Møre infanteriregiment nr 11 under andre verdenskrig: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Erstatter mal: Reflist
m (Robot: Erstatter mal: Reflist)
 
(57 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 40: Linje 40:
I utgangspunktet skulle lvbn sikre sjøsida ved Veblungsnes - Åndalsnes og kommunikasjonane oppover dalen til Horjem, og bn I resten av dalen oppover. Etter at bn I vart beordra til å avgje ein styrke til bn II mot fallskjermjegrane sør for Dombås 17. april vart lvbn ansvarsområde utvida oppover til og med Gravdehaugen nedafor [[Verma]]. Dette vart lvbn sitt ansvarsområde fram til søndagen 21. april da bn I fekk ordren om å trekkje saman for transport nedover Gudbrandsdalen. Da vart ansvarsområdet utvida til å gjelde til Lesja.
I utgangspunktet skulle lvbn sikre sjøsida ved Veblungsnes - Åndalsnes og kommunikasjonane oppover dalen til Horjem, og bn I resten av dalen oppover. Etter at bn I vart beordra til å avgje ein styrke til bn II mot fallskjermjegrane sør for Dombås 17. april vart lvbn ansvarsområde utvida oppover til og med Gravdehaugen nedafor [[Verma]]. Dette vart lvbn sitt ansvarsområde fram til søndagen 21. april da bn I fekk ordren om å trekkje saman for transport nedover Gudbrandsdalen. Da vart ansvarsområdet utvida til å gjelde til Lesja.


Onsdagen 24. april vart to av mitr.troppane til lvkp 4 disponert til luftvern for britiske fly på [[flyplassen på Lesjaskogsvatnet]].<ref>Munthe-Kaas s. 233. Men dette stemmer ikkje heilt med det rapportane og Nisja 1980 fortel; det skal ha vore berre ein tropp ved vatnet, 3. tropp med sersjant Olav Monge som sjef.</ref>
Onsdagen 24. april vart to av mitr.troppane til lvkp 4 disponert til luftvern for britiske fly på [[flyplassen på Lesjaskogsvatnet]].<ref>Munthe s. 233</ref>


Torsdagen 25. april skaut ei mitraljøsestilling på Verma ned eit tysk bombefly. Det styrta i Rauma ved [[Fiva (Rauma)|Fiva]]. Flygaren var så skada at han tok livet sitt sjølv og resten av mannskapet vart fanga.
Torsdagen 25. april skaut ei mitraljøsestilling på Verma ned eit tysk bombefly. Det styrta i Rauma ved [[Fiva (Rauma)|Fiva]]. Flygaren var så skada at han tok livet sitt sjølv og resten av mannskapet vart fanga.
Linje 87: Linje 87:


====Nye angrep mot stillinga ved Rausandhaugen nordfra 15.-16 april, tyskarane dreg seg ut====
====Nye angrep mot stillinga ved Rausandhaugen nordfra 15.-16 april, tyskarane dreg seg ut====
Bn II på Dombås fekk melding om tapet av avdelinga til kapt Austlid og ordre om nytt angrep om ettermiddagen 15. Kp 5 fekk oppdraget. Nokre sivile, m.a. statsråd Anders Frihagen, eskortert av [[magasinvakta]] skulle få følgje etter kompaniet. Men denne gruppa starta ''før'' kp 5 og køyrde rett inn i den tyske stillinga ved Rausandhaugen, der to soldatar fall. Resten av styrken trakk seg attende og bataljonen fann det da uforsvarleg å beordre kompaniet til angrep.
Bn II på Dombås fekk melding om tapet av avdelinga til kapt Austlid og ordre om nytt angrep om ettermiddagen 15. Kp 5 fekk oppdraget. Nokre sivile, m.a. statsråd Anders Frihagen, eskortert av [[magasinvakta]] skulle få følgje etter kompaniet. Men denne gruppa starta ''før'' kp 5 og køyrde rett inn i den tyske stillinga ved Rausandhaugen, der to soldatar falt. Resten av styrken trakk seg attende og bataljonen fann det da uforsvarleg å beordre kompaniet til angrep.


