Målparagrafen: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
({{nn}})
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Viggo Ullmann komprimert.jpg|[[Viggo Ullmann]] tok initiativet til målparagrafen<noinclude> som formann i Det Norske Samlaget og fekk framlegget gjennom som parlamentarisk leiar og stortingspresident for Venstre</noinclude>.}}
<onlyinclude>{{Thumb|Viggo Ullmann komprimert.jpg|[[Viggo Ullmann]] tok initiativet til målparagrafen<noinclude> som formann i Det Norske Samlaget og fekk framlegget gjennom som parlamentarisk leiar og stortingspresident for Venstre</noinclude>.}}
'''[[Målparagrafen]]''' var paragrafen i folkeskulelovene som regulerte bruken av [[bokmål]] og [[nynorsk]] i undervisninga. Hovudprinsippa gjeld framleis og er i dag ein del av opplæringslova. Lovendringa som Stortinget vedtok i 1892, var ei konkretisering av jamstellingsvedtaket frå 1885, og det var eit avgjerande vedtak når det galdt å gjera nynorsk til offisielt jamstelt skriftspråk og bruksspråk i det norske samfunnet. </onlyinclude>
'''[[Målparagrafen]]''' var paragrafen i folkeskulelovene som regulerte bruken av [[bokmål]] og [[nynorsk]] i undervisninga. Hovudprinsippa gjeld framleis og er i dag ein del av opplæringslova. Lovendringa som Stortinget vedtok i 1892, var ei konkretisering av jamstellingsvedtaket frå 1885, og det var eit avgjerande vedtak når det galdt å gjera nynorsk til offisielt jamstelt skriftspråk og bruksspråk i det norske samfunnet. </onlyinclude>


Linje 21: Linje 21:
<onlyinclude>Etter Venstre sin valsiger i 1891 tok partiet opp att saka<includeonly>. </includeonly></onlyinclude>, og våren 1892 vart målparagrafen vedteken av Venstre-fleirtalet i Stortinget. Odelstinget gjorde lovvedtaket med 64 mot 21 røyster 27. mai, og kongen sanksjonerte endringa 6. juli.  
<onlyinclude>Etter Venstre sin valsiger i 1891 tok partiet opp att saka<includeonly>. </includeonly></onlyinclude>, og våren 1892 vart målparagrafen vedteken av Venstre-fleirtalet i Stortinget. Odelstinget gjorde lovvedtaket med 64 mot 21 røyster 27. mai, og kongen sanksjonerte endringa 6. juli.  


Nøkkelpersonane bak lovendringa var [[Viggo Ullmann]] og [[Vilhelm Andreas Wexelsen]]. Ullmann var formann i [[Det Norske Samlaget]], som formelt tok initiativet til lovendringa gjennom eit brev i februar 1892. I Stortinget var Ullmann stortingspresident og parlamentarisk leiar. Wexelsen var kyrkje- og undervisningsminister, og han tok over som formann i [[Det Norske Samlaget]] etter Ullmann i 1894.
Nøkkelpersonane bak lovendringa var [[Viggo Ullmann]] og [[Vilhelm Andreas Wexelsen (1849–1909)|Vilhelm Andreas Wexelsen]]. Ullmann var formann i [[Det Norske Samlaget]], som formelt tok initiativet til lovendringa gjennom eit brev i februar 1892. I Stortinget var Ullmann stortingspresident og parlamentarisk leiar. Wexelsen var kyrkje- og undervisningsminister, og han tok over som formann i [[Det Norske Samlaget]] etter Ullmann i 1894.


Den nye paragrafen vart identisk med framlegget frå skulelovkommisjonen som ikkje hadde vorte vedteke i 1889. Unntaket var at siste setning i fyrste avsnitt i kommisjonen sitt framlegg var stroken. Den lydde: "Er denne sidste [kredsens erklæring] afgivet med to Trediedele af de Mødende Stemmer, skal den af Skolestyret tages tilfølge." Denne setninga var med i framlegget frå Det Norske Samlaget, men vart altså stroken i Stortinget. Folkerøystingane i skulekrinsane vart dermed berre rådgjevande for skulestyret, ikkje bindande.
Den nye paragrafen vart identisk med framlegget frå skulelovkommisjonen som ikkje hadde vorte vedteke i 1889. Unntaket var at siste setning i fyrste avsnitt i kommisjonen sitt framlegg var stroken. Den lydde: "Er denne sidste [kredsens erklæring] afgivet med to Trediedele af de Mødende Stemmer, skal den af Skolestyret tages tilfølge." Denne setninga var med i framlegget frå Det Norske Samlaget, men vart altså stroken i Stortinget. Folkerøystingane i skulekrinsane vart dermed berre rådgjevande for skulestyret, ikkje bindande.
Linje 28: Linje 28:
Målparagrafen førte til at valet mellom nynorsk og bokmål i folkeskulen heilt og fullt vart delegert til lokalsamfunnet. Paragrafen vart eit våpen i hendene på den lokale målrørsla, og fram til 1940-åra vart regelverket brukt til å føra inn nynorsk i over halvparten av dei 5500 skulekrinsane i landet med kring 1/3 av elevane. Etter 1945 har det same regelverket vorte brukt til å røysta inn bokmål att i mange av desse krinsane.  
Målparagrafen førte til at valet mellom nynorsk og bokmål i folkeskulen heilt og fullt vart delegert til lokalsamfunnet. Paragrafen vart eit våpen i hendene på den lokale målrørsla, og fram til 1940-åra vart regelverket brukt til å føra inn nynorsk i over halvparten av dei 5500 skulekrinsane i landet med kring 1/3 av elevane. Etter 1945 har det same regelverket vorte brukt til å røysta inn bokmål att i mange av desse krinsane.  


Den fyrste tida opna målparagrafen for separate vedtak om skriftspråk i kvar einskild lærebok og det skriftlege opplæringsmålet. Mange stader ser ein òg at språkskiftet til nynorsk vart ein stegvis prosess. Seinare vart lovverket endra slik at ein måtte gjera eitt samla vedtak som både galdt lærebøker og skriftleg opplæringsmål. Sjå meir om praktiseringa av regelverket og korleis språkskiftet kan studerast i [[Metode:Lokal språkstrid]].
Den fyrste tida opna målparagrafen for separate vedtak om skriftspråk i kvar einskild lærebok og det skriftlege opplæringsmålet. Mange stader ser ein òg at språkskiftet til nynorsk vart ein stegvis prosess. Seinare vart lovverket endra slik at ein måtte gjera eitt samla vedtak som både galdt lærebøker og skriftleg opplæringsmål. Sjå meir om praktiseringa av regelverket og korleis språkskiftet kan studerast i [[Hjelp:Lokal språkstrid]].


==Freistnad på omkamp==
==Freistnad på omkamp==