Målsjø

Målsjø gård

Målsjø (gnr. 35) er en gård i Klæbu kommune. Navnet Målsjø kan ha flere betydninger. Jordtypen på gården ned mot Målsjøen er svart og moldrik. Noen mener det kan være årsaken til navnet Målsjø, altså moldrik jord nær sjø. Professor Oluf Rygh mener det første leddet mol- kommer av en banke med værslitte steiner ved strandbredden. De eldste skriftformene Molsjø og Morsjø kan være med å støtte oppunder en slik teori.

Historie

Gården nevnes første gang i 1611. Da er gården krongods med 1/2 øre i skyld. Før reformasjonen må gården sikkert ha vært kirke- eller klostergods, og gården er gammel. På folkemunne heter det seg at det stod et kapell på stedet, men dette er ikke bekreftet i neon skriftlige kilder. Mange arkeologiske funn på stedet vitner om at gården har vært brukt siden yngre jernalder. På Tangen, som ligger på andre siden av Målsjøen, ble det i 1956 under nydyrking funnet et tohåndssverd datert til 1300-tallet. Dette oppbevares i magasinet til Vitenskapsmuseet, NTNU i Trondheim.

Målsjø ligger geografisk godt plassert i terrenget, og danner nærmest et veikryss mellom dalene. Rett sør for gården gikk det en gammel ferdselsåre til Flå i Gauldal, i øst gikk det en vei til Nidelva og Selbusjøen, og i nordvest en vei som endte i Nidaros. Vandringsveiene fra tidligere tider har dannet et «veikryss» her, så både pilgrimer og andre på reise har passert gården. Dette bekreftes med gravhauger som ligger i nordenden av Målsjøen.

Eiere og brukere

Eiere

• 1619-1641: Målsjø eies av Bispegodset.
• 1647: Målsjø er krongods.
• 1675: Canonitus og notarius Jens Friis er eier.
• 1699: Matrone sal. president Brixis kjøpte Hyttens saug og saugstue med halv øre av sign. David Jacobsen.
• 1721: Regiments- og kvartermester Gregorius Brixis eier gården.
• 1724: Comersråd Anders Schøller fikk skjøte på Målsjø gård. Gården gikk så over til Anders Schøllers dattersønn Georg Fredrik von Krogh sine eiendommer i Klæbu.
• 1829: Kjøpte Ole Larsen Tulluan Målsjø.
• 1850: Fikk Peder Hågensen auksjonskjøte på gården. Han døde som kårmann på Målsjø i 1867.

Brukere

• 1611-1663: Jon var bygselmann.
• Neste bruker het også Jon (1606-1664). I 1655 ga han en ku til Klæbu kirke. Jon var gift med Randi.
• 1664-1667: Randi står for gården.
• 1679-1681: Peder var bruker.
• 1681-1687: En enke var bruker.
• 1697: Anders Olsen Tulluan fikk bygselsbrev av sign. Knut Jacobsen. Anders var sagbygger, og var i Overhalla å satte opp en sag for Lorents Hansen Holst. Gift med Marit Hansdatter (?-1710).
• Berit Andersdtr. (datter av Marit og Anders) var gift med Haldor Haldorsen Husby (1668-1745). De var neste brukere. Haldor var sagmester på Hyttens sag. Han hengte seg hos sin sønn på Guttustein-Aune.
• 1726: Ole Iversen Moen (?-1749) var gift med Marit Olsdtr. Moen (1685-1765). De bygsler først Moen i 1720 og Målsjø i 1726.
• 1756: Iver Olsen (1725-1786) var gift med Ane Einarsdtr. Brøttem (1719-1806). De bygslet gården av Sti Tønsberg Schøller i 1756. Iver var sønn av Marit og Ole, de siste brukerne.
• 1794: Ole Iversen (1766-1827) var gift med Gunhild Bersvenddtr. Brøttem (1766-1842). De bygslet Målsjø av von Krogh i 1794. Ole var kjent som en god bjørneskytter.
• 1850: Peder Hågensen Losen fikk auksjonskjøte på gården. Han var gift med Randi Eriksdtr. Kirkflå (f. 1795). De har datteren Sigrid f. 1838 i Melhus.
• 1867: Sigrid overtar Målsjø etter Peder. Sigrid var gift med Klaus Olsen Høgseggløkken fra Flå f. 1835. Hele familien flyttet til Flå i 1877.

Etter da var det flere forpaktere av Målsjø gård:

• I. Klaus Olsen Ler f. 1835 og Sigrid Pedersdtr. f. 1839
• II. Peder Arntsen Lundamo og Ingrid Tronsdtr.
• III. Peder Vevang Aftret fra Selbu f. 1861 og Oline Vedvang fra Skatval (1862-1943).
• IV. Simon Torsteinsen Korsvoll f. i Tydal og Ingeborg Ås f. 1877 i Tydal. Simon ble sparket i hodet av en hest, og døde få timer etter ankomst på Trondhjem Hospital i 1904.
• V. Iver Tomasen Tanemsmo f. 1883 i Klæbu gift med enke Ingeborg Korsvoll Ås f. 1877 i Tydal.

I 1873 var det delings- og skyldsetningsforretning mellom Klaus Olsen og Arild Huitfeldt. Samme år ble Hyttsagen skilt ut fra Målsjø, og i følge skjøte solgt til Arild Huitfeldt sammen med Målsjø gård for 10200,- kr. Målsjø eies fortsatt av familien Huitfeldt. Gården er på 3200 da. og en av de største i bygda. Består for det meste av skog av høy bonitet. Målsjøen har en god fiskebestand av ørret, mens røyen har gått sterkt tilbake de siste tiårene. Hjorteviltbestanden er svært høy i området.

Gården ga følgende i 1875: 1 hest, 13 naut, 12 sauer, 5 geiter, 1 gris, og tjenerne hadde 7 sauer og en geit. De sådde 1 t. bygg, 5 t. havre, 5 t. poteter og 1/30 mål rotfrukter.

Nå i 2013 er det bare låvebygningen som står på gårdstunet.

Kilder og litteratur

Klæbu bygdebok, gårds- og slektshistorie II, 2009.