276 667
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
m (→Borgebekken: feilskrift) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Mølledrift i Nedre Eiker|Mølledrift]]''' hadde gode betingelser i Eikerbygdenes til dels bratte åser og mange bekker. Faktisk var [[Eiker]] et av landets første distrikter med en stor grad av utnyttelse av vannressursene, og [[møller]] var det aller første de ble benyttet til. Gårdene lå nær bekkene, og det gjorde det enkelt å regulere vassdragene. Allerede for 5-600 år siden oppdaget gårdbrukerne denne muligheten, og forsto å gjøre nytte av den. Det var så mange [[kverner]] eller [[møllebruk]] at man også kunne dekke behov utenfor Eiker, og det var kort avstand til det voksende bysamfunnet ved [[Bragernes]].</onlyinclude> | <onlyinclude>{{Thumb|Mortenssaga.jpg|Mortenssaga i 1927.|Petter Kristiansen/Eiker Arkiv}}'''[[Mølledrift i Nedre Eiker|Mølledrift]]''' hadde gode betingelser i Eikerbygdenes til dels bratte åser og mange bekker. Faktisk var [[Eiker]] et av landets første distrikter med en stor grad av utnyttelse av vannressursene, og [[møller]] var det aller første de ble benyttet til. Gårdene lå nær bekkene, og det gjorde det enkelt å regulere vassdragene.<br /> Allerede for 5-600 år siden oppdaget gårdbrukerne denne muligheten, og forsto å gjøre nytte av den. Det var så mange [[kverner]] eller [[Møllebruk på Eiker|møllebruk]] at man også kunne dekke behov utenfor Eiker, og det var kort avstand til det voksende bysamfunnet ved [[Bragernes]]. </onlyinclude> | ||
==Mølle og kvern== | ==Mølle og kvern== | ||
Begrepene mølle og kvern dekket samme innretning, men hadde noe ulik teknikk. Kvern som ble drevet med [[vannkraft]] ble tatt i bruk allerede på [[1200]]-tallet, og vannkrafta ble enten fanget opp av et [[vasshjul]] (mølle), eller [[kvernkall]] (kvern). | <onlyinclude>Begrepene mølle og kvern dekket samme innretning, men hadde noe ulik teknikk. Kvern som ble drevet med [[vannkraft]] ble tatt i bruk allerede på [[1200]]-tallet, og vannkrafta ble enten fanget opp av et [[vasshjul]] (mølle), eller [[kvernkall]] (kvern). | ||
Kvernkallen ble mest benyttet på vanlige [[gårdskverner]], mens større bygdekverner brukte vasshjulet. Det var viktig arbeid å male korn, og prosessen tok lang tid. Ei god gårdskvern kunne male to tønner korn i døgnet. Kornet måtte tørkes slik at det ble sprøtt før det kunne males. Det ble tørka i [[Leksikon:Bastu|badstu]] eller i [[Leksikon:Kornbehandling|kornturke]]/[[Leksikon:Kornbehandling|turkestove]]. Etter tørkinga ble kornet ofte rensa for å fjerne støv og løse agner. | Kvernkallen ble mest benyttet på vanlige [[gårdskverner]], mens større bygdekverner brukte vasshjulet. Det var viktig arbeid å male korn, og prosessen tok lang tid.</onlyinclude> Ei god gårdskvern kunne male to tønner korn i døgnet. Kornet måtte tørkes slik at det ble sprøtt før det kunne males. Det ble tørka i [[Leksikon:Bastu|badstu]] eller i [[Leksikon:Kornbehandling|kornturke]]/[[Leksikon:Kornbehandling|turkestove]]. Etter tørkinga ble kornet ofte rensa for å fjerne støv og løse agner. | ||
Selve malinga av kornet var kvinnearbeid så lenge håndkverna var mest brukt, men da mølleindustrien ble utvikla ble det mannsarbeid. Denne industrien var nemlig godt beskyttet, for mens tollen på korn var 1 mark pr tønne, var den for mel 3 mark og for gryn 6 mark. Man ønsket i merkantilismens tidsalder å stimulere norsk produksjon og industri, - man ønsket å være mest mulig selvhjulpen på flest mulig områder. Og for å oppnå dette, benyttet man altså tollsatser som delvis virket som forbud mot innførsel og delvis som oppmuntring og tilrettelegging for innenlandske foretak. | Selve malinga av kornet var kvinnearbeid så lenge håndkverna var mest brukt, men da mølleindustrien ble utvikla ble det mannsarbeid. Denne industrien var nemlig godt beskyttet, for mens tollen på korn var 1 mark pr tønne, var den for mel 3 mark og for gryn 6 mark. Man ønsket i merkantilismens tidsalder å stimulere norsk produksjon og industri, - man ønsket å være mest mulig selvhjulpen på flest mulig områder. Og for å oppnå dette, benyttet man altså tollsatser som delvis virket som forbud mot innførsel og delvis som oppmuntring og tilrettelegging for innenlandske foretak. | ||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
==Finnemarka== | ==Finnemarka== | ||
Ved [[Glitre]] tyder navn som [[Bordvika]], [[Hunnvika]] og [[Saglandsvik]]a på at det har vært sagbruksvirksomhet der, og man vet med sikkerhet at i [[1650]] lå det ei sag ved Glitre. | Ved [[Glitre]] tyder navn som [[Bordvika]], [[Hunnvika]] og [[Saglandsvik]]a på at det har vært sagbruksvirksomhet der, og man vet med sikkerhet at i [[1650]] lå det ei sag ved Glitre. | ||
Det lå også ei mølle ved [[Svartbekken (Finnemarka)|Svartbekken]] som kommer fra [[Svartmyr]] og renner ut i [[Guritjern]] nordvest for Glitre, og møllesteinen derfra ligger ennå ved [[Svarvestolen]] (tidligere boplass, blandt annet eid av [[Peder Svarver]], i dag turisthytte eid av [[ | Det lå også ei mølle ved [[Svartbekken (Finnemarka)|Svartbekken]] som kommer fra [[Svartmyr]] og renner ut i [[Guritjern]] nordvest for Glitre, og møllesteinen derfra ligger ennå ved [[Svarvestolen]] (tidligere boplass, blandt annet eid av [[Peder Svarver]], i dag turisthytte eid av [[DNT Drammen og Omegn]]). | ||
==Solbergelva== | ==Solbergelva== | ||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
==Kilde== | ==Kilde== | ||
*[ | *[https://eikerarkiv.no Artikkel av Anne Gallefos Wollertsen på nettstedet til Eiker Arkiv] | ||
*Boka ''Finnemarka 1982'' | *Boka ''Finnemarka 1982'' | ||
*Boka ''Eikers historie, bind III - Elvekulturen'' | *Boka ''Eikers historie, bind III - Elvekulturen'' | ||
*Boka ''Eker'' av Nils Johnsen | *Boka ''Eker'' av Nils Johnsen | ||
{{Eiker Leksikon}} | |||
[[Kategori:Nedre Eiker | {{F2}} | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Drammen kommune]] | |||
[[Kategori:Nedre Eiker]] | |||
[[Kategori:Solbergelva]] | [[Kategori:Solbergelva]] | ||
[[Kategori:Krokstadelva]] | [[Kategori:Krokstadelva]] | ||
[[Kategori:Møller]] | [[Kategori:Møller]] | ||