Mølledrift i Nedre Eiker: Forskjell mellom sideversjoner

m
Linje 15: Linje 15:
I 1751 ble det ny eier på Borge. Møllebygger[[ Godberg Poulsen]] fra [[Flensburg]] kom til Norge for å reparere grynmølla på [[Kongsberg]], og han slo seg ned på Eiker og kjøpte Borge etter Tyrholms død. Borge ble fra da av kalt [[Møllenhof (Nedre Eiker)|Møllenhof.]] Poulsen drev møllene videre, og bygde også flere nye møller på Eiker og rundt [[Kristiania]]. Han var meget dyktig i sitt håndverk som møllebygger, og holdt langt lavere priser enn de hollandske møllebyggerne; Poulsen tok mindre enn en fjerdepart av konkurrentene, og møllene var like gode som de andre. Grunnen til den lave prisen var at trevirke, som møllene vesentligst var bygd av, var mye rimeligere i Norge enn i Holland.
I 1751 ble det ny eier på Borge. Møllebygger[[ Godberg Poulsen]] fra [[Flensburg]] kom til Norge for å reparere grynmølla på [[Kongsberg]], og han slo seg ned på Eiker og kjøpte Borge etter Tyrholms død. Borge ble fra da av kalt [[Møllenhof (Nedre Eiker)|Møllenhof.]] Poulsen drev møllene videre, og bygde også flere nye møller på Eiker og rundt [[Kristiania]]. Han var meget dyktig i sitt håndverk som møllebygger, og holdt langt lavere priser enn de hollandske møllebyggerne; Poulsen tok mindre enn en fjerdepart av konkurrentene, og møllene var like gode som de andre. Grunnen til den lave prisen var at trevirke, som møllene vesentligst var bygd av, var mye rimeligere i Norge enn i Holland.
Poulsen etablerte også ei [[oljemølle]] på gården, primært for å betjene en [[såpefabrikk]] som lagde [[grønnsåpe]] av god kvalitet og som blandt annet ble benyttet av danskene. [[Såpekokeriet]] produserte 200 tønner såpe i året. Oljemølla brukte [[linfrø]], og ved siden av såpe ble det lagd [[linkaker]] og [[linkakemjøl]] som ble bruk til [[kraftfor]],- visstnok det aller første kraftfor på Eiker. Da lindyrkingen opphørte og det ikke ble nok tilgang på råstoffet ble oljemølla nedlagt, men det var god drift i såpesyderiet ennå rundt 1814.  
Poulsen etablerte også ei [[oljemølle]] på gården, primært for å betjene en [[såpefabrikk]] som lagde [[grønnsåpe]] av god kvalitet og som blandt annet ble benyttet av danskene. [[Såpekokeriet]] produserte 200 tønner såpe i året. Oljemølla brukte [[linfrø]], og ved siden av såpe ble det lagd [[linkaker]] og [[linkakemjøl]] som ble bruk til [[kraftfor]],- visstnok det aller første kraftfor på Eiker. Da lindyrkingen opphørte og det ikke ble nok tilgang på råstoffet ble oljemølla nedlagt, men det var god drift i såpesyderiet ennå rundt 1814.  
Det var også flere andre mølletyper på Eiker, slik som ei [[Stampemølle|stampe]]- og [[valsemølle]] i Krokstadelva som produserte henholdsvis [[skinn]], [[klæde]] og [[vadmelstøy]].
Det var også flere andre mølletyper på Eiker, slik som ei [[Stampemølle|stampe]]- og [[valsemølle]] i Krokstadelva som produserte henholdsvis [[skinn]], [[klæde]] og [[Leksikon:Vadmel|vadmelstøy]].
I følge [[Hans Trøm]] var disse møllene i drift i 1784, og fremdeles i 1812 var i hvert fall vadmelsstampen i full virksomhet.  
I følge [[Hans Trøm]] var disse møllene i drift i 1784, og fremdeles i 1812 var i hvert fall vadmelsstampen i full virksomhet.  
I 1784 var det også to [[teglverk]] og to [[kalkbrennerier]].  
I 1784 var det også to [[teglverk]] og to [[kalkbrennerier]].  
Skribenter
2 445

redigeringer