Målsjø: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: ==== Målsjø, Gnr. 35 ==== Navnet Målsjø kan ha flere betydninger. Jordtypen på gården ned mot Målsjøen er svart og moldrik. Noen mener det kan være årsaken til navnet Målsjø,...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
Navnet Målsjø kan ha flere betydninger. Jordtypen på gården ned mot Målsjøen er svart og moldrik. Noen mener det kan være årsaken til navnet Målsjø, altså moldrik jord nær sjø. Proffesor Rygh mener det første leddet mol-, kommer av en banke med værslitte steiner ved strandbredden(Bygdeboka for Klæbu). De eldste skriftformene Molsjø og Morsjø kan være med å støtte oppunder en slik teori. | Navnet Målsjø kan ha flere betydninger. Jordtypen på gården ned mot Målsjøen er svart og moldrik. Noen mener det kan være årsaken til navnet Målsjø, altså moldrik jord nær sjø. Proffesor Rygh mener det første leddet mol-, kommer av en banke med værslitte steiner ved strandbredden(Bygdeboka for Klæbu). De eldste skriftformene Molsjø og Morsjø kan være med å støtte oppunder en slik teori. | ||
Gården nevnes første gang i 1611. Da er gården krongods med 1/2 øre i skyld. Før reformasjonen må gården sikkert ha vært kirke- eller klostergods, og gården er gammel. På folkemunne heter det seg at det stod et kapell på stedet, men dette er ikke bekreftet i neon skriftelige kilder. Mange arkeologiske funn på stedet vitner om at gården har vært brukt siden yngre jernalder. Den ligger geografisk godt plassert i terrenget, og danner nærmest et veikryss mellom dalene. Rett sør for gården gikk det en gammel ferdselsåre til Flå i Gauldal, i øst gikk det en vei til Nidelva og Selbusjøen, og i nordvest en vei som endte i Nidaros. Vandringsveiene fra tidligere tider har dannet et "veikryss" her, så både pilgrimer og andre på reise har passert gården Målsjø. Dette bekreftes med gravhauger som ligger i nordenden av Målsjøen. | Gården nevnes første gang i 1611. Da er gården krongods med 1/2 øre i skyld. Før reformasjonen må gården sikkert ha vært kirke- eller klostergods, og gården er gammel. På folkemunne heter det seg at det stod et kapell på stedet, men dette er ikke bekreftet i neon skriftelige kilder. Mange arkeologiske funn på stedet vitner om at gården har vært brukt siden yngre jernalder. På Tangen som ligger på andre siden av Målsjøen ble det i 1956 under nydyrking funnet et tohåndssverd datert til 1300-tallet. Dette opevares i magasinet til Vitenskapsmuseet, NTNU i Trondheim. | ||
Den ligger geografisk godt plassert i terrenget, og danner nærmest et veikryss mellom dalene. Rett sør for gården gikk det en gammel ferdselsåre til Flå i Gauldal, i øst gikk det en vei til Nidelva og Selbusjøen, og i nordvest en vei som endte i Nidaros. Vandringsveiene fra tidligere tider har dannet et "veikryss" her, så både pilgrimer og andre på reise har passert gården Målsjø. Dette bekreftes med gravhauger som ligger i nordenden av Målsjøen. | |||
Eiere: | |||
1619-1641: Målsjø eies av Bispegodset. | |||
1647: Målsjø er krongods. | |||
1675: Canonitus og notarius Jens Friis er eier. | |||
1699: Matrone sal. president Brixis kjøpte Hyttens saug og saugstue med halv øre av sign. David Jacobsen. | |||
1721: Regiments- og kvartermester Gregorius Brixis eier gården. | |||
1724: Comersråd Anders Schøller fikk skjøte på Målsjø gård. | |||
Gården går så over til Anders Schøllers dattersønn Georg Fredrik von. Krogh sine eiendommer i Klæbu. | |||
1829: Kjøpte Ole Larsen Tulluan Målsjø. | |||
1850: Får Peder Hågensen auksjonskjøte på gården. Han dør som kårmann på Målsjø i 1867. | |||
Brukere: | |||
