Møre infanteriregiment nr 11 under andre verdenskrig: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Erstatter mal: Reflist
m (Robot: Erstatter mal: Reflist)
 
(93 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
<onlyinclude>{{thumb|Minnestein-falne-Dovre.jpg|Minnestein over dei som fall i kampane i Dovre-området i aprildagane 1940|Arnfinn Kjelland}}
'''[[Møre infanteriregiment nr 11 under andre verdenskrig|Møre infanteriregiment nr 11]]''' (forkorta IR 11) kunne som det einaste i Sør-Noreg<ref>Løseth, Arnljot 1996: ''Likskap og lagdeling. Fylkeshistorie for Møre og Romsdal III 1920-1972'' s. 255.</ref> mobilisere tilnærma normalt i dagane etter det [[Angrepet på Norge i 1940|tyske angrepet på Noreg]] 9. april 1940. Regimentet skulle ved mobilisering sette opp desse avdelingane på [[Setnesmoen]] ved [[Åndalsnes]]:
{{thumb|OperasjonskartIR11 1940-04-22 kl2100.JPG|Operasjonskart IR 11 22. april}}
'''[[Møre infanteriregiment nr 11 under andre verdenskrig|Møre infanteriregiment nr 11]]''' (forkorta IR 11) kunne som det einaste i Sør-Noreg<noinclude><ref>Løseth, Arnljot 1996: ''Likskap og lagdeling. Fylkeshistorie for Møre og Romsdal III 1920-1972'' s. 255.</ref></noinclude> mobilisere tilnærma normalt i dagane etter det [[Angrepet på Norge i 1940|tyske angrepet på Noreg]] 9. april 1940. Regimentet skulle ved mobilisering sette opp desse avdelingane på [[Setnesmoen]] ved [[Åndalsnes]]:</onlyinclude>
* Feltbataljon I (forkorta bn I) med stabskompani, 3 geværkompani (kp 1, 2 og 3) og 1 mitraljøsekompani (kp 4), sjef kaptein Gunnar Juel
* Feltbataljon I (forkorta bn I) med stabskompani, 3 geværkompani (kp 1, 2 og 3) og 1 mitraljøsekompani (kp 4), sjef kaptein Gunnar Juel
* Feltbataljon II (forkorta bn II) med stabskompani, 3 geværkompani (kp 5, 6 og 7) og 1 mitraljøsekompani (kp 8), sjef kaptein Ivar Navelsaker
* Feltbataljon II (forkorta bn II) med stabskompani, 3 geværkompani (kp 5, 6 og 7) og 1 mitraljøsekompani (kp 8), sjef kaptein Ivar Navelsaker
* Landvernbataljon (forkorta lvbn) med stabskompani, 3 landvernkompani (Landvkp 1, 2 og 3) og 1 mitraljøsekompani (Mitrkp), sjef major Einvald Uri
* Landvernbataljon (forkorta lvbn) med stabskompani, 3 landvernkompani (Landvkp 1, 2 og 3) og 1 mitraljøsekompani (Mitrkp), sjef major Einvald Uri


I tillegg fekk regimentet snart tilført ei avdeling som 9. april var oppsett i Trondheim, den såkalla [[magasinvakta]]. 23. april meldte regimentet til Hærens overkommando at det var sett opp ein ny bataljon av tilleggsmannskap frå IR 11 og [[Sør-Trøndelag infanteriregiment nr 12]] (IR 12). Bataljonen hadde 3 geværkompani og 2 mitraljøsetropper, og major Alf Kjøs fra [[Oppland infanteriregiment nr 5]] (IR 5) var sjef. Denne er seinare omskrive både som feltbataljon III (forkorta bn III) og som 4. (eller IV) bataljon av IR 11. Alle avdelingar er elles òg omskrive med namnet til sjefen (t.d. «bataljon Kjøs», «kompani Sandnes») i samsvar med eldre militær tradisjon.
<onlyinclude>I tillegg fekk regimentet snart tilført ei avdeling som 9. april var oppsett i Trondheim, den såkalla [[magasinvakta]]. 23. april meldte regimentet til Hærens overkommando at det var sett opp ein ny bataljon av tilleggsmannskap frå IR 11 og [[Sør-Trøndelag infanteriregiment nr 12]] (IR 12). Bataljonen hadde 3 geværkompani og 2 mitraljøsetropper, og major Alf Kjøs fra [[Oppland infanteriregiment nr 5]] (IR 5) var sjef. Denne er seinare omskrive både som feltbataljon III (forkorta bn III) og som 4. (eller IV) bataljon av IR 11. Alle avdelingar er elles òg omskrive med namnet til sjefen (t.d. «bataljon Kjøs», «kompani Sandnes») i samsvar med eldre militær tradisjon.</onlyinclude>


Av desse avdelingane va bn II den einaste som var samøvd under kommando. Bataljonen hadde vore inne til nøytralitetsvakt på [[Madla]] ved [[Stavanger]] i ca 2 månader og vart dimittert 1. april. Ved innleveringa vart delar av utrustninga merkt med namnet til dei soldatane som hadde brukt ho slik at ny utleverings skulle kunne skje raskt.
Av desse avdelingane var bn II den einaste som var samøvd under kommando. Bataljonen hadde vore inne til nøytralitetsvakt på [[Madla]] ved [[Stavanger]] i ca 2 månader og vart dimittert 1. april. Ved innleveringa vart delar av utrustninga merkt med namnet til dei soldatane som hadde brukt ho slik at ny utlevering skulle kunne skje raskt.


Regimentsstaben under regimentssjefen, oberst David Thue, etablerte 14. april kommandoplass på [[Horjem (Raume)|Horjem]] og vart verande der heile felttoget.
<onlyinclude>Regimentsstaben under regimentssjefen, oberst David Thue, etablerte 14. april kommandoplass på [[Horjem (Raume)|Horjem]] og vart verande der heile felttoget.</onlyinclude>


==Operasjonane regimentet var involvert i==
==Operasjonane regimentet var involvert i==
Linje 16: Linje 17:
* Vakthald / sikring / flyvarsling i heile fylket, med vekt på kommunikasjonslinene Åndalsnes - Dombås - Hjerkinn
* Vakthald / sikring / flyvarsling i heile fylket, med vekt på kommunikasjonslinene Åndalsnes - Dombås - Hjerkinn
* Nedkjemping av det tyske fallskjermangrepet mot Dombås 14. april
* Nedkjemping av det tyske fallskjermangrepet mot Dombås 14. april
* Forsvar mot den tyske framrykkinga i Gudbrandsdalen ved Fåvang - Ringebu og Kvamsporten
* Forsvar mot den tyske framrykkinga i Gudbrandsdalen ved Fåvang - Ringebu og Vinstra
* Forsvar mot den tyske framrykkinga i Folldalen og over Kvikne mot Ulsberg
* Forsvar mot den tyske framrykkinga i Folldalen og over Kvikne mot Ulsberg
* Sikring av tilbaketrekkinga av engelske og norske styrkar, og demobilisering av sistnemnte, etter nederlaget i Gudbrandsdalen
* Sikring av tilbaketrekkinga av engelske og norske styrkar, og demobilisering av sistnemnte, etter nederlaget i Gudbrandsdalen


Bn II vart beordra til Dombås 14. april. Lvbn skulle da sikre kommunikasjonane til Horjem, og bn I resten av dalen. Da det tyske fallskjermangrepet vart kjent vart bn I beordra til å sende styrkar oppover for å nedkjempe desse. Bn I vart ikkje direkte involvert i den kampen, men vart utgruppert på strekninga Horjem - Lesja til sikring. Lvbn overtok 17. april ansvaret opp til Verma, og etter bn I vart avgjeve og beordra til Fåvang og reiste frå Bjorli 21. april for heile strekninga til Lesja. Bn I kjempa ved Fåvang - Ringebu.
Bn II vart beordra til Dombås 14. april og kom altså i kamp med tyske fallskjermsoldatar same dag. Lvbn skulle da sikre kommunikasjonane til Horjem, og bn I resten av dalen. Da fallskjermangrepet vart kjent vart bn I beordra til å sende styrkar oppover for å nedkjempe desse. Bn I vart ikkje direkte involvert i den kampen før 17. april, men vart utgruppert på strekninga Horjem - Lesja til sikring. Lvbn overtok 17. april ansvaret opp til Verma, og etter bn I vart avgjeve og beordra til Fåvang og reiste frå Bjorli 21. april fekk lvbn ansvaret for heile strekninga til Lesja. Bn I kjempa ved Fåvang - Ringebu.