Statsråd Frihagen vart liggande i dekning i lang tid før han kom seg attende. Han hadde henta ca 1,5 mill. kr i sedlar i Noregs bank på Gjøvik, og desse pengane vart teke av tyskarane her. Dei kom til rette att da tyskarane overgav seg 19. april.
Statsråd Frihagen vart liggande i dekning i lang tid før han kom seg attende. Han hadde henta ca 1,5 mill. kr i sedlar i Noregs bank på Gjøvik, og desse pengane vart teke av tyskarane her. Dei kom til rette att da tyskarane overgav seg 19. april.
Linje 133: Linje 133:
Natt til onsdag 24. vart så vegbruene over Tromsa og Losna (Lågen) sprengde, og om lag kl 06.00 dukka dei fremste tyske avdelingane fram ved [[Løysnes (Ringebu)|Løysnes]]. Dei bestod av [[stridsvogn|stridsvogner]] og infanteri. Kp 1 og 4 opna eld, men verknaden var dårleg mot panseret, og vognene klarte å krysse Tromsa inn mot stillingane til kp 1 sjølv om brua var sprengd.
Natt til onsdag 24. vart så vegbruene over Tromsa og Losna (Lågen) sprengde, og om lag kl 06.00 dukka dei fremste tyske avdelingane fram ved [[Løysnes (Ringebu)|Løysnes]]. Dei bestod av [[stridsvogn|stridsvogner]] og infanteri. Kp 1 og 4 opna eld, men verknaden var dårleg mot panseret, og vognene klarte å krysse Tromsa inn mot stillingane til kp 1 sjølv om brua var sprengd.


Kp 1 vart derfor pressa nordover. Dermed risikerte òg kp 2 og kp 4 å bli omringa, så begge desse kompaniet trakk seg derfor attende etter den gamle kongevegen til området kring Trøståker.
Kp 1 vart derfor pressa nordover. Dermed risikerte òg kp 2 og kp 4 å bli omringa, så begge desse kompania trakk seg derfor attende etter den gamle kongevegen til området kring Trøståker.


Bataljonssjefen planla så ei reorganisering av styrken og sendte ut ordre med ordonnansar. Kommandoplassen og bombekastarane vart flytt ca 3 km lenger nord til [[Elstad (Ringebu)|Elstad]], forbi den berglendte [[Elstadkleiva]], det det vart klargjort for sprenging. Men ordrane kom ikkje fram til avdelingane. Kp 1 held fram nordover langs riksvegen, kp 2 trekte seg nordover langs den  øvre bygdevegen medan kp 4 vart trekt attende til Elstad. Sjefen for kp 4, kaptein Hroar Hovden, gjekk seg inn i ei tysk avdeling og vart teken til fange.
Bataljonssjefen planla så ei reorganisering av styrken og sendte ut ordre med ordonnansar. Kommandoplassen og bombekastarane vart flytt ca 3 km lenger nord til [[Elstad (Ringebu)|Elstad]], forbi den berglendte [[Elstadkleiva]], det det vart klargjort for sprenging. Men ordrane kom ikkje fram til avdelingane. Kp 1 held fram nordover langs riksvegen, kp 2 trekte seg nordover langs den  øvre bygdevegen medan kp 4 vart trekt attende til Elstad. Sjefen for kp 4, kaptein Hroar Hovden, gjekk seg inn i ei tysk avdeling og vart teken til fange.
Linje 141: Linje 141:
====Strid ved Elstadkleiva, strid ved Kvam og tilbaketrekking====
====Strid ved Elstadkleiva, strid ved Kvam og tilbaketrekking====
Om formiddagen onsdag vart fjellsprenginga ved Elstadkleiva utført, etter at kp 1 og kp 4 var passert. Kp 1 vart så sendt vidare nordover, medan kp 3 og kp 4 skulle gå i stilling og dekke sprengingstaden. Alle andre avdelingar under kommando av major Torkildsen var på dette tidspunktet trekt attende, så bn I var åleine i kampområdet.
Om formiddagen onsdag vart fjellsprenginga ved Elstadkleiva utført, etter at kp 1 og kp 4 var passert. Kp 1 vart så sendt vidare nordover, medan kp 3 og kp 4 skulle gå i stilling og dekke sprengingstaden. Alle andre avdelingar under kommando av major Torkildsen var på dette tidspunktet trekt attende, så bn I var åleine i kampområdet.
 
