Måsan (Lillestrøm): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(30 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
==Måsan==
<onlyinclude> [[Bilde:Kjeller og Lillestrøm Torvmose.png|thumb|300px|Kjeller og Lillestrøm Torvmose. Tegnet kart.]]
'''[[Måsan (Lillestrøm)|Måsan]]''' er myrområdet som [[Lillestrøm]] er bygd på. Da isen smeltet, og havet strømmet inn over landskapet, ble «Lillestrøm-sletta» liggende mer enn 100 meter under havflata der [[Romeriksfjorden]] lå. Sletta «steg» av havet for omkring 10 000 år siden som en tykk leirflate som lå oppå en morene. Graver en seg ned i leira, finner en lag med torv og jord, tre- og planterester. Det viser perioder med ulikt klima. Prosessen med omdanning av sletta til torvjord begynte da klimaet ble fuktigere omkring 500 f. Kr. Skogen råtnet, og sammen med andre planterester ble den omdannet til [[torvmose]].</onlyinclude>


Sletta mellom Nitelva og Leira bestod av [[torvmose]], eller måsa som det heter lokalt. Hele området der Lillestrøm nå ligger, ble kalt Måsan. På denne 'måsasletta' lå det flere husmannspasser og noen småbruk. Den sørligste delen av sletta tilhørte [[Sørum gård]] og het Sørumsnesene, eller bare Nesa som det fremdeles heter lokalt. Husmannsplasser som lå her i 1865 var Sørumsneset, Ekelund, Lurka, Over, Mosen, Stolpopp, Furuset. Den nordlige delen het Kjellervollene eller bare Vollene, men som lokalt heter Volla. Denne delen av Måsan tilhørte [[Kjeller gård]]. Her lå plassene Volla, Kjellereiet, Tangen, Furulund, Svenskestua.
I myra er det funnet store furu- og eikestammer. Husmannsplassen [[Ekelund (Skedsmo)|Ekelund]] har fått navnet etter eikeskogen som vokste der.  


Flere av plassene ble ryddet på 1700-tallet, men sannsynligvis ble de fleste ryddet i perioden 1820-1860. I tillegg fantes det noen få småbruk her.  
Torva ble først råvare for [[Lillestrøm Torvfabrik]] og fra 1892 for [[Lillestrøm Torvstrøfabrik]].  


Det er vanskelig å fastsette det nøyaktige folketallet på Måsan på grunnlag av de numeriske folketellingene, men i 1855 bodde det i overkant av 50 mennesker her.
Sletta het [[Kjellermyra]], men ble av lokalbefolkningen kalt Kjellermåsan og etter en tid bare Måsan.


==Kilder==
==Kilde==
*Melby, Johan: «Vår heimtrakt gjennom tusenåra. Naturhistorisk streiftog - til hjelp ved undervisningen i heimstadlære.» Særtrykk av en artikkelserie i ''Lillestrøm Boligbyggelags organ BBL-POSTEN'' nr. 1 - 2 - 4 1965.
{{bm}}


===Utrykt kilde===
[[Kategori:Myrer]]
 
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
* Folketellingen for Skedsmo Herred 1855
[[Kategori:Lillestrøm]]
 
[[Kategori:Skedsmo]]
===Digital kilde===
 
* [http://www.digitalarkivet.uib.no Folketellingen for Skedsmo Herred 1865]  
 
 
===Litteratur===
 
* Hals, Harald 1978: Lillestrøms historie. Bind I. Lillestrøm.
* Haavelmo, Halvor 1929: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo.
 
[[Kategori: Skedsmo kommune]]
[[Kategori: Romerike]]

Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 07:58

Kjeller og Lillestrøm Torvmose. Tegnet kart.

Måsan er myrområdet som Lillestrøm er bygd på. Da isen smeltet, og havet strømmet inn over landskapet, ble «Lillestrøm-sletta» liggende mer enn 100 meter under havflata der Romeriksfjorden lå. Sletta «steg» av havet for omkring 10 000 år siden som en tykk leirflate som lå oppå en morene. Graver en seg ned i leira, finner en lag med torv og jord, tre- og planterester. Det viser perioder med ulikt klima. Prosessen med omdanning av sletta til torvjord begynte da klimaet ble fuktigere omkring 500 f. Kr. Skogen råtnet, og sammen med andre planterester ble den omdannet til torvmose.

I myra er det funnet store furu- og eikestammer. Husmannsplassen Ekelund har fått navnet etter eikeskogen som vokste der.

Torva ble først råvare for Lillestrøm Torvfabrik og fra 1892 for Lillestrøm Torvstrøfabrik.

Sletta het Kjellermyra, men ble av lokalbefolkningen kalt Kjellermåsan og etter en tid bare Måsan.

Kilde

  • Melby, Johan: «Vår heimtrakt gjennom tusenåra. Naturhistorisk streiftog - til hjelp ved undervisningen i heimstadlære.» Særtrykk av en artikkelserie i Lillestrøm Boligbyggelags organ BBL-POSTEN nr. 1 - 2 - 4 1965.