Bn II vart sendt til Vinstra og deltok i dei innleiande kampane ved Kvam etter at bn hadde vore med på å nedkjempe fallskjermjegrane på Dombås.
Bn II vart sendt til Vinstra og deltok i dei innleiande kampane ved Kvam etter at bn hadde vore med på å nedkjempe fallskjermjegrane på Dombås.
Linje 30: Linje 31:


Lvbn var organisert slik:
Lvbn var organisert slik:
* Lvkp 1 (kapt Carolus R, Rørhuss)
* Lvkp 1 (kapt Carolus R. Rørhuus)
* Lvkp 2 (kapt Olav B. Gran)
* Lvkp 2 (kapt Olav B. Gran)
* Lvkp 3 (kapt Kristian O. Lindseth)
* Lvkp 3 (kapt Kristian O. Lindseth)
Linje 36: Linje 37:
* Stabskompani (kapt Chr. F. Grøner)
* Stabskompani (kapt Chr. F. Grøner)


====Vakthald og sikring Åndalsnes - Lesja====
====Lvbn: vakthald og sikring Åndalsnes - Lesja====
I utgangspunktet skulle lvbn sikre sjøsida ved Veblungsnes - Åndalsnes og kommunikasjonane oppover dalen til Horjem, og bn I resten av dalen oppover. Etter at bn I vart beordra til å avgje ein styrke til bn II mot fallskjermjegrane sør for Dombås 17. april vart lvbn ansvarsområde utvida oppover til og med Gravdehaugen nedafor [[Verma]]. Dette vart lvbn sitt ansvarsområde fram til søndagen 21. april da bn I fekk ordren om å trekkje saman for transport nedover Gudbrandsdalen. Da vart ansvarsområdet utvida til å gjelde til Lesja.
I utgangspunktet skulle lvbn sikre sjøsida ved Veblungsnes - Åndalsnes og kommunikasjonane oppover dalen til Horjem, og bn I resten av dalen oppover. Etter at bn I vart beordra til å avgje ein styrke til bn II mot fallskjermjegrane sør for Dombås 17. april vart lvbn ansvarsområde utvida oppover til og med Gravdehaugen nedafor [[Verma]]. Dette vart lvbn sitt ansvarsområde fram til søndagen 21. april da bn I fekk ordren om å trekkje saman for transport nedover Gudbrandsdalen. Da vart ansvarsområdet utvida til å gjelde til Lesja.


Linje 45: Linje 46:
Søndag 28. april vart to lvkp og bn.staben på ordre frå HOK sendt til Dombås for å delta i forsvaret i det området, men dagen etter vart dei sendt attende til tidlegare vaktområde.
Søndag 28. april vart to lvkp og bn.staben på ordre frå HOK sendt til Dombås for å delta i forsvaret i det området, men dagen etter vart dei sendt attende til tidlegare vaktområde.


Utanom vakthaldet fekk lvbn mange ordrer om å avgje mannskap til arbeidskommandoer for reparasjonar av veg og jernbane etter daglege tyske flyåtak.
Utanom vakthaldet fekk lvbn mange ordrer om å avgje mannskap til arbeidskommandoer for reparasjonar av veg og jernbane etter daglege tyske flyåtak. Særleg i sluttfasen av felttoget vart styrkane hardt pressa.


===Utgruppering av bn II (Navelsaker) på Dombås 13. april===
===Utgruppering av bn II (Navelsaker) på Dombås 13. april===
Mellom anna på grunn av måten innleveringa etter nøytralitetsvakta vart avslutta 1. april var bn II meldt stridsklar allereie 13. april og vart kl 1930 av [[Hærens Overkommando]] (HOK) beordra til Dombås. Bataljonen marsjerte frå Setnesmoen over Grøttørbrua og lasta opp på [[Raumabanen]]. Styrken var framme på Dombås kl 2300.
Mellom anna på grunn av måten innleveringa etter nøytralitetsvakta vart avslutta 1. april var bn II meldt stridsklar allereie 13. april og vart kl 19.30 av [[Hærens Overkommando]] (HOK) beordra til Dombås. Bataljonen marsjerte frå Setnesmoen over Grøttørbrua og lasta opp på [[Raumabanen]]. Styrken var framme på Dombås kl 23.00.


Grunnen til at bataljonen vart sendt til Dombås var ikkje at HOK venta tysk fallskjermangrep, men at bn skulle sikre kommunikasjonsknutepunktet mot sabotasje og flybombing, og seinare delta i eit alliert forsøk på å ta att Trondheim.
Grunnen til at bataljonen vart sendt til Dombås var ikkje at HOK venta tysk fallskjermangrep, men at bn skulle sikre kommunikasjonsknutepunktet mot sabotasje og flybombing, og seinare delta i eit alliert forsøk på å ta att Trondheim.
Linje 59: Linje 60:


===Kamp mot dei tyske fallskjermjegrane på Dombås 14. - 19. april===
===Kamp mot dei tyske fallskjermjegrane på Dombås 14. - 19. april===
Søndag 14. april kl 1100 fekk øvstkommanderande for dei tyske invasjonsstyrkane i Oslo ordre direkte frå Der Führer i Berlin om å sette seg fast på [[Dombås]] ved hjelp av fallskjermsoldatar. Hensikten var å sperre jernbanen for engelske styrkar tyskarane feilaktig trudde hadde gått i land på Åndalsnes dagen før.
{{thumb|Bundesarchiv Bild 101I-757-0023-32, Oslo, Fallschirmjäger auf Flugplatz.jpg|Fallskjermjegrar frå FJG1 på Fornebu april 1940}}
{{thumb|Hofseth skisse fallskjermangrep Dombås1940.jpg|Kart over delar av fallskjermangrepet Lora - Lesja}}
{{thumb|Bundesarchiv Bild 183-L04881, Herbert Schmidt.jpg|Herbert Schmidt, sjefen for fallskjermjegrane}}
Søndag 14. april kl 11.00 fekk øvstkommanderande for dei tyske invasjonsstyrkane i Oslo ordre direkte frå Der Führer i Berlin om å sette seg fast på [[Dombås]] ved hjelp av fallskjermsoldatar. Hensikten var å sperre jernbanen for engelske styrkar tyskarane feilaktig trudde hadde gått i land på Åndalsnes dagen før.


Kl 1700 tok så mellom 12 og 15 tyske transportfly av frå [[Fornebu]] med eit kompani på ca 180 mann (Kp 1 av I/Fallschirmjägerregiment 1) med løytnant Herbert Schmidt som sjef. Veret var vanskeleg, flya vart spreidde og fallskjermjegrane sleppte over eit stort område. Berre 7 fly kom attende til Fornebu; resten måtte naudlande eller vart skotne ned av norske styrkar.
Kl 1700 tok så mellom 12 og 15 tyske transportfly av frå [[Fornebu]] med eit kompani på ca 180 mann (Kp 1 av I/Fallschirmjägerregiment 1) med løytnant Herbert Schmidt som sjef. Veret var vanskeleg, flya vart spreidde og fallskjermjegrane sleppte over eit stort område. Berre 7 fly kom attende til Fornebu; resten måtte naudlande eller vart skotne ned av norske styrkar.


Hovudstyrken av tyskarane, 63 mann, samla seg sør for Dombås, kjempa hardnakka og sperra Gudbrandsdalen for nesten all trafikk i nesten fem døgn før dei vart nedkjempa av norske styrkar frå IR 11 og [[IR 5]].
Hovudstyrken av tyskarane, 63 mann, samla seg sør for Dombås, kjempa hardnakka og sperra Gudbrandsdalen for nesten all trafikk i nesten fem døgn før dei vart nedkjempa av norske styrkar frå IR 11 og [[IR 5]]. Mindre grupper tyske soldatar landa lenger vest i Lesja (ved [[Flitti (Lesja)|Flitti]] og [[Nørstegard (Lesja)|Nørstegard]]), på fjellet sør-sørvest for Lågen i [[Kjøremsgrende (Lesja)|Kjøremsgrende]] og to stader oppover mot fjellet nord for Dombås. Desse vart raskt tekne til fange av einingar frå bn II.


