Mølledrift i Nedre Eiker: Forskjell mellom sideversjoner

'''Mølledrift og annen virksomhet ved elvene i Nedre Eiker i gamle dager.'''

Eikerbygdenes til dels bratte åser og mange bekker ga godt grunnlag for mølledrift på gårdene.

Faktisk var [[Eiker]] et av landets første distrikter med en stor grad av utnyttelse av vannressursene, og [[møller]] var det aller første de ble benyttet til. Gårdene lå nær bekkene, og det gjorde det enkelt å regulere vassdragene. Allerede for 5-600 år siden oppdaget gårdbrukerne denne muligheten, og forsto å gjøre nytte av den.

Det var så mange [[kverner]] eller [[møllebruk]] at man også kunne dekke behov utenfor Eiker, og det var kort avstand til det voksende bysamfunnet ved [[Bragernes]].

Begrepene mølle og kvern dekket samme innretning, men hadde noe ulik teknikk. Kvern som ble drevet med [[vannkraft]] ble tatt i bruk allerede på [[1200]]-tallet, og vannkrafta ble enten fanget opp av et [[vasshjul]] (mølle), eller [[kvernkall]] (kvern).

Kvernkallen ble mest benyttet på vanlige [[gårdskverner]], mens større bygdekverner brukte vasshjulet. Det var viktig arbeid å male korn, og prosessen tok lang tid. Ei god gårdskvern kunne male to tønner korn i døgnet. Kornet måtte tørkes slik at det ble sprøtt før det kunne males. Det ble tørka i [[badstu]] eller i [[kornturke]]/[[turkestove]]. Etter tørkinga ble kornet ofte rensa for å fjerne støv og løse agner. Selve malinga av kornet var kvinnearbeid så lenge håndkverna var mest brukt, men da mølleindustrien ble utvikla ble det mannsarbeid. Denne industrien var nemlig godt beskyttet, for mens tollen på korn var 1 mark pr tønne, var den for mel 3 mark og for gryn 6 mark. Man ønsket i merkantilismens tidsalder å stimulere norsk produksjon og industri, - man ønsket å være mest mulig selvhjulpen på flest mulig områder. Og for å oppnå dette, benyttet man altså tollsatser som delvis virket som forbud mot innførsel og delvis som oppmuntring og tilrettelegging for innenlandske foretak.  

[[Krokstadelva (elv)]],som har sitt utspring i U[[levann]] (som seinere ble oppdemt), la grunnlaget for flere møllebruk, og [[Krokstadelva]] ble tidlig et sentrum for mølleindustrien på Eiker. Alt i 1466 hører man om [[Kvernfossene]].  

Det ble etter hvert vanlig at kvernbruk eller møllebruk ble skilt ut som egne eiendommer som kunne omsettes fritt. Det var anlagt hele ti møller langs Krokstadelva, og da biskop [[Jens Nilssøn]] kom til Eiker på visitas i 1595, telte han også åtte [[bondesager]] ved elva.  

Midt på 1600-tallet var det to møllebruk i elva, og et kvernhus i [[Mjøndalen]]. Matrikkelforarbeidet av 1723 og andre data viser at det da også var 10 møllebruk bare rundt [[Krokstadvassdraget]].  

Norges føste [[grynmølle]] ble reist ved [[Borgebekken]] av [[Peder Tyrholm]] på [[Borge (Nedre Eiker)|Borge]] i Krokstadelva i 1737, med kongelig privilegium for [[Akershus stift]] i 10 år. Mølla var bygd i [[Holland]] og kosta 10 000 riksdaler - en stor sum penger den gang - og var på den tid den eneste i sør-Norge. I 1756 fikk Tyrholm privilegium til å bygge ei [[siktemølle]], og dette var den første mølla i Norge som leverte finsikta hvetemel. Denne meltypen var inntil da blitt innført fra England, og da utførsel av hvetemel ble forbudt i England omtrent på samme tid, ble siktemølla til Tyrholm god forretning. Denne mølla kostet også 10 000 riksdaler.

Det var også flere andre mølletyper på Eiker, slik som ei [[Stampemølle|stampe]]- og [[valsemølle]] i Krokstadelva som produserte henholdsvis [[skinn]],[[klæde]] og [[vadmelstøy]].

Ved [[Vranglebekken]] som renner fra [[Vrangla]] på [[Krokstadskaue]]n og ned i vannet [[Dypingen]], lå det til langt inn på 1900-tallet ei sag eid av gården [[Kors-Horgen]]. Denne sagas spennende historie kan du lese mere om her.

Ved [[Glitre]] tyder navn som [[Bordvika]], [[Hunnvika]] og [[Saglandsvik]]a på at det har vært sagbruksvirksomhet der, og man vet med sikkerhet at i 1650 lå det ei sag ved Glitre.

Det lå også ei mølle ved [[Svartbekken]] som kommer fra [[Svartmyr]] og renner ut i [[Guritjern]] nordvest for Glitre, og møllesteinen derfra ligger ennå ved [[Svarvestolen]] (tidligere boplass, blandt annet eid av [[Peder Svarver]], i dag turisthytte eid av [[Drammens og Oplands Turistforening]]).  

 

[[Solbergelva (elv)]] er ei anna lita elv som har vært grunnlag for mangfoldig virksomhet. Den er 6 km lang, og kommer fra [[Solbergvannene]] som fra naturens side hadde utløp til [[Lier]]. Solbergvannene består av [[Solbergvannet]], [[Mellomdammen]] og [[Nerdammen]], og de to sistnevnte var opprinnelig ett vann med utløp østover til Lier. Det ble bygd demning i 1627, og samtidig sprengt nytt løp som førte elva ned til bygda [[Solbergelva]]. Ved denne elva fant biskopen syv bondesager, og av gamle kart kan man se at i 1858 fantes det langs elva [[sagstue]], [[sag]], [[Nedre Stormølle]], [[Ulverud sigte- og grynmølle]], [[Øvre Stormølle]], [[Nedre Spinderi]], [[Øvre Spinderi]], [[Solberg kvernhus]], [[Grøtterud kvernhus]] og [[Braathen kvernhus]]. I 1890-åra fantes det fremdeles et sagbruk, et teglverk, to møller og en liten valsemølle. I 1821 ble et spinneri i Drammen flytta til Solbergelva på grunn av vannkraften, - dette ble [[Solberg Spinderi]].  

*[http://eiker.org Artikkel av Anne Gallefos Wollertsen på nettstedet til Eiker Arkiv]

[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]

[[Kategori:Skogsområder i Nedre Eiker]]