Målparagrafen: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
mIngen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Viggo Ullmann komprimert.jpg|[[Viggo Ullmann]] tok initiativet til målparagrafen<noinclude> som formann i Det Norske Samlaget og fekk framlegget gjennom som parlamentarisk leiar og stortingspresident for Venstre</noinclude>.}}
<onlyinclude>{{Thumb|Viggo Ullmann komprimert.jpg|[[Viggo Ullmann]] tok initiativet til målparagrafen<noinclude> som formann i Det Norske Samlaget og fekk framlegget gjennom som parlamentarisk leiar og stortingspresident for Venstre</noinclude>.}}
'''[[Målparagrafen]]''' var paragrafen i folkeskulelovene som regulerte bruken av [[bokmål]] og [[nynorsk]] i undervisninga. Hovudprinsippa gjeld framleis og er i dag ein del av opplæringslova. Lovendringa som Stortinget vedtok i 1892, var ei konkretisering av jamstellingsvedtaket frå 1885, og det var eit avgjerande vedtak når det galdt å gjera nynorsk til offisielt jamstelt skriftspråk og bruksspråk i det norske samfunnet. </onlyinclude>
'''[[Målparagrafen]]''' var paragrafen i folkeskulelovene som regulerte bruken av [[bokmål]] og [[nynorsk]] i undervisninga. Hovudprinsippa gjeld framleis og er i dag ein del av opplæringslova. Lovendringa som Stortinget vedtok i 1892, var ei konkretisering av jamstellingsvedtaket frå 1885, og det var eit avgjerande vedtak når det galdt å gjera nynorsk til offisielt jamstelt skriftspråk og bruksspråk i det norske samfunnet. </onlyinclude>


Linje 21: Linje 21:
<onlyinclude>Etter Venstre sin valsiger i 1891 tok partiet opp att saka<includeonly>. </includeonly></onlyinclude>, og våren 1892 vart målparagrafen vedteken av Venstre-fleirtalet i Stortinget. Odelstinget gjorde lovvedtaket med 64 mot 21 røyster 27. mai, og kongen sanksjonerte endringa 6. juli.  
<onlyinclude>Etter Venstre sin valsiger i 1891 tok partiet opp att saka<includeonly>. </includeonly></onlyinclude>, og våren 1892 vart målparagrafen vedteken av Venstre-fleirtalet i Stortinget. Odelstinget gjorde lovvedtaket med 64 mot 21 røyster 27. mai, og kongen sanksjonerte endringa 6. juli.  


Nøkkelpersonane bak lovendringa var [[Viggo Ullmann]] og [[Vilhelm Andreas Wexelsen]]. Ullmann var formann i [[Det Norske Samlaget]], som formelt tok initiativet til lovendringa gjennom eit brev i februar 1892. I Stortinget var Ullmann stortingspresident og parlamentarisk leiar. Wexelsen var kyrkje- og undervisningsminister, og han tok over som formann i [[Det Norske Samlaget]] etter Ullmann i 1894.
Nøkkelpersonane bak lovendringa var [[Viggo Ullmann]] og [[Vilhelm Andreas Wexelsen (1849–1909)|Vilhelm Andreas Wexelsen]]. Ullmann var formann i [[Det Norske Samlaget]], som formelt tok initiativet til lovendringa gjennom eit brev i februar 1892. I Stortinget var Ullmann stortingspresident og parlamentarisk leiar. Wexelsen var kyrkje- og undervisningsminister, og han tok over som formann i [[Det Norske Samlaget]] etter Ullmann i 1894.


Den nye paragrafen vart identisk med framlegget frå skulelovkommisjonen som ikkje hadde vorte vedteke i 1889. Unntaket var at siste setning i fyrste avsnitt i kommisjonen sitt framlegg var stroken. Den lydde: "Er denne sidste [kredsens erklæring] afgivet med to Trediedele af de Mødende Stemmer, skal den af Skolestyret tages tilfølge." Denne setninga var med i framlegget frå Det Norske Samlaget, men vart altså stroken i Stortinget. Folkerøystingane i skulekrinsane vart dermed berre rådgjevande for skulestyret, ikkje bindande.
Den nye paragrafen vart identisk med framlegget frå skulelovkommisjonen som ikkje hadde vorte vedteke i 1889. Unntaket var at siste setning i fyrste avsnitt i kommisjonen sitt framlegg var stroken. Den lydde: "Er denne sidste [kredsens erklæring] afgivet med to Trediedele af de Mødende Stemmer, skal den af Skolestyret tages tilfølge." Denne setninga var med i framlegget frå Det Norske Samlaget, men vart altså stroken i Stortinget. Folkerøystingane i skulekrinsane vart dermed berre rådgjevande for skulestyret, ikkje bindande.