====Samanstøyt med Kp 5 ved Li 14. april====
====Samanstøyt med Kp 5 ved Li 14. april====
Lt Schmidt med ein del av hovudstyrken sette straks i mars mot Dombås i ein drosje som dei rekvirerte frå sjåføren, medan bn II om kvelden 14. april sendte ut patruljar i fleire retningar for å fange fallskjermjegrane. To lastebilar med mannskap frå Kp 5 og magasinvakta frå Trondheim køyrde sørover Dombåsbakkane til Li der dei støytte saman med ein del av tyskarane som var på veg mot Dombås og kom i kamp. Dei norske opna eld først, men tyskarane angreip attende med automatvåpen og handgranatar. Her vart den tyske sjefen hard såra.
Lt Schmidt med ein del av hovudstyrken sette straks i mars mot Dombås i ein drosje som dei rekvirerte frå sjåføren, medan bn II om kvelden 14. april sendte ut patruljar i fleire retningar for å fange fallskjermjegrane. To lastebilar med mannskap frå Kp 5 og magasinvakta frå Trondheim køyrde sørover Dombåsbakkane til Li der dei støytte saman med ein del av tyskarane som var på veg mot Dombås og kom i kamp. Dei norske opna eld først, men tyskarane angreip attende med automatvåpen og handgranatar. Her vart den tyske sjefen hardt såra.


Nordmennene trakk seg så attende til Dombås, medan tyskarane trakk seg om lag 2 km sørover til Rausandhaugen, eit område med bratte sandmelar ovanfor tunet på Hågåvollen der dei etablere forsvarsstilling.<ref>Årflot s. 54 påpeiker at dette området i litteratur om desse kampane er kalla Ulekleiv, men at dei gardane ligg litt lenger nord.</ref> Samstundes sendte dei sprengningsfolk opp på jernbanelina som kl 2300 vart sprengd på tre stader.
Nordmennene trakk seg så attende til Dombås, medan tyskarane trakk seg om lag 2 km sørover til Rausandhaugen, eit område med bratte sandmelar ovanfor tunet på Hågåvollen der dei etablere forsvarsstilling.<ref>Årflot s. 54 påpeiker at dette området i litteratur om desse kampane er kalla Ulekleiv, men at dei gardane ligg litt lenger nord.</ref> Samstundes sendte dei sprengningsfolk opp på jernbanelina som kl 23.00 vart sprengd på tre stader.


====Kp 5 angriper tyskarane ved Rausandhaugen om morgonen 15. april====
====Kp 5 angriper tyskarane ved Rausandhaugen om morgonen 15. april====
Sjefen for kp 5, kaptein Sandnes, fekk kl 0707 denne dagen ordre om å angripe den tyske gruppa ved Ulekleiv med ca 70 mann og ein mitr. tropp frå kp 8. Dei køyrde med lastebilar ned til Øyen, eit bruk under Engum, der tyskarane hadde overnatta. Kona på garden gav informasjon om tyskarane, og ein geværtropp under løytnant Alfred Gjærde starta ei forsiktig framrykking sørover.
Sjefen for kp 5, kaptein Sandnes, fekk kl 07.07 denne dagen ordre om å angripe den tyske gruppa ved Ulekleiv med ca 70 mann og ein mitr. tropp frå kp 8. Dei køyrde med lastebilar ned til Øyen, eit bruk under Engum, der tyskarane hadde overnatta. Kona på garden gav informasjon om tyskarane, og ein geværtropp under løytnant Alfred Gjærde starta ei forsiktig framrykking sørover.


Tyskarane opna eld med fleire maskingevær da troppen var ca 300-400 m nord for Rausandhaugen, og tre soldatar frå regimentet fall. Også eit tysk kampfly, ein Ju 52, kom til og skaut mot avdelinga, men mitr.troppen frå kp 8 skaut attende og flyet styrta. Styrken trakk seg likevel attende til Dombås.
Tyskarane opna eld med fleire maskingevær da troppen var ca 300-400 m nord for Rausandhaugen, og tre soldatar frå regimentet fall. Også eit tysk kampfly, ein Ju 52, kom til og skaut mot avdelinga, men mitr.troppen frå kp 8 skaut attende og flyet styrta. Styrken trakk seg likevel attende til Dombås.
Linje 78: Linje 82:
Kaptein [[Eiliv Austlid]] vart ved mobiliseringa av [[Oppland infanteriregiment nr 5]] på [[Terningmoen]] ved Elverum sjef for Kp 4, eit mitraljøsekompani oppsett med 4 små troppar a 2 mitraljøselag. Kompaniet var 14. april beordra til Hamar for sikring av byen, men da Hærens overkommando fekk melding om angrepet på Dombås vart Austlid med halvparten av kompaniet beordra til å dra til Dombås med tog.
Kaptein [[Eiliv Austlid]] vart ved mobiliseringa av [[Oppland infanteriregiment nr 5]] på [[Terningmoen]] ved Elverum sjef for Kp 4, eit mitraljøsekompani oppsett med 4 små troppar a 2 mitraljøselag. Kompaniet var 14. april beordra til Hamar for sikring av byen, men da Hærens overkommando fekk melding om angrepet på Dombås vart Austlid med halvparten av kompaniet beordra til å dra til Dombås med tog.


Styrken gjekk av toget ved Brennhaug stasjon 15. april kl 0700, lasta over på bilar og rykka nordover mot Dovre sentrum og Dombås. På same tid var store delar av regjeringa på Brennhaug og dei følgde etter soldatane. På Dovre vart det pause der kaptein Austlid hadde telefonsamband med bnsjef Navelsaker på Dombås og vart orientert om samanstøytet med Kp 5 tidlegare på dagen. Men Navelsaker visste på det tidspunktet ikkje at tyskarane hadde ei stilling med front sørover ved [[Hågåvollen]], knapt ein km sør for Ulekleivstillinga.
Styrken gjekk av toget ved Brennhaug stasjon 15. april kl 07.00, lasta over på bilar og rykka nordover mot Dovre kyrkje og Dombås. På same tid var store delar av regjeringa på Brennhaug og dei følgde etter soldatane. På Dovre vart det pause der kaptein Austlid hadde telefonsamband med bnsjef Navelsaker på Dombås og vart orientert om samanstøytet med Kp 5 tidlegare på dagen. Men Navelsaker visste på det tidspunktet ikkje at tyskarane hadde ei stilling med front sørover ved [[Hågåvollen]], knapt ein km sør for Ulekleivstillinga.


Kaptein Austlids bilkolonne køyrde rett inn i tyskarane sine skotfelt ved Hågåvollen og vart tekne under eld. Austlid gjekk til motangrep og fall saman med 6 andre soldatar frå kompaniet. Resten, 28 mann, vart tekne til fange av tyskarane. Tidlegare skildringar av hendingane har framstilt Austlid framrykking frå Dovre som «uaktsom» og «feilaktig situasjonsbedømmelse»<ref>M.a. Munthe-Kaas 1955 s. 36.</ref>, men nyare forsking har påvist at Austlid vart utsett for utilbørleg press frå sentrale regjeringsmedlemer og han vart i 2009 tildelt Noregs høgste militære dekorasjon, [[Krigskorset|Krigskorset med sverd]], post mortem, for innsatsen ved Hågåvollen.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/aktuelt/nyheter/2009/krigskorset-utdeles-for-forste-gang-pa-6.html?id=578771 Krigskorset utdeles for første gang på 60 år på Regjeringen.no]</ref>.
Kaptein Austlids bilkolonne køyrde rett inn i tyskarane sine skotfelt ved Hågåvollen og vart tekne under eld. Austlid gjekk til motangrep og fall saman med 6 andre soldatar frå kompaniet. Resten, 28 mann, vart tekne til fange av tyskarane. Tidlegare skildringar av hendingane har framstilt Austlid si framrykking frå Dovre som «uaktsom» og «feilaktig situasjonsbedømmelse»<ref>M.a. Munthe-Kaas 1955 s. 36.</ref>, men nyare forsking har påvist at Austlid vart utsett for utilbørleg press frå sentrale regjeringsmedlemer og han vart i 2009 tildelt Noregs høgste militære dekorasjon, [[Krigskorset|Krigskorset med sverd]], post mortem, for innsatsen ved Hågåvollen.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/aktuelt/nyheter/2009/krigskorset-utdeles-for-forste-gang-pa-6.html?id=578771 Krigskorset utdeles for første gang på 60 år på Regjeringen.no]</ref>.


