Mårten Nilsson Nordenstierna: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 12: Linje 12:


== ''Kulknappen'' ==
== ''Kulknappen'' ==
I [[1924]] fant [[smed]] Carl Hjalmar Andersson en knapp i grusen utenfor Deragård, som hadde vært Nordenstiernas gård. I [[1932]] ble knappen deretter overlatt til Varbergs museum, som fremdeles eier den. Knappen fra Deragård kjennes på [[svensk]] som ''Kulknappen''. Et spørsmål meldte seg: Var ''Kulknappen'' den samme som i [[1718]] drepte [[Karl XII]]?
I [[1924]] fant [[smed]] Carl Hjalmar Andersson en knapp i grusen utenfor Deragård, som hadde vært Nordenstiernas gård. I [[1932]] ble knappen deretter overlatt til Varbergs museum, som fremdeles eier den. Knappen fra Deragård kjennes på [[svensk]] som ''Kulknappen''.
 
Et spørsmål meldte seg: Var ''Kulknappen'' den samme som i [[1718]] drepte [[Karl XII]]? Fra et historiefaglig ståsted er det to forbindelser som må påvises: 1.) Om kuleknappen som Nordenstierna i årene etter 1718 hadde på Deragård, var identisk med objektet som i 1718 drepte Karl XII ved Fredriksten festning. 2.) Om kuleknappen som i 1924 ble funnet utenfor Deragård, var kuleknappen som Nordenstierna i årene etter 1718 hadde på Deragård.


''Kulknappen'' ble straks gjenstand for undersøkelser. I [[1938]] avsluttet Karolinska förbundet et ni år lange granskningsarbeid, som vel å merke handlet om mordet, ikke om knappekulen. I [[1940]] kom boken ''Karl XII:s död'' ut, hvor Albert Sandklef, Carl Frederik Palmstierna, Nils Strömbom og Sam Clason med ''Kulknappen'' som grunnlag drøftet avstand, vinkel og liknende som kulen i 1718 kunne ha hatt til kongen. ''Kulknappen'' hadde diameter på 19,6 mm, noe som stemte overens med størrelsen på hullet i kongens tinninger, pekte de blant annet på. Bokens slutninger ble imøtegått av andre historikere.
''Kulknappen'' ble straks gjenstand for undersøkelser. I [[1938]] avsluttet Karolinska förbundet et ni år lange granskningsarbeid, som vel å merke handlet om mordet, ikke om knappekulen. I [[1940]] kom boken ''Karl XII:s död'' ut, hvor Albert Sandklef, Carl Frederik Palmstierna, Nils Strömbom og Sam Clason med ''Kulknappen'' som grunnlag drøftet avstand, vinkel og liknende som kulen i 1718 kunne ha hatt til kongen. ''Kulknappen'' hadde diameter på 19,6 mm, noe som stemte overens med størrelsen på hullet i kongens tinninger, pekte de blant annet på. Bokens slutninger ble imøtegått av andre historikere.