7 559
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
''Kulknappen'' ble straks gjenstand for undersøkelser. I [[1938]] avsluttet Karolinska förbundet et ni år lange granskningsarbeid, som vel å merke handlet om drapet, ikke alene om knappekulen. I [[1940]] kom boken ''Karl XII:s död'' ut, hvor Albert Sandklef, Carl Frederik Palmstierna, Nils Strömbom og Sam Clason med ''Kulknappen'' som grunnlag drøftet avstand, vinkel og liknende som kulen i 1718 kunne ha hatt til kongen. ''Kulknappen'' hadde diameter på 19,6 mm, noe som stemte overens med størrelsen på hullet i kongens tinninger, pekte de blant annet på. Bokens slutninger ble imøtegått av andre historikere. | ''Kulknappen'' ble straks gjenstand for undersøkelser. I [[1938]] avsluttet Karolinska förbundet et ni år lange granskningsarbeid, som vel å merke handlet om drapet, ikke alene om knappekulen. I [[1940]] kom boken ''Karl XII:s död'' ut, hvor Albert Sandklef, Carl Frederik Palmstierna, Nils Strömbom og Sam Clason med ''Kulknappen'' som grunnlag drøftet avstand, vinkel og liknende som kulen i 1718 kunne ha hatt til kongen. ''Kulknappen'' hadde diameter på 19,6 mm, noe som stemte overens med størrelsen på hullet i kongens tinninger, pekte de blant annet på. Bokens slutninger ble imøtegått av andre historikere. | ||
Med genteknologi åpnet det seg nye muligheter for å bringe klarhet i ''Kulknappens'' opprinnelse. Tidlig i [[2000-årene]] ble det tatt innledende skritt for å DNA-teste ''Kulknappen''. Den første analysen fant sted i [[2002]], og påviste mitokondrielt DNA fra to personer.<ref>Bemerkning: Mitokondrielt DNA (mtDNA) arves kun fra mor til datter og sønn. MtDNA muteres forholdsvis sjelden, og gir dermed marginale variasjoner mellom personer innenfor historisk svære tidsrom på tusenvis av år. Derfor er mtDNA uegnet til å knytte enkeltpersoner til enkeltobjekter så sent som i 1718.</ref> Resultatene ble sammenliknet med blod på Karl XIIs hansker og med Karl XIIs fosterhinne. Mens resultatene viste identiske DNA-varianter, hadde en prosent av befolkningen samme variant. Derfor gikk man videre med å undersøke Y-kromosomalt DNA på kulen.<ref>Bemerkning: Y-kromosomalt DNA (Y-DNA) arves kun fra far til sønn. Hyppig mutasjon, ofte bare med fire-fem generasjoners | Med genteknologi åpnet det seg nye muligheter for å bringe klarhet i ''Kulknappens'' opprinnelse. Tidlig i [[2000-årene]] ble det tatt innledende skritt for å DNA-teste ''Kulknappen''. Den første analysen fant sted i [[2002]], og påviste mitokondrielt DNA fra to personer.<ref>Bemerkning: Mitokondrielt DNA (mtDNA) arves kun fra mor til datter og sønn. MtDNA muteres forholdsvis sjelden, og gir dermed marginale variasjoner mellom personer innenfor historisk svære tidsrom på tusenvis av år. Derfor er mtDNA uegnet til å knytte enkeltpersoner til enkeltobjekter så sent som i 1718.</ref> Resultatene ble sammenliknet med blod på Karl XIIs hansker og med Karl XIIs fosterhinne. Mens resultatene viste identiske DNA-varianter, hadde en prosent av befolkningen samme variant. Derfor gikk man videre med å undersøke Y-kromosomalt DNA på kulen.<ref>Bemerkning: Y-kromosomalt DNA (Y-DNA) arves kun fra far til sønn. Hyppig mutasjon, ofte bare med fire-fem generasjoners intervall, gjør Y-DNA mer detaljert enn mtDNA.</ref> – Vi kan alltså låta den något spektakulära myten leva vidare även om det inte är fullt bevisat att den är sann, skrev ''Forskning & Framsteg'' i [[2004]]. | ||
== Se også == | == Se også == | ||