====Nye angrep mot stillinga ved Rausandhaugen nordfra 15.-16 april, tyskarane trekker seg ut====
====Nye angrep mot stillinga ved Rausandhaugen nordfra 15.-16 april, tyskarane dreg seg ut====
Bn II på Dombås fekk melding om tapet av avdelinga til kapt Austlid og ordre om nytt angrep om ettermiddagen 15. Kp 5 fekk oppdraget. Nokre sivile, m.a. statsråd Ander Frihagen, eskortert av [[magasinvakta]] skulle få følgje etter kompaniet. Men denne gruppa starta før kp 5 og køyrde rett inn i den tyske stillinga ved Rausandhaugen, der to soldatar falt. Resten av styrken trakk seg attende og nataljonen fann det da uforsvarleg å beordre kompaniet til angrep.
Bn II på Dombås fekk melding om tapet av avdelinga til kapt Austlid og ordre om nytt angrep om ettermiddagen 15. Kp 5 fekk oppdraget. Nokre sivile, m.a. statsråd Anders Frihagen, eskortert av [[magasinvakta]] skulle få følgje etter kompaniet. Men denne gruppa starta ''før'' kp 5 og køyrde rett inn i den tyske stillinga ved Rausandhaugen, der to soldatar falt. Resten av styrken trakk seg attende og bataljonen fann det da uforsvarleg å beordre kompaniet til angrep.


Statsråd Frihagen vart liggande i dekning i lang tid før han kom seg attende. Han hadde henta ca 1,5 mill. kr i sedlar i Noregs bank på Gjøvik, og desse pengane vart teke v tyskarane her. Dei kom til rette att da tyskarane overgav seg 19. april
Statsråd Frihagen vart liggande i dekning i lang tid før han kom seg attende. Han hadde henta ca 1,5 mill. kr i sedlar i Noregs bank på Gjøvik, og desse pengane vart teke av tyskarane her. Dei kom til rette att da tyskarane overgav seg 19. april.


Om morgonen 16. april fekk kapt Sandnes med kp 5, forsterka med bombekastarar og mitraljøser, ny ordre om angrep mot Rausandhaugen nordfrå. Bombekastarane førte til at tyskarane ville forhandle, men etter ei eldpause og ei snøbyge som hindra bombekastarane gjekk tyskarane til motangrep og kp 5 trekte seg attende.
Om morgonen 16. april fekk kapt Sandnes med kp 5, forsterka med bombekastarar og mitraljøser, ny ordre om angrep mot Rausandhaugen nordfrå. Bombekastarane førte til at tyskarane ville forhandle, men etter ei eldpause og ei snøbyge som hindra bombekastarane gjekk tyskarane til motangrep og kp 5 trekte seg attende.


I mellomtida førebudde tyskarane skifte av stillingsområde, og da det vart mørkt natt til 17. april trekte dei seg ut av stillinga ved Rausandhaugen sørover. Ved vegbrua ved Lannem 3-4 km søraust for Rausandhaugen hadde kp 1 / IR 5 (kapt John Botheim) etablert ei sperrestilling, men den braut saman da tyskarane angreip med handgranatar. Kapt Botheim trakk seg attende til Dovre kyrkje og etablerte ny stilling der. Tyskarane følgde etter, men stoppa ved elva Einbugga midt mellom Toftemo og Dovre kyrkje. Frå der rekognoserte dei ny stilling ved Lindsegardane ovafor jernbanelina 2,5 km nord-nordvest for kyrkja.
I mellomtida førebudde tyskarane skifte av stillingsområde, og da det vart mørkt natt til 17. april trekte dei seg ut av stillinga ved Rausandhaugen sørover. Ved vegbrua ved Lannem 3-4 km søraust for Rausandhaugen hadde kp 1 / IR 5 (sjef kapt John Botheim) etablert ei sperrestilling, men den braut saman da tyskarane angreip med handgranatar. Kapt Botheim trakk seg attende til Dovre kyrkje og etablerte ny stilling der. Tyskarane følgde etter, men stoppa ved elva Einbugga midt mellom Toftemo og Dovre kyrkje. Frå der rekognoserte dei ny stilling ved Lindsegardane ovafor jernbanelina 2,5 km nord-nordvest for kyrkja.


Lindsegardane var veleigna for tyskarane. Herfrå hadde dei skotfelt både over jernbanen og riksvegen, god oversikt i alle retningar og eit solid steinfjøs - ei vanskeleg stilling å angripe for dei norske styrkane.
Lindsegardane var veleigna for tyskarane. Herfrå hadde dei skotfelt både over jernbanen og riksvegen, god oversikt i alle retningar og eit solid steinfjøs - ei vanskeleg stilling å angripe for dei norske styrkane.
Linje 98: Linje 102:
Styrken vart straks transportert fram til kampområdet for å avløyse dei delane av bn II som låg der.
Styrken vart straks transportert fram til kampområdet for å avløyse dei delane av bn II som låg der.


====Avsluttande angrep på tyskarane på Lindsø 18.-19. april====
Denne dagen var òg norske styrkar sørfrå, m.a. kp 1 / IR 5, i strid med tyskarane, utan at det kom til avgjerande trefningar. Tvert i mot fekk tyskarane høve til å bygge ut stillingane ved Lindse denne dagen.
(meir tekst kjem)
 
====Avsluttande angrep på tyskarane på Lindse 18.-19. april====
{{thumb|Skisse-angrep-Lindsø.JPG|Skisse over avsluttande angrep frå nord}}
Om morgonen 18. april gjekk norske styrkar under kommando av major Arne Sunde inn mot tyskarane på Lindse sørfrå. Ei luftvernkanon kom òg frå Raufoss og vart sett i stilling ved kyrkja. Sunde rekna med at elden frå denne skulle få tyskarane til å gje opp, og sendte om kvelden fram ein parlamentær med krav om at dei skulle overgje seg.
 
Men tyskarane hadde tidlegare same dagen fått flyslepp og var ikkje innstilt på å gje opp. Major Sunde starta derfor angrep sørfra kring kl 21.00 18. april, men styrkane vart såpass hemma av mørkret at angrepet vart avbrote og soldatane fekk kvile om natta.
 
Styrken frå bn I under kapt Hovden fekk om morgonen 18. april ordre om å angripe tyskarane ved Lindse. Men før angrepet kom i gang kom det kontraordre; angrepet skulle vente til ein engelsk [[haubits]] som var sett i land på Åndalsnes kunne settast inn. Den kom på jernbanen til Dombås og vart køyrd framover, men da ein ikkje visst nøyaktig kvart tyskarane låg vart den òg trekt attende. Einingane frå IR 11 hadde ikkje kontakt og kunne ikkje koordinere angrepet med mjor Sunde på sørsida.
 
Om ettermiddagen 18. april kom det ordre frå HOK om øyeblikkeleg angrep; tyskarane hadde brote igjennom dei norske forsvarsstillingane ved [[Tangen]], engelske styrkar var landsett på Åndalsnes og måtte sendast sørover med jernbanen, regjeringa ønskte å flytte til [[Molde]] og gullbehaldninga til Noregs Bank måtte ut av kampområdet.
 
Einingane frå IR 11 støtta av den engelske haubitsen rykte sakte fram og det vart mørkt utan at dei kom i kontakt med tyskarane. Om morgonen 19. april ca kl 06.00 var tyskarane godt som omringa av overlegne norske styrkar som opna eld. Særleg bombekastarane hadde fleire direkte treff i husa på Lindse. Også sørfrå vart garden sett under eld, og ca kl 11.30 gav tyskarane opp.


===Bn I (Juel) i kamp ved Fåvang og Ringebu 24. april===
===Bn I (Juel) i kamp ved Fåvang og Ringebu 24. april===
Den delen av bn I som deltok ved Dombås - Lindsø returnerte til hovudstyrken ved Bjorli om kvelden 19. april. Bataljonen heldt fram med vaktteneste øvst i Romsdalen og bortover Lesja. Bataljonen fekk rett nok alt ved midnatt 19. april ordre om snarast å laste opp på tog for avmarsj til Gudbrandsdalen, men transporten vart ikkje gjennomført før natta til tysdag 23. april. Bataljonen vart da sendt til [[Fåvang]] og underlagt 2. divisjon. Divisjonen beordra ei forsvarsstilling langs elva Tromsa ved Fåvang med ein kombinert styrke frå IR 5, Garden, [[Dragonregiment nr 2]] i tillegg til bn I / IR 11 under leiing av major E. Torkildsen.
Den delen av bn I som deltok ved Dombås - Lindsø returnerte til hovudstyrken ved Bjorli om kvelden 19. april. Bataljonen heldt fram med vaktteneste øvst i Romsdalen og bortover Lesja. Bataljonen fekk rett nok alt ved midnatt 19. april ordre om snarast å laste opp på tog for avmarsj til Gudbrandsdalen, men transporten vart ikkje gjennomført før natta til tysdag 23. april. Bataljonen vart da sendt til [[Fåvang]] og underlagt 2. divisjon. Divisjonen beordra ei forsvarsstilling langs elva Tromsa ved Fåvang med ein kombinert styrke frå IR 5, [[Hans Majestet Kongens Garde]], [[Dragonregiment nr 2]] i tillegg til bn I / IR 11. Major E. Torkildsen var sjef.


