Skribenter
2 445
redigeringer
m
→Mølle og kvern: Lenke
m (→Borgebekken: Lenke) |
m (→Mølle og kvern: Lenke) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
==Mølle og kvern== | ==Mølle og kvern== | ||
Begrepene mølle og kvern dekket samme innretning, men hadde noe ulik teknikk. Kvern som ble drevet med [[vannkraft]] ble tatt i bruk allerede på [[1200]]-tallet, og vannkrafta ble enten fanget opp av et [[vasshjul]] (mølle), eller [[kvernkall]] (kvern). | Begrepene mølle og kvern dekket samme innretning, men hadde noe ulik teknikk. Kvern som ble drevet med [[vannkraft]] ble tatt i bruk allerede på [[1200]]-tallet, og vannkrafta ble enten fanget opp av et [[vasshjul]] (mølle), eller [[kvernkall]] (kvern). | ||
Kvernkallen ble mest benyttet på vanlige [[gårdskverner]], mens større bygdekverner brukte vasshjulet. Det var viktig arbeid å male korn, og prosessen tok lang tid. Ei god gårdskvern kunne male to tønner korn i døgnet. Kornet måtte tørkes slik at det ble sprøtt før det kunne males. Det ble tørka i [[badstu]] eller i [[kornturke]]/[[turkestove]]. Etter tørkinga ble kornet ofte rensa for å fjerne støv og løse agner. | Kvernkallen ble mest benyttet på vanlige [[gårdskverner]], mens større bygdekverner brukte vasshjulet. Det var viktig arbeid å male korn, og prosessen tok lang tid. Ei god gårdskvern kunne male to tønner korn i døgnet. Kornet måtte tørkes slik at det ble sprøtt før det kunne males. Det ble tørka i [[Leksikon:Bastu|badstu]] eller i [[kornturke]]/[[turkestove]]. Etter tørkinga ble kornet ofte rensa for å fjerne støv og løse agner. | ||
Selve malinga av kornet var kvinnearbeid så lenge håndkverna var mest brukt, men da mølleindustrien ble utvikla ble det mannsarbeid. Denne industrien var nemlig godt beskyttet, for mens tollen på korn var 1 mark pr tønne, var den for mel 3 mark og for gryn 6 mark. Man ønsket i merkantilismens tidsalder å stimulere norsk produksjon og industri, - man ønsket å være mest mulig selvhjulpen på flest mulig områder. Og for å oppnå dette, benyttet man altså tollsatser som delvis virket som forbud mot innførsel og delvis som oppmuntring og tilrettelegging for innenlandske foretak. | Selve malinga av kornet var kvinnearbeid så lenge håndkverna var mest brukt, men da mølleindustrien ble utvikla ble det mannsarbeid. Denne industrien var nemlig godt beskyttet, for mens tollen på korn var 1 mark pr tønne, var den for mel 3 mark og for gryn 6 mark. Man ønsket i merkantilismens tidsalder å stimulere norsk produksjon og industri, - man ønsket å være mest mulig selvhjulpen på flest mulig områder. Og for å oppnå dette, benyttet man altså tollsatser som delvis virket som forbud mot innførsel og delvis som oppmuntring og tilrettelegging for innenlandske foretak. | ||
==Krokstadelva== | ==Krokstadelva== | ||