7 559
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Tidlig i november 1718 krysset Nordenstierna grensen til [[Norge]], og var til stede da [[Fredriksten festning]] ble beleiret og beskutt. Over en måned kom han til å tilbringe ved [[Halden]]. På slagmarken utenfor Fredriksten ble Nordenstierna øyenvitne til [[Karl XIIs død]] kvelden den [[11. desember]]. Da kongen et øyeblikk stakk hodet opp fra løpegravene, suste det en kule gjennom luften – og traff ham midt i skallen. I all hast ble kongen skjult for soldatene og båret vekk, mens soldatene intetanende fortsatte kamphandlingene. Først påfølgende dag ble beleiringen avbrutt. | Tidlig i november 1718 krysset Nordenstierna grensen til [[Norge]], og var til stede da [[Fredriksten festning]] ble beleiret og beskutt. Over en måned kom han til å tilbringe ved [[Halden]]. På slagmarken utenfor Fredriksten ble Nordenstierna øyenvitne til [[Karl XIIs død]] kvelden den [[11. desember]]. Da kongen et øyeblikk stakk hodet opp fra løpegravene, suste det en kule gjennom luften – og traff ham midt i skallen. I all hast ble kongen skjult for soldatene og båret vekk, mens soldatene intetanende fortsatte kamphandlingene. Først påfølgende dag ble beleiringen avbrutt. | ||
I kjølvannet av kaoset plukket Nordenstierna opp kulen som hadde gjennomboret kongens tinninger. Kulen var angivelig en knapp som var blitt omformet til en kule. Nordenstierna tok vare på knappekulen. Tilbake i Sverige viste han stadig frem knappen og fortalte om det som han hadde sett, og påstod bestemt at kongen var blitt drept av sine egne. I mange år forble | I kjølvannet av kaoset plukket Nordenstierna opp kulen som hadde gjennomboret kongens tinninger. Kulen var angivelig en knapp som var blitt omformet til en kule. Nordenstierna tok vare på knappekulen. Tilbake i Sverige viste han stadig frem knappen og fortalte om det som han hadde sett, og påstod bestemt at kongen var blitt drept av sine egne. I mange år forble knappekulen i Nordenstiernas eie. Men til slutt ble han overbevist om at det hvilte en forbannelse over den. Nordenstierna oppsøkte en [[prest]], som bad ham om å kaste skrotet. Nordenstierna gjorde som han sa, og slengte fra seg knappen ved gårdstunet. | ||
== ''Kulknappen'' == | == ''Kulknappen'' == | ||
I [[1924]] fant [[smed]] Carl Hjalmar Andersson en knapp i grusen utenfor Deragård, som hadde vært Nordenstiernas gård. I [[1932]] ble knappen deretter overlatt til Varbergs museum, som fremdeles eier den. Knappen fra Deragård kjennes på [[svensk]] som ''Kulknappen''. | I [[1924]] fant [[smed]] Carl Hjalmar Andersson en knapp i grusen utenfor Deragård, som hadde vært Nordenstiernas gård. I [[1932]] ble knappen deretter overlatt til Varbergs museum, som fremdeles eier den. Knappen fra Deragård kjennes på [[svensk]] som ''Kulknappen''. | ||
Et spørsmål meldte seg: Var ''Kulknappen'' den samme som i [[1718]] drepte [[Karl XII]]? Fra et historiefaglig ståsted er det to forbindelser som må påvises: 1.) Om | Et spørsmål meldte seg: Var ''Kulknappen'' den samme som i [[1718]] drepte [[Karl XII]]? Fra et historiefaglig ståsted er det to forbindelser som må påvises: 1.) Om knappekulen som Nordenstierna i årene etter 1718 hadde på Deragård, var identisk med objektet som i 1718 drepte Karl XII ved Fredriksten festning. 2.) Om knappekulen som i 1924 ble funnet utenfor Deragård, var knappekulen som Nordenstierna i årene etter 1718 hadde på Deragård. | ||
''Kulknappen'' ble straks gjenstand for undersøkelser. I [[1938]] avsluttet Karolinska förbundet et ni år lange granskningsarbeid, som vel å merke handlet om drapet, ikke alene om knappekulen. I [[1940]] kom boken ''Karl XII:s död'' ut, hvor Albert Sandklef, Carl Frederik Palmstierna, Nils Strömbom og Sam Clason med ''Kulknappen'' som grunnlag drøftet avstand, vinkel og liknende som kulen i 1718 kunne ha hatt til kongen. ''Kulknappen'' hadde diameter på 19,6 mm, noe som stemte overens med størrelsen på hullet i kongens tinninger, pekte de blant annet på. Bokens slutninger ble imøtegått av andre historikere. | ''Kulknappen'' ble straks gjenstand for undersøkelser. I [[1938]] avsluttet Karolinska förbundet et ni år lange granskningsarbeid, som vel å merke handlet om drapet, ikke alene om knappekulen. I [[1940]] kom boken ''Karl XII:s död'' ut, hvor Albert Sandklef, Carl Frederik Palmstierna, Nils Strömbom og Sam Clason med ''Kulknappen'' som grunnlag drøftet avstand, vinkel og liknende som kulen i 1718 kunne ha hatt til kongen. ''Kulknappen'' hadde diameter på 19,6 mm, noe som stemte overens med størrelsen på hullet i kongens tinninger, pekte de blant annet på. Bokens slutninger ble imøtegått av andre historikere. | ||