Bn I / IR 11 under kaptein Juel var den av desse einingane som var mest utkvild, og Torkildsen disponerte derfor den der han venta det hardaste tyske åtaket, langs riksvegen gjennom Fåvang sentrum. Her kjem Tromsa ned eit bratt og djupt juv frå [[Brekkom]], før lendet vidar seg ut ved [[Tromsnes (Ringebu)|Tromsnes]]-gardane nord for elva.
Bn I under kaptein Juel var den av desse einingane som var mest utkvild, og Torkildsen disponerte derfor den der han venta det hardaste tyske åtaket: langs riksvegen gjennom Fåvang sentrum. Her kjem Tromsa ned eit bratt og djupt juv frå [[Brekkom]], før lendet vidar seg ut ved [[Tromsnes (Ringebu)|Tromsnes]]-gardane nord for elva.


Juel grupperte avdelingane sine slik:
Juel grupperte avdelingane sine slik:
Linje 116: Linje 131:


====Kampane ved Tromsnes====
====Kampane ved Tromsnes====
Natt til onsdag 24. vart så vegbruene over Tromsa og Losna (Lågen) sprengde, og om lag kl 0600 dukka dei fremste tyske avdelingane fram ved [[Løysnes (Ringebu)|Løysnes]]. Dei bestod av [[stridsvogn|stridsvogner]] og infanteri. Kp 1 og 4 opna eld, men verknaden var dårleg mot panseret, og vognene klarte å krysse Tromsa inn mot stillingane til kp 1 sjølv om brua var sprengd.
Natt til onsdag 24. vart så vegbruene over Tromsa og Losna (Lågen) sprengde, og om lag kl 06.00 dukka dei fremste tyske avdelingane fram ved [[Løysnes (Ringebu)|Løysnes]]. Dei bestod av [[stridsvogn|stridsvogner]] og infanteri. Kp 1 og 4 opna eld, men verknaden var dårleg mot panseret, og vognene klarte å krysse Tromsa inn mot stillingane til kp 1 sjølv om brua var sprengd.


Kp 1 vart derfor pressa nordover. Dermed risikerte òg kp 2 og kp 4 å bli omringa, så begge desse kompaniet trakk seg derfor attende etter den gamle kongevegen til området kring Trøståker.
Kp 1 vart derfor pressa nordover. Dermed risikerte òg kp 2 og kp 4 å bli omringa, så begge desse kompania trakk seg derfor attende etter den gamle kongevegen til området kring Trøståker.


Bataljonssjefen planla så ei reorganisering av styrken og sendte ut ordre med ordonnansar. Kommandoplassen og bombekastarane vart flytt ca 3 km lenger nord til [[Elstad (Ringebu)|Elstad]], forbi den berglendte [[Elstadkleiva]], det det vart klargjort for sprenging. Men ordrane kom ikkje fram til avdelingane. Kp 1 held fram nordover langs riksvegen, kp 2 trekte seg nordover langs den  øvre bygdevegen medan kp 4 vart trekt attende til Elstad. Sjefen for kp 4, kaptein Hroar Hovden, gjekk seg inn i ei tysk avdeling og vart teken til fange.
Bataljonssjefen planla så ei reorganisering av styrken og sendte ut ordre med ordonnansar. Kommandoplassen og bombekastarane vart flytt ca 3 km lenger nord til [[Elstad (Ringebu)|Elstad]], forbi den berglendte [[Elstadkleiva]], det det vart klargjort for sprenging. Men ordrane kom ikkje fram til avdelingane. Kp 1 held fram nordover langs riksvegen, kp 2 trekte seg nordover langs den  øvre bygdevegen medan kp 4 vart trekt attende til Elstad. Sjefen for kp 4, kaptein Hroar Hovden, gjekk seg inn i ei tysk avdeling og vart teken til fange.
Linje 124: Linje 139:
På formiddagen denne dagen hadde òg tyskarane fått fram styrkar på vestsida av Losna, og skyting frå desse la hindringar i vegen særleg for tilbaketrekkinga til kp 1. Under tilbaketrekkinga langs den øvre bygdevegen mot Odlo og Ringebu tok kp 2 tyskarane under eld ved fleire høve, og forstyrra slik frammarsjen deira. Men den tyske framrykkinga langs riksvegen førte til at kp 2 vart avskore. Dei trekte da opp i fjellet og gjekk gruppevis nordover. Kompaniet vart ikkje samla att seinare under felttoget.
På formiddagen denne dagen hadde òg tyskarane fått fram styrkar på vestsida av Losna, og skyting frå desse la hindringar i vegen særleg for tilbaketrekkinga til kp 1. Under tilbaketrekkinga langs den øvre bygdevegen mot Odlo og Ringebu tok kp 2 tyskarane under eld ved fleire høve, og forstyrra slik frammarsjen deira. Men den tyske framrykkinga langs riksvegen førte til at kp 2 vart avskore. Dei trekte da opp i fjellet og gjekk gruppevis nordover. Kompaniet vart ikkje samla att seinare under felttoget.


====Strid ved Elstadkleiva====
====Strid ved Elstadkleiva, strid ved Kvam og tilbaketrekking====
Om formiddagen onsdag vart fjellsprenginga ved Elstadkleiva utført, etter at kp 1 og kp 4 var passert. Kp 1 vart så sendt vidare nordover, medan kp 3 og kp 4 skulle gå i stilling og dekke sprengingstaden. Alle andre avdelingar under kommando av major Torkildsen var på dette tidspunktet trekt attende, så bn I var åleine i kampområdet.
Om formiddagen onsdag vart fjellsprenginga ved Elstadkleiva utført, etter at kp 1 og kp 4 var passert. Kp 1 vart så sendt vidare nordover, medan kp 3 og kp 4 skulle gå i stilling og dekke sprengingstaden. Alle andre avdelingar under kommando av major Torkildsen var på dette tidspunktet trekt attende, så bn I var åleine i kampområdet.
[[Fil:Bru-Brandstadelva.JPG|miniatyr|Brua over Brandstadelva, som kp 4 forsvarte i 1940. Foto: [[Bruker:Arnfinn Kjelland|Arnfinn Kjelland]]]]
Saman med kp 3 vart dei tre mitraljøsetroppane i kp 4 gruppert nord for Elstadkleiva. Den eine mitraljøsetroppen gjekk i stilling oppe ved bygdevegen, ved den smale brua over Brandstadelva (feilplassert av Andreas Hauge som Svartåa)<ref>Facebook-innlegg Norsk militærehistorisk forening 9.8.2021: https://www.facebook.com/groups/243840341664</ref> der dei bygde sperring. Ein tysk styrke som eigentleg skulle angripe kp 2 heldt fram langs bygdevegen, men vart stoppa i mange timar ved brua. Denne troppen kunne òg gje flankerande dekningseld til dei avdelingane som forsvarte riksvegen. Men da tyskarane klarte å passere Elstadkleiva vart òg denne troppen avskore og laut trekkje seg til fjells under kraftig tysk eld.
Styrken ved riksvegen vart òg sterkt pressa, og begge dei to mitraljøsetroppane måtte trekke seg opp i fjellet der dei gjekk i oppløysing som stridande avdelingar. Kp 3 klarte å trekkje seg attende nede i dalen. Bataljonen mista altså kp 2 og kp 4 denne dagen (24. april), men berre ein fenrik vart lettare såra ved Elstadkleiva.