[[Fil:Bru-Brandstadelva.JPG|miniatyr|Brua over Brandstadelva, som kp 4 forsvarte i 1940. Foto: [[Bruker:Arnfinn Kjelland|Arnfinn Kjelland]]]]
Saman med kp 3 vart dei tre mitraljøsetroppane i kp 4 gruppert nord for Elstadkleiva. Den eine mitraljøsetroppen gjekk i stilling oppe ved bygdevegen, ved den smale brua over Svartåa der dei bygde sperring. Ein tysk styrke som eigentleg skulle angripe kp 2 heldt fram langs bygdevegen, men vart stoppa i mange timar ved brua. Denne troppen kunne òg gje flankerande dekningseld til dei avdelingane som forsvarte riksvegen. Men da tyskarane klarte å passere Elstadkleiva vart òg denne troppen avskore og laut trekkje seg til fjells under kraftig tysk eld.
Saman med kp 3 vart dei tre mitraljøsetroppane i kp 4 gruppert nord for Elstadkleiva. Den eine mitraljøsetroppen gjekk i stilling oppe ved bygdevegen, ved den smale brua over Brandstadelva (feilplassert av Andreas Hauge som Svartåa)<ref>Facebook-innlegg Norsk militærehistorisk forening 9.8.2021: https://www.facebook.com/groups/243840341664</ref> der dei bygde sperring. Ein tysk styrke som eigentleg skulle angripe kp 2 heldt fram langs bygdevegen, men vart stoppa i mange timar ved brua. Denne troppen kunne òg gje flankerande dekningseld til dei avdelingane som forsvarte riksvegen. Men da tyskarane klarte å passere Elstadkleiva vart òg denne troppen avskore og laut trekkje seg til fjells under kraftig tysk eld.


Styrken ved riksvegen vart òg sterkt pressa, og begge dei to mitraljøsetroppane måtte trekke seg opp i fjellet der dei gjekk i oppløysing som stridande avdelingar. Kp 3 klarte å trekkje seg attende nede i dalen. Bataljonen mista altså kp 2 og kp 4 denne dagen (24. april), men berre ein fenrik vart lettare såra ved Elstadkleiva.
Styrken ved riksvegen vart òg sterkt pressa, og begge dei to mitraljøsetroppane måtte trekke seg opp i fjellet der dei gjekk i oppløysing som stridande avdelingar. Kp 3 klarte å trekkje seg attende nede i dalen. Bataljonen mista altså kp 2 og kp 4 denne dagen (24. april), men berre ein fenrik vart lettare såra ved Elstadkleiva.
Linje 149: Linje 149:


===Bn II (Navelsaker) i forsvarskamp ved Vinstra natt til 25. april===
===Bn II (Navelsaker) i forsvarskamp ved Vinstra natt til 25. april===
{{thumb|Skisse bn2 IR11 Vinstra1940.jpg|Skisse over utgrupperinga av bn II om kvelden 24. april}}
{{thumb|Skisse kp8 IR11 Vinstra1940.JPG|Skisse over utgrupperinga av bn II om kvelden 24. april}}
{{thumb|Skisse kp8 IR11 Vinstra1940.JPG|Skisse over utgrupperinga av mitr.kompaniet om kvelden 24. april}}
Etter at den tyske fallskjermstyrken var nedkjempa fredag 19. april vart bn II liggjande ved Dombås med vaktoppdrag langs kommunikasjonslinene. Etter kvart auka dei tyske bombeangrepa kraftig, særleg på jernbanebruer og -stasjonar. Det kom stadig meldingar om fallskjermstyrkar i fjellområda, som bn måtte sende ut patruljar for å sjekke.
Etter at den tyske fallskjermstyrken var nedkjempa fredag 19. april vart bn II liggjande ved Dombås med vaktoppdrag langs kommunikasjonslinene. Etter kvart auka dei tyske bombeangrepa kraftig, særleg på jernbanebruer og -stasjonar. Det kom stadig meldingar om fallskjermstyrkar i fjellområda, som bn måtte sende ut patruljar for å sjekke.


Linje 163: Linje 162:
* Bn oppretta kommandoplass ved Vika mellom hovudstyrken og reserven.
* Bn oppretta kommandoplass ved Vika mellom hovudstyrken og reserven.


