MB «Rolf» M 10 VA: Forskjell mellom sideversjoner

kategorirydding, F1 i stedet for F2
m (Historia om draumebåten)
(kategorirydding, F1 i stedet for F2)
 
(38 mellomliggende versjoner av 9 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|MB «Rolf» M 10 VA d.jpg|MB «Rolf» blir sjøsett på våren.}}'''[[MB «Rolf» M 10 VA|MB «Rolf»]] SF 220 A''' eller '''«Uragavlen»''', frå 1952 '''«Rolf» M 10 VA''' eller '''«Gråmerra»'''. Den har desse opplysingane i Statens Fiskeriregister, Sogn og Fjordane, Askvoll 1932: </onlyinclude>
Opplysingar om '''MB «Rolf» SF 220 A''' frå Statens Fiskeriregister, Sogn og Fjordane, Askvoll 1932:
<onlyinclude>Må = Motorbåt, åpen. Kf = Kystfiske. T = tre. 31 = Byggeår 1931. Lengd 39,3 fot, breidd 12.2 fot, djupte 5,3 fot. </onlyinclude>
Må = Motorbåt, åpen. Kf = Kystfiske. T = tre. 31 = Byggeår 1931. Lengd 39,3 fot, breidd 12.2 fot, djupte 5,3 fot.


«Rolf» er i den handskrivne utgåva av fiskeriregisteret i Askvoll kommune innskriven som «hekksbygget dekksbåt», altså ein [[Leksikon:Kutter|kutter]]. Det har sikkert vore rett i utgangspunktet, då den var under bygging som kutter i [[Hardanger]] i 1931.
<onlyinclude>«Rolf» er i den handskrivne utgåva av fiskeriregisteret i Askvoll kommune innskriven som «hekksbygget dekksbåt», altså ein [[Leksikon:Kutter|kutter]]. Det har sikkert vore rett i utgangspunktet, då den var under bygging som kutter i [[Hardanger]] i 1931. </onlyinclude>


Båten er i Fiskeriregisteret oppgitt som Må = Motorbåt, åpen. Det tyder at der er dekk på frmste halpart og at den er åpen, ikkje dekk på bakre halvdel. På dekk var rorhus med bysse i bakkant og lugarkappe midt på dekk framom rorhuset. Motoren hadde plassering under rorhuset. «Rolf» hadde ein kraftig stamn og ein stor «svinerygg» som fungerte som rekke på fremste del av båten. Bak hadde båten «rull» i «dokker» driven av spakar, slik det var vanleg då båten vart bygd. Dette var ein vanleg konstruksjon for "notgavlar" utover til 1940. Seinare vart det lagt dekk i dei største båtane.
<onlyinclude>Båten er i Fiskeriregisteret oppgitt som Må = Motorbåt, åpen. Det tyder ikkje dekka, at der ikkje er dekk i heile båten. «Rolf» hadde dekk på fremste halvdel. På dekk var rorhus med bysse i bakkant og lugarkappe midt på dekk framom rorhuset. Motoren hadde plassering under rorhuset. «Rolf» hadde ein kraftig stamn og ein stor «svinerygg» som fungerte som rekke på fremste del av båten. Bak hadde båten «rull» i «dokker» driven av spakar, slik det var vanleg då båten vart bygd. Nota låg midt i og der var halvmeter breide gangvegar på begge sider. Dette var ein vanleg konstruksjon for «notgavlar» utover til 1940. Seinare vart det lagt dekk i dei største båtane. </onlyinclude>


==Historia om draumebåten==
==Historia om draumebåten==
Om opphavet til båten og motoren er det i Holsvik notlag fortalt ei historie som ikkje er stadfesta. No vonar ein på at nokon kjenner att dette og kan fullføre historia.
Om opphavet til båten og motoren er det i [[Holsvik notlag]] fortalt ei historie som ikkje er stadfesta. No vonar ein på at nokon kjenner att dette og kan fullføre historia.


Ein mann, truleg frå Hordaland, var på fiskerimesse i Bergen i 1926, der kjøpte han utstillingsmotoren til Finnøy Motorfabrikk. Denne mannen hadde ein mindre båt. Draumen hans var ein kutter på 50 - 60 fot. Han hadde i mange år samla material til denne "draumebåten" sin, grov spantematerial og eikehud. Rundt om denne tida motoren vart kjøpt tok han kontakt med ein båtebyggjar i Hardanger for å planlegge båt etter materialmengda. Ut frå materialmengda vart planlagt og bygd ein omlag 40 fot stor kutter. No er ein komne inn mot 1930, fiskeria slår feil og mannen si helse sviktar. Bygginga stoppar truleg opp grunna pengemangel på godt halvferdig båt.  
Ein mann, truleg frå Hordaland, var på fiskerimesse i Bergen i 1926, der kjøpte han utstillingsmotoren til Finnøy Motorfabrikk. Denne mannen hadde ein mindre båt. Draumen hans var ein kutter på 50&ndash;60 fot. Han hadde i mange år samla material til denne "draumebåten" sin, grov spantematerial og eikehud. Rundt om denne tida motoren vart kjøpt tok han kontakt med ein båtebyggjar i Hardanger for å planlegge båt etter materialmengda. Ut frå materialmengda vart planlagt og bygd ein omlag 40 fot stor kutter. No er ein komne inn mot 1930, fiskeria slår feil og mannen si helse sviktar. Bygginga stoppar truleg opp grunna pengemangel på godt halvferdig båt.


