Målstriden: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Målstriden''', også kalt '''språksstriden''' eller '''sprogstriden''' er en kulturell og politisk strid knyttet til den skriftlige rettskrivningen og også muntlig bruk av det…)
 
Ingen redigeringsforklaring
 
Linje 1: Linje 1:
'''[[Målstriden]]''', også kalt '''språksstriden''' eller '''sprogstriden''' er en kulturell og politisk strid knyttet til den skriftlige rettskrivningen og også muntlig bruk av det norske språk.  
'''[[Målstriden]]''', også kalt '''språksstriden''' eller '''sprogstriden''' er en kulturell og politisk strid knyttet til den skriftlige rettskrivningen og også muntlig bruk av det norske språk.  


Bakgrunnen for språkstriden ligger i [[Danmark-Norge|den dansk–norske unionen]], da det tidligere brukte [[mellomnorsk]] etterhvert ble erstattet av dansk som administrasjonsspråk, skriftspråk og språk for eliten i Norge. Språkstriden var på 1800-tallet knyttet til forholdet mellom det danske skriftspråket og uttalen av dette i overklassen i norske byer, gjerne omtalt som dannet dagligtale, på den ene siden og de folkelige dialektene og etterhvert [[landsmål]]et på den andre. På 1900-tallet dreide fokuset i språkstriden seg i større grad i retning av normeringen av disse to skriftspråkene og spørsmålet om de skulle slås sammen til et tenkt [[samnorsk]].
Bakgrunnen for språkstriden ligger i [[Danmark-Norge|den dansk–norske unionen]] og da særlig som følge av [[reformasjonen]] i 1537, da norske elitegrupper ble skjøvet til side og erstattet med dansker, slesvigere og holsteinere i ledende roller, dansk ble både det offisielle språket og kirkespråket, og overfor befolkningen ble dette forsterket ved innføringen av den obligatoriske [[konfirmasjon]]en i 1736.
 
Dette medførte at det tidligere brukte [[mellomnorsk]] ble erstattet av dansk som administrasjonsspråk, skriftspråk og språk også for eliten i Norge. Språkstriden var på 1800-tallet knyttet til forholdet mellom det danske skriftspråket og uttalen av dette i overklassen i norske byer, gjerne omtalt som dannet dagligtale, på den ene siden og de folkelige dialektene og etterhvert [[landsmål]]et på den andre. På 1900-tallet dreide fokuset i språkstriden seg i større grad i retning av normeringen av disse to skriftspråkene og spørsmålet om de skulle slås sammen til et tenkt [[samnorsk]].
 
Språkpolitisk fikk [[Moltke Moe]] og hans etterfølgere overtak fram til en språkpolitisk kursendring ved overgangen til 2000-tallet, ut fra en erkjennelse om at et offentlig administrert fornorskings- og samnorskstrev ikke ga de ønskede resultater.  


==Litteratur==
==Litteratur==
Skribenter
95 530

redigeringer