Saman med kp 3 vart dei tre mitraljøsetroppane i kp 4 gruppert nord for Elstadkleiva. Den eine mitraljøsetroppen gjekk i stilling oppe ved bygdevegen, ved den smale brua over Svartåa der dei bygde sperring. Ein tysk styrke som eigentleg skulle angripe kp 2 heldt fram langs bygdevegen, men vart stoppa i mange timar ved brua. Denne troppen kunne òg gje flankerande dekningseld til dei avdelingane som forsvarte riksvegen. Men da tyskarane klarte å passere Elstadkleiva vart òg denne troppen avskore og laut trekkje seg til fjells under kraftig tysk eld.
Det som var att av bn I var kp 1, kp 3 og stabskompaniet med bombekastartroppen. Desse einingane vart trekte attende gjennom Vinstra og Kvam sterkt pressa av tyskarane (sjå under bn II nedafor). Ifølgje dei trykte skildringane av operasjonane vart dei så samla att ved [[Rosten]] nord for [[Sel]] dagen etter utan å ha vore involvert i kampane ved Kvam. Men ein rapport melder at ei gruppe friviljuge likevel deltok.<ref>Osnes, Olav 1998: Korporal i fremste rekke for IR 11 - utdrag av rapport. I ''Årsskrift Gudbrandsdal krigsminnesamling'' s. 88. Osnes var lagførar i 3. tropp kp 3.</ref>


Styrken ved riksvegen vart òg sterkt pressa, og begge dei to mitraljøsetroppane måtte trekke seg opp i fjellet der dei gjekk i oppløysing som stridande avdelingar. Kp 3 klarte å trekkje seg attende nede i dalen. Bataljonen mista altså kp 2 og kp 4 denne dagen (24. april), men berre ein fenrik vart lettare såra ved Elstadkleiva. Det som var att av bn I var kp 1, kp 3 og stabskompaniet med bombekastartroppen. Desse einingane vart så samla att ved [[Rosten]] nord for [[Sel]] dagen etter.
===Bn II (Navelsaker) i forsvarskamp ved Vinstra natt til 25. april===
{{thumb|Skisse kp8 IR11 Vinstra1940.JPG|Skisse over utgrupperinga av bn II om kvelden 24. april}}
Etter at den tyske fallskjermstyrken var nedkjempa fredag 19. april vart bn II liggjande ved Dombås med vaktoppdrag langs kommunikasjonslinene. Etter kvart auka dei tyske bombeangrepa kraftig, særleg på jernbanebruer og -stasjonar. Det kom stadig meldingar om fallskjermstyrkar i fjellområda, som bn måtte sende ut patruljar for å sjekke.


===Bn II (Navelsaker) i forsvarskamp ved Vinstra 25. april===
Onsdagen 23. seint om kvelden fekk bn II så ordre om å laste opp på tog for transport til [[Kvam (Nord-Fron|Kvam]]. Bn skulle der underleggast 2. divisjon på same måte som bn I dagen før. Troppane kom til Kvam stasjon ca kl 0430 24. april og marsjerte så sørover mot [[Vinstra]]. Her opplevde soldatane frå bn II å møte sterkt utmatta og uorganiserte soldatar på retrett (eller rettar på flukt) nordover etter nederlaget ved [[Tretten]] dagen før, noko som verka sterkt demoraliserande.
(meir tekst kjem)


===Bn III (Kjøs) i kamp ved Innset og i Folldalen 26. - april - ===
Knapt 2 km nord for brua ved Vinstra, ved gardane Fossen og Ure, hadde ingeniørstyrkar og lokalbefolkninga<ref>Ringdal, N. N. 1949: Ei bygd opplever krigen. Kvam i Gudbrandsdalen s. 31ff.</ref> bygd ut stillingar for å halde tyskarane ei tid medan nye engelske styrkar førebudde ei hovudstilling som skulle halde ved Kvam. Bn II rykte inn i desse stillingane, men fann at det var betre å etablere den fremste lina noko lenger fram ved Øygardane ca 1 km nord for brua.
 
Bn vart gruppert slik:
* På vestsida av Lågen ein mitraljøsetropp frå kp 8 med ein geværtropp frå kp 6 som framskote sikring på høgre flanke. Styrken hadde skotfelt mot riksvegen på austsida av elva.
* På austsida låg hovudstyrken: kp 8 (mitr.) og kp 6 (minus dei einingane som var sett inn på vestsida) frå nede ved Lågen og oppover lia, kp 7 noko høgare lenger fram og og bk-troppen i lia noko bak.
* Kp 5 som bn-reserve i dei førebudde stillingane ved Fossen.
* Bn oppretta kommandoplass ved Vika mellom hovudstyrken og reserven.
 
På dette tidspunktet var det 54 befal og ca 660 [[korporal]]ar og menige att i bn, etter at nokre var sendt heim etter nervesamanbrot. Avdelingane gjekk i stillingane og starta utbetringsarbeid, m.a. førebuing av vegsperringar framafor hovudstillinga.
 
====Tysk gjennombrot====
2. divisjon gav ordre til at vegsperringane skulle reisast kl 21.15 om kvelden. Men på dette tidspunktet var framleis betydelege delar av bn I (Juel) lenger ned i dalen, sterkt jaga av tyskarane. Så seint som kl 23.00 kom det soldatar frå bn I fram mot hovudstillinga til bn II, og vegsperringane vart ikkje sett opp. På dette tidspunktet var det heilt mørkt, og dermed kunne dei fremste tyske einingane - som låg hakk i hæl med dei bakaste norske - passere hovudstillinga til bn II ved Øygardane.
 
Larmen frå [[stridsvogn|stridsvognene]] var likevel ikkje til å ta feil av, og det vart opna eld frå fleire norske einingar. Tyskarane bruke sporlysammunisjon og lysbomber, noko som var uvant og hemma dei norske, som aldri hadde trent på i strid i mørke. Kp 6 og kp 8 trakk seg opp i lia på austsida av dalen og bakover, og stillingane deira vart tekne av tyskarane. Kp 7 vart liggjande, men hadde for langt hald til å kunne skyte effektivt mot tyskarane på riksvegen da det vart lyst.
 
Tyskarane køyrde fram mot bnreserven ved Fossen og tok kp 5 under kraftig eld. Kp trakk seg attende, og dermed var heile stillinga til bn II eigentleg gått i oppløysing, men tyskarane trakk seg likevel attende til Vinstra for å kvile.
 
Styrken på vestsida av Lågen vart òg beordra bakover. Dei kryssa Lågen ved Fjellheim, men vart overraska av ei tysk avdeling slik at ein mann fall. Resten, bortsett frå 8 mann som kom seg unna, vart tekne som krigsfangar.
 
====Tilbaketrekking og reoganisering====
Bn II / IR 11 var den siste av dei norske stridande avdelingane 2. divisjon disponerte, og den gjekk altså i oppløysing etter det tyske angrepet natt til 25. april. Sjefen, kapt Navelsaker, hadde lagt seg for å sove ca 30 minutt før dei tyske stridsvognene passerte frontlina og køyrde forbi kommandoplassen hans. Da han vakna av varslinga, var staben ikkje lenger på staden. Han sanka saman 15 tilfeldige soldatar på veg bakover og trakk opp til kp 7.
 
Ut på dagen 25. gav han så ordre til kp 7 om å trekke søraustover til eit seterområde for å kvile og skaffe mat og rekognosere i tilfelle tyskarane vart slått attende frå Kvam og kp fekk nye oppdrag. Men dei mangla ski og mat, så 27. april oppløyste Navelsaker kp 7, skaffa seg ski og sivilt antrekk, kryssa dalen og gjekk over Vågå og Geiranger til Romsdalen der han meldte seg for regimentssjefen 4. mai.
 
Kp 8 trakk seg altså attende frå hovudstillinga oppover lia og nordover under tung tysk eldgjeving. Dei kom så ned til den bakre stillinga ved Fossen tidleg om morgonen og fann at tyskarane hadde trekt seg attende. Det som var att av kp trakk da opp i lia vidare nordover om kom til Kvam ca kl 13.00 og vidare til bn samlingsplass ca 2 km vest for Otta.
 
Kp 6 trakk seg altså ut av frontstillinga da dei oppdaga at tyskarane passerte stillinga ved riksvegen utan at det vart opna eld frå norsk side. Dei passerte bk-troppen og tok den med seg til Kvam der dei kom ca kl 05.00. Da var 48 mann av kp 6 sakna, men 19 kom seinare til rette. Kp drog så til bn samlingsplass.
 