På dette tidspunktet var det 54 befal og ca 660 korporalar og menige att i bn, etter at nokre var sendt heim etter nervesamanbrot. Avdelingane gjekk i stillingane og starta utbetringsarbeid, m.a. førebuing av vegsperringar framafor hovudstillinga.
På dette tidspunktet var det 54 befal og ca 660 [[korporal]]ar og menige att i bn, etter at nokre var sendt heim etter nervesamanbrot. Avdelingane gjekk i stillingane og starta utbetringsarbeid, m.a. førebuing av vegsperringar framafor hovudstillinga.


====Tysk gjennombrot====
====Tysk gjennombrot====
Linje 254: Linje 253:
*Bull, Arne Marensius 2002: ''Oppland regiment 1657-2002''. Elanders Publishing AS.
*Bull, Arne Marensius 2002: ''Oppland regiment 1657-2002''. Elanders Publishing AS.
*Jensen, Jørgen 1956: ''Krigen i Norge 1940. Operasjonene i Sør-Trøndelag og nordre del av Hedmark fylke''. Utgitt ved den krigshistoriske avdeling. Gyldendal Norsk Forlag.
*Jensen, Jørgen 1956: ''Krigen i Norge 1940. Operasjonene i Sør-Trøndelag og nordre del av Hedmark fylke''. Utgitt ved den krigshistoriske avdeling. Gyldendal Norsk Forlag.
*Munthe-Kaas, O. 1955: ''Krigen i Norge 1940. Bind II. Operasjonene gjennom Romerike-Hedemarken-Gudbrandsdalen-Romsdalen''. Utgitt ved den krigshistoriske avdeling. Gyldendal Norsk Forlag.
*Munthe-Kaas, O. 1955: ''Krigen i Norge 1940. Bind II. Operasjonene gjennom Romerike-Hedemarken-Gudbrandsdalen-Romsdalen''. Utgitt ved den krigshistoriske avdeling. Gyldendal Norsk Forlag. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016090248003}}
*''Rapport fra Møre infanteriregiment nr 11. Krigen i Romsdal og Nordre Gudbrandsdal i tiden 11/4 - 2/5 1940''. Udatert stensilert kopi ved biblioteket Høgskulen i Volda, men den ser ut til å vere identisk med ein rapport dat. 13. februar 1941 i Riksarkivet: FKH Andre utskilte arkivdeler – Krigen i Norge 1940-1945 Hæren / II-C-11-512 – 5. Divisjon / Arkivenhet: RA/RAFA-2017/Y/Yb/L0113. Den udaterte kopien er truleg laga til 50-årsmarkeringa av operasjonane i 1990 (i følgje Ola Norang i ''Frå Hjørundfjord. Årsskrift frå Hjørundfjord sogelag'' 1990 s. 80 fekk veteranane utlevert ein slik rapport på Setnesmoen 11. april 1990).
*''Rapport fra Møre infanteriregiment nr 11. Krigen i Romsdal og Nordre Gudbrandsdal i tiden 11/4 - 2/5 1940''. Udatert stensilert kopi ved biblioteket Høgskulen i Volda, men den ser ut til å vere identisk med ein rapport dat. 13. februar 1941 i Riksarkivet: FKH Andre utskilte arkivdeler – Krigen i Norge 1940-1945 Hæren / II-C-11-512 – 5. Divisjon / Arkivenhet: RA/RAFA-2017/Y/Yb/L0113. Den udaterte kopien er truleg laga til 50-årsmarkeringa av operasjonane i 1990 (i følgje Ola Norang i ''Frå Hjørundfjord. Årsskrift frå Hjørundfjord sogelag'' 1990 s. 80 fekk veteranane utlevert ein slik rapport på Setnesmoen 11. april 1990).
*Årflot, Odd 1985: ''Soldat, april 1940''. Det Norske Samlaget.
*Årflot, Odd 1985: ''Soldat, april 1940''. Det Norske Samlaget. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007071200030}}


==Referanser==
==Referanser==
{{reflist}}
<references />


{{F1}}
{{F1}}
[[Kategori:Møre og Romsdal under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Rauma under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Hæren]]
[[Kategori:Vestnes under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Møre og Romsdal fylke]]
[[Kategori:Oppland under andre verdenskrig]]
{{nn}}
[[Kategori:Lesja under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Dovre under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Nord-Fron under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Ringebu under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Sør-Trøndelag under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Rennebu under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tynset under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Hedmark under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Folldal under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Militærhistorie]]
[[Kategori:Krigshistorie]]