske folket - til minne om dansk brorskapsånd i krigsårene.'' </blockquote><blockquote>''Med takknemlighetsgaven fra det norske folket følger ønsket og håpet om at LYSEBU alltid må være et levende sentrum for dansk-norsk samkjensle.»''</blockquote> | |||
== Fondet for dansk norsk samarbeids utvidelser == | == Fondet for dansk norsk samarbeids utvidelser == | ||