Kaptein Olav Sandnes var eldste kompanisjef og overtok som bn-sjef ved Otta. Same kveld flytta bn I til Brennhaugen og to dagar seinare med tog til [[Lesjaskog]].
 
===Bn III (Kjøs) i kamp ved Innset og i Folldalen 26. - 29. april===
Bn III vart altså organisert med mannskap frå forskjellige avdelingar og meldt oppsett 23. april med desse underavdelingane<ref>Jensen 1956 s. 60 og 211f, Rapport IR 11 bilag 1 og 3, Brevig s. 209.</ref>:
Bn III vart altså organisert med mannskap frå forskjellige avdelingar og meldt oppsett 23. april med desse underavdelingane<ref>Jensen 1956 s. 60 og 211f, Rapport IR 11 bilag 1 og 3, Brevig s. 209.</ref>:
*Kp 1 (kapt U. Rabben IR 13, frå 25.4 fenr Rolf Alnes IR 12 og frå 27.4. kapt Johan Hinsværk, tidlegare kp. sjef ved [[Berkåk bataljon]]), mannskap i hovudsak frå IR 12
*Kp 1 (kapt U. Rabben IR 13, frå 25.4 fenr Rolf Alnes IR 12 og frå 27.4. kapt Johan Hinsværk, tidlegare kp. sjef ved [[Berkåk bataljon]]), mannskap i hovudsak frå IR 12
Linje 142: Linje 192:
*Stabsavdeling (kapt J. Nørbech IR 12) med sambands-, sanitets- og trentropp.
*Stabsavdeling (kapt J. Nørbech IR 12) med sambands-, sanitets- og trentropp.


Dagen etter - 24. april - vart bataljonen beordra til Dombås for å ta over bn IIs ansvarsområde etter at den var sendt sørover Gudbrandsdalen. Bn III kom fram til Dombås i løpet av 25. april. Om kvelden denne dagen fekk regimentet ordre om å sende den til nordover [[Hjerkinn]] og [[Ulsberg]].
Dagen etter - 24. april - vart bataljonen beordra til Dombås for å ta over bn IIs ansvarsområde etter at den var sendt sørover Gudbrandsdalen. Bn III kom fram til Dombås i løpet av 25. april. Om kvelden denne dagen fekk regimentet ordre om å sende den til nordover til [[Hjerkinn]] og [[Ulsberg]].


Ordinær mobilisering i Sør-Trøndelag hadde ikkje vore muleg pga. den tyske erobringa av Trondheim 9. april. Forsvaret i området sør for Trondheim og nord for Dovrefjellet vart i dagane etter 9. april organisert på [[Berkåk]] med vernepliktige mannskap og befal som ikkje hadde nådd fram til sine mobiliseringseiningar og friviljuge. Avdelingar vart oppsette etter kvart som det kom til mannskap og befal og gruppert på [[Bjørset]] - [[Berkåk]] for å kunne hindre tysk framrykking sørover [[Soknedalen]] og [[Orkdalen]]. Ingen av desse avdelingane hadde altså - på same viset som bn III - noko form for samøving før krigen.
Ordinær mobilisering i Sør-Trøndelag hadde ikkje vore muleg pga. den tyske erobringa av Trondheim 9. april. Forsvaret i området sør for Trondheim og nord for Dovrefjellet vart i dagane etter 9. april organisert på [[Berkåk]] med vernepliktige mannskap og befal som ikkje hadde nådd fram til sine mobiliseringseiningar og friviljuge. Avdelingar vart oppsette etter kvart som det kom til mannskap og befal og gruppert på [[Bjørset]] - [[Berkåk]] for å kunne hindre tysk framrykking sørover [[Soknedalen]] og [[Orkdalen]]. Ingen av desse avdelingane hadde altså - på same viset som bn III - noko form for samøving før krigen.


Oberstløytnant Nils Eggan, opphavleg sjef for [[Trøndelag ingeniørbataljon]], tok leiinga. HOK nytta seinare under felttoget nemninga «gruppen Eggan» om styrkane i dette området. I dagane før bn III vart innsett - 23. og 24. april - hadder tyske styrkar brote igjennom forsvaret av [[Østerdalen]], teke [[Tynset]] og var på frammarsj langs vegen frå over [[Kvikne]] og mot [[Folldalen]].
Oberstløytnant Nils Eggan, opphavleg sjef for [[Trøndelag ingeniørbataljon]], tok leiinga. HOK nytta seinare under felttoget nemninga «gruppen Eggan» om styrkane i dette området. I dagane før bn III vart innsett - 23. og 24. april - hadde tyske styrkar brote igjennom forsvaret av [[Østerdalen]], teke [[Tynset]] og var på frammarsj langs vegen frå over [[Kvikne]] og mot [[Folldalen]].


Ein del av kp 3, ca 50 mann oppsett med ski, vart sendt til Folldalen og stilt til disposisjon for forsvaret der (sjå nedafor).<ref>Tilgjengelege kjelder er noko uklare m.h.p. ''når'' dette skjedde. Jensen s. 162 opplyser at avdelinga kom til brua over Einunna 24. april kl 17.00. Brevig s. 248f skriv at HOK «omgående» (utan datering, men etter at den var ferdig oppsett) beordra styrken til Folldalen, men dette er så vidt ein kan sjå ikkje nemnt i rapporten frå IR 11. Jensen s. 60f nemner ikkje noko om at delar av kp 3 vart sendt til Hjerkinn / Folldalen før 25.4., men på s. 169f går det fram at «resten» (altså dei som ikkje deltok ved Einunnbrua) kom til Hjerkinn 26.4.</ref>
Ein del av kp 3, ca 50 mann oppsett med ski, vart sendt til Folldalen og stilt til disposisjon for forsvaret der (sjå nedafor).<ref>Tilgjengelege kjelder er noko uklare m.h.p. ''når'' dette skjedde. Jensen s. 162 opplyser at avdelinga kom til brua over Einunna 24. april kl 17.00. Brevig s. 248f skriv at HOK «omgående» (utan datering, men etter at den var ferdig oppsett) beordra styrken til Folldalen, men dette er så vidt ein kan sjå ikkje nemnt i rapporten frå IR 11. Jensen s. 60f nemner ikkje noko om at delar av kp 3 vart sendt til Hjerkinn / Folldalen før 25.4., men på s. 169f går det fram at «resten» (altså dei som ikkje deltok ved Einunnbrua) kom til Hjerkinn 26.4.</ref>
Linje 166: Linje 216:
Avdelingane frå Eggan-gruppa var framme i stillingane ved Nåverdalen 26.5. kl 05.00 og kom i kamp med tyske patruljar ca kl 09.15. Mitr. troppen bn III kom til kampområdet før kl 11.00, men da var første trefninga avslutta. Styrken gjekk i tilvist stilling, men utan å kome i kamp denne dagen; det gjorde dei fremste avdelingane. Tyskarane fekk òg fram tre [[stridsvogn|stridsvogner]], men dei norske stillingane ved brua over Orkla heldt til om  kvelden, og da trekte tyskarane seg attende. Samstundes trekte òg dei norske seg attende til nye stillingar nord for Nåva.
Avdelingane frå Eggan-gruppa var framme i stillingane ved Nåverdalen 26.5. kl 05.00 og kom i kamp med tyske patruljar ca kl 09.15. Mitr. troppen bn III kom til kampområdet før kl 11.00, men da var første trefninga avslutta. Styrken gjekk i tilvist stilling, men utan å kome i kamp denne dagen; det gjorde dei fremste avdelingane. Tyskarane fekk òg fram tre [[stridsvogn|stridsvogner]], men dei norske stillingane ved brua over Orkla heldt til om  kvelden, og da trekte tyskarane seg attende. Samstundes trekte òg dei norske seg attende til nye stillingar nord for Nåva.


Kp 2 vart så sendt fram til Nåverdalen om kvelden og  gruppert nordvest for Nåva  
Kp 2 vart så sendt fram til Nåverdalen om kvelden og  gruppert nordvest for Nåva.