1611-1663: Jon er bygselmann. | |||
Neste bruker heter også Jon (1606-1664). I 1655 gir han en ku til Klæbu kirke. Jon var gift med Randi. | |||
1664-1667: Randi står for gården. | |||
1679-1681: Peder er bruker. | |||
1681-1687: En enke er bruker. | |||
1697: Anders Olsen Tulluan fikk bygselsbrev av sign. Knut Jacobsen. Anders var sagbygger, og var i Overhalla å satte opp en sag for Lorents Hansen Holst. Gift med Marit Hansdatter (?-1710). | |||
Berit Andersdtr. (datter av Marit og Anders) var gift med Haldor Haldorsen Husby (1668-1745). De var neste brukere. Haldor var sagmester på Hyttens sag. Han hengte seg hos sin sønn på Guttustein-Aune. | |||
1726: Ole Iversen Moen (?-1749) var gift med Marit Olsdtr. Moen (1685-1765). De bygsler først Moen i 1720 og Målsjø i 1726. | |||
Sideversjonen fra 10. feb. 2013 kl. 12:49
Målsjø, Gnr. 35
Navnet Målsjø kan ha flere betydninger. Jordtypen på gården ned mot Målsjøen er svart og moldrik. Noen mener det kan være årsaken til navnet Målsjø, altså moldrik jord nær sjø. Proffesor Rygh mener det første leddet mol-, kommer av en banke med værslitte steiner ved strandbredden(Bygdeboka for Klæbu). De eldste skriftformene Molsjø og Morsjø kan være med å støtte oppunder en slik teori.
Gården nevnes første gang i 1611. Da er gården krongods med 1/2 øre i skyld. Før reformasjonen må gården sikkert ha vært kirke- eller klostergods, og gården er gammel. På folkemunne heter det seg at det stod et kapell på stedet, men dette er ikke bekreftet i neon skriftelige kilder. Mange arkeologiske funn på stedet vitner om at gården har vært brukt siden yngre jernalder. På Tangen som ligger på andre siden av Målsjøen ble det i 1956 under nydyrking funnet et tohåndssverd datert til 1300-tallet. Dette opevares i magasinet til Vitenskapsmuseet, NTNU i Trondheim.
Den ligger geografisk godt plassert i terrenget, og danner nærmest et veikryss mellom dalene. Rett sør for gården gikk det en gammel ferdselsåre til Flå i Gauldal, i øst gikk det en vei til Nidelva og Selbusjøen, og i nordvest en vei som endte i Nidaros. Vandringsveiene fra tidligere tider har dannet et "veikryss" her, så både pilgrimer og andre på reise har passert gården Målsjø. Dette bekreftes med gravhauger som ligger i nordenden av Målsjøen. Eiere: 1619-1641: Målsjø eies av Bispegodset. 1647: Målsjø er krongods. 1675: Canonitus og notarius Jens Friis er eier. 1699: Matrone sal. president Brixis kjøpte Hyttens saug og saugstue med halv øre av sign. David Jacobsen. 1721: Regiments- og kvartermester Gregorius Brixis eier gården. 1724: Comersråd Anders Schøller fikk skjøte på Målsjø gård. Gården går så over til Anders Schøllers dattersønn Georg Fredrik von. Krogh sine eiendommer i Klæbu. 1829: Kjøpte Ole Larsen Tulluan Målsjø. 1850: Får Peder Hågensen auksjonskjøte på gården. Han dør som kårmann på Målsjø i 1867. Brukere: 1611-1663: Jon er bygselmann. Neste bruker heter også Jon (1606-1664). I 1655 gir han en ku til Klæbu kirke. Jon var gift med Randi. 1664-1667: Randi står for gården. 1679-1681: Peder er bruker. 1681-1687: En enke er bruker. 1697: Anders Olsen Tulluan fikk bygselsbrev av sign. Knut Jacobsen. Anders var sagbygger, og var i Overhalla å satte opp en sag for Lorents Hansen Holst. Gift med Marit Hansdatter (?-1710). Berit Andersdtr. (datter av Marit og Anders) var gift med Haldor Haldorsen Husby (1668-1745). De var neste brukere. Haldor var sagmester på Hyttens sag. Han hengte seg hos sin sønn på Guttustein-Aune. 1726: Ole Iversen Moen (?-1749) var gift med Marit Olsdtr. Moen (1685-1765). De bygsler først Moen i 1720 og Målsjø i 1726.