Eininga frå kp 1, høgre flankesikring, kom ikkje i kamp, men heldt ei vaktline til morgonen 27.4. da dei vart avløyst. Heile kp 1 vart samla att på Innset om morgonen 27. april, kapt Hindsværk overtok som sjef og kp vart sett som reserve.
Eininga frå kp 1, høgre flankesikring, kom ikkje i kamp, men heldt ei vaktline til morgonen 27.4. da dei vart avløyst. Heile kp 1 vart samla att på Innset om morgonen 27. april, kapt Hindsværk overtok som sjef og kp vart sett som reserve.
Linje 182: Linje 232:
Om kvelden natt til 28. vart ein tropp frå kp 1 sendt fram til forsterking av den venstre flanken til hovudstillinga.
Om kvelden natt til 28. vart ein tropp frå kp 1 sendt fram til forsterking av den venstre flanken til hovudstillinga.


Kl 02.00 starta så eit kraftigare tysk angrep, der dei nytta alt dei hadde av våpensystem: mitraljøser, bombekastarar, artilleri og 3-4 stridsvogner. Med førehandsbygde bruelement prøvde dei tyske stridsvognene å forsere Nåva over isen. Infateri kom seg over, men vart pressa attende av kraftig norsk eld frå mitraljøsene. Likevel klarte tyskarane å skyte seg inn med bombekastarar mot stillingane til mitr. troppen, der lagfører for det eine våpenet ()Arne Setnes) falt. Også bombefly angreip troppen om morgonen, slik at den måtte tekkast attende om lag kl 06.00. Men kampen hadde vore vellykka - tyskarane var pressa attende over Nåva. Sjefen for det fremste tyske kompaniet falt òg, saman med tre til og 19 til dels hardt såra.
Kl 02.00 starta så eit kraftigare tysk angrep, der dei nytta alt dei hadde av våpensystem: mitraljøser, bombekastarar, artilleri og 3-4 stridsvogner. Med førehandsbygde bruelement prøvde dei tyske stridsvognene å forsere Nåva over isen. Infanteri kom seg over, men vart pressa attende av kraftig norsk eld frå mitraljøsene. Likevel klarte tyskarane å skyte seg inn med bombekastarar mot stillingane til mitr. troppen, der lagfører for det eine våpenet (Arne Setnes) falt. Også bombefly angreip troppen om morgonen, slik at den måtte tekkast attende om lag kl 06.00. Men kampen hadde vore vellykka - tyskarane var pressa attende over Nåva. Sjefen for det fremste tyske kompaniet falt òg, saman med tre til og 19 til dels hardt såra tyske soldatar.


Ved 12-tida sendte tyskarane fram eit par stridsvogner med infanteri, som vart pressa attende av sterk norsk eld. Tyske fly angrep dei norske stillingane med bomber og mitraljøser utover ettermiddagen. Nordmennene omgrupperte for å avløyse dei einingane som hadde vore under sterkast press.
Ved 12-tida sendte tyskarane fram eit par stridsvogner med infanteri, som vart pressa attende av sterk norsk eld. Tyske fly angrep dei norske stillingane med bomber og mitraljøser utover ettermiddagen. Nordmennene omgrupperte for å avløyse dei einingane som hadde vore under sterkast press.
Linje 189: Linje 239:


===Retrett og demobilisering 25. april - 2. mai===
===Retrett og demobilisering 25. april - 2. mai===
Einingane i nn I kom ikkje i kamp etter dei trakk seg attende frå Ringebu til vegbrua i Rosten og Brennhaug 25. april. Om kvelden neste dag vartbbn lasta opp på tog og sendt mot Bjorli. Pga. frykt for flyangrep lasta dei av på Lesjaverk og unngjekk på den måten angrepet.
{{thumb|Bauta bombing jerbanen Lesjaverk1940 tekst.jpg|Minneplate etter bombing under tilbaketrekkinga.|Arnfinn Kjelland}}
{{thumb|Bombekrater1940KongevegenLesjaverk.jpg|Bombekratera frå tilbaketrekkinga er framleis godt synlege ved Lesjaverk|Arnfinn Kjelland}}
Einingane i bn I kom ikkje i kamp etter dei trakk seg attende frå Ringebu til vegbrua i Rosten og Brennhaug 25. april. Om kvelden neste dag vart bn lasta opp på tog og sendt mot Bjorli. Pga. frykt for flyangrep lasta dei av på Lesjaverk og unngjekk på den måten angrepet.
 
Etter samanbrotet til bn I ved Vinstrastillinga vart som nemnt storparten av bn samla att ved Otta 25. april. HOK beordr bn til å flytte til Brennhaug same dag og deretter med tog til Bjølverud på Lesjskogen natt til 27. april.


Etter samanbrotet ved Vinstrastillinga vart storparten av bn samla att ved Otta 25. april. HOK beordr bn til å flytte til Brennhaug same dag og deretter med tog til Bjølverud Lesjskogen natt til 27. april.
Her vart det som var att av bn I og II liggjande til om kvelden 29. april, da dei vart transporterte ned Romsdalen. Dagen etter vart dei to bataljonane slegne samen under kaptein Juel og båttransporterte til [[Tresfjorden]] der dei gjekk i kvarter [[Vestnes]] og i [[Vikebukt]]. Dagen etter, 1. mai, gav sjefen for 2. divisjon bataljonen ordre om å demobilisere.


(meir tekst kjem)
Lvbn hadde fram til 29. april ansvaret for sikringa av kommunikasjonane mellom Bottheim og Marstein stasjonar på Raumabanen. Natt til 30. april fekk dei ordre om å trekke saman til dei næraste stasjonane for transport ned Romsdalen, og om dagen køyrde dei via Isfjorden til Eid. Dagen etter fekk dei same ordre som bn Juel om demobilisering.


==Kjelder og litteratur==
==Kjelder og litteratur==
Linje 199: Linje 253:
*Bull, Arne Marensius 2002: ''Oppland regiment 1657-2002''. Elanders Publishing AS.
*Bull, Arne Marensius 2002: ''Oppland regiment 1657-2002''. Elanders Publishing AS.
*Jensen, Jørgen 1956: ''Krigen i Norge 1940. Operasjonene i Sør-Trøndelag og nordre del av Hedmark fylke''. Utgitt ved den krigshistoriske avdeling. Gyldendal Norsk Forlag.
*Jensen, Jørgen 1956: ''Krigen i Norge 1940. Operasjonene i Sør-Trøndelag og nordre del av Hedmark fylke''. Utgitt ved den krigshistoriske avdeling. Gyldendal Norsk Forlag.
*Munthe-Kaas, O. 1955: ''Krigen i Norge 1940. Bind II. Operasjonene gjennom Romerike-Hedemarken-Gudbrandsdalen-Romsdalen''. Utgitt ved den krigshistoriske avdeling. Gyldendal Norsk Forlag.
*Munthe-Kaas, O. 1955: ''Krigen i Norge 1940. Bind II. Operasjonene gjennom Romerike-Hedemarken-Gudbrandsdalen-Romsdalen''. Utgitt ved den krigshistoriske avdeling. Gyldendal Norsk Forlag. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016090248003}}
*''Rapport fra Møre infanteriregiment nr 11. Krigen i Romsdal og Nordre Gudbrandsdal i tiden 11/4 - 2/5 1940''. Stensilert kopi ved biblioteket Høgskulen i Volda, udatert, men truleg skrive saman til 50-årsmarkeringa av operasjonane i 1990.
*''Rapport fra Møre infanteriregiment nr 11. Krigen i Romsdal og Nordre Gudbrandsdal i tiden 11/4 - 2/5 1940''. Udatert stensilert kopi ved biblioteket Høgskulen i Volda, men den ser ut til å vere identisk med ein rapport dat. 13. februar 1941 i Riksarkivet: FKH Andre utskilte arkivdeler – Krigen i Norge 1940-1945 Hæren / II-C-11-512 – 5. Divisjon / Arkivenhet: RA/RAFA-2017/Y/Yb/L0113. Den udaterte kopien er truleg laga til 50-årsmarkeringa av operasjonane i 1990 (i følgje Ola Norang i ''Frå Hjørundfjord. Årsskrift frå Hjørundfjord sogelag'' 1990 s. 80 fekk veteranane utlevert ein slik rapport på Setnesmoen 11. april 1990).
*Årflot, Odd 1985: ''Soldat, april 1940''. Det Norske Samlaget.
*Årflot, Odd 1985: ''Soldat, april 1940''. Det Norske Samlaget. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007071200030}}


==Referanser==
==Referanser==
{{reflist}}
<references />


[[Kategori:Møre og Romsdal under andre verdenskrig]]
{{F1}}
[[Kategori:Oppland under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Sør-Trøndelag under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Hæren]]
[[Kategori:Møre og Romsdal fylke]]
{{nn}}