==MB «Rolf» SF 220 A i Folkestad, Korssund i Askvoll kommune (2010 Fjaler kommune)==
Ein har undersøkt litt i Hardanger. I Herand vart det sagt at i tre år etter kvarandre rundt 1930 var økonomien i fiskeria så dårleg at der var ikkje bygd ein einaste gavlbåt.
 
No er ein komne fram til 1930 eller 1931. Han G. O. Hofland er komen heim etter mange års arbeid med bygging av skyskraparar i USA. Han er på jakt etter gavlbåt til landnot, har nok funne denne som ikkje var heilt ferdig og kunne omgjerast til gavlbåt før sjøsetjing. Båten vart dermed "meget spesiell" til gavlbåt å vere. Det som var tenkt til å vere ein fin kutter, "draumebåten" vart ein skapning som eldre folk framleis må hugse og det på grunn av den kraftige "svineryggen" som rakk til midt på rorhuset (ein uvanleg kontruksjon til gavlbåt å vere).
 
No vonar ein på at nokon seier; a,ha, dette har eg høyrt før og melder seg med historia og eit bilete eller to. 
 
=='''MB «Rolf» SF 220 A''' i Folkestad, Korssund i Askvoll kommune (2010 Fjaler kommune)==
Eigar: Gerhard O. Hofland, [[Folkestad (Fjaler)|Folkestad]] ved [[Korssund]], tidlegare Askvoll  kommune.
Eigar: Gerhard O. Hofland, [[Folkestad (Fjaler)|Folkestad]] ved [[Korssund]], tidlegare Askvoll  kommune.


G. O. Hofland, G. O eller «Uren» i daglegtale, budde på bruket «Ura» i Folkestad, derfor vart «Rolf» som «gavlbåt» kalla «Uragavlen». Den hadde og kallenamnet «Jorias», kanskje det og har med plassen Ura å gjere og skal vere «Urias».
G. O. Hofland, G. O eller «Uren» i daglegtale, budde på bruket «Ura» i Folkestad, derfor vart «Rolf» som «gavlbåt» kalla '''«Uragavlen»'''. Den hadde og kallenamnet «Jorias», kanskje det og har med plassen Ura å gjere og skal vere «Urias».


På sida hadde dei handdriven rull (kalla «sute») for å ta inn snurpenot. I 1945 var rullen driven frå Finnøymotoren.</onlyinclude>
På sida hadde dei handdriven rull (kalla «sute») for å ta inn snurpenot. I 1945 var rullen driven frå Finnøymotoren.


G. O. Hofland var ute etter ein «gavlbåt» til bruk for landnot og har truleg kjøpt båten under bygging og endra den eller fått den ombygd til sitt bruk før sjøsetjing. Hekken vart saga av eller ombygd, det vart sett inn spegel og båten fekk dekk framme, den var open bak rorhuset. I og med at den i utgangspunktet var ein større båt med grove spant og eikehud vart den som avsaga mindre gavlbåt tung og sterk i høve til størrelsen.  
G. O. Hofland var ute etter ein «gavlbåt» til bruk for landnot og har truleg kjøpt båten under bygging og endra den eller fått den ombygd til sitt bruk før sjøsetjing. Hekken vart saga av eller ombygd, det vart sett inn spegel og båten fekk dekk framme, den var open bak rorhuset. I og med at den i utgangspunktet var ein større båt med grove spant og eikehud vart den som avsaga mindre gavlbåt tung og sterk i høve til størrelsen.  
Linje 27: Linje 32:
«Rolf» vart mykje brukt til kyrkjebåt når den var heime kyrkjesundagane. Under krigen var den ofte i bruk då der var tilsett nazi-prest i heimesoknet. Kyrkjelyden gjekk med båt til grannesoknet i protest.  
«Rolf» vart mykje brukt til kyrkjebåt når den var heime kyrkjesundagane. Under krigen var den ofte i bruk då der var tilsett nazi-prest i heimesoknet. Kyrkjelyden gjekk med båt til grannesoknet i protest.  


Oskar Lammetun og Alf M. Folkestad som begge var mannskap i 1945 fortel at då var det kome heilt dekk i båten. Dekket var lagt i av ein båtbyggjar i [[Leirvik]] i [[Sogn]], Bendik Bråstad. Dekket på bakre halvdel var festa på skotet bak motorromet og 10–15 cm lågare enn dekket på fremste halvdel. På styrbord side hadde båten fått montert handdriven «sute» for å ta inn not. I 1945 når det var dekk bak og var suta driven frå Finnøymotoren.
Oskar Lammetun og Alf M. Folkestad som begge var mannskap i 1945 fortel at då var det kome heilt dekk i båten. Dekket var lagt i av ein båtbyggjar frå [[Leirvik]] i [[Sogn]], Bendik Bråstad. Denne Bendik har budd og virka som reparatør og båtbyggjar ut i Bulandet/Værlandet og ser det ut til (fint om lesarar av stykket bidreg med informasjon om det) Dekket på bakre halvdel var festa på skotet bak motorromet og 10–15 cm lågare enn dekket på fremste halvdel. På styrbord side hadde båten fått montert handdriven «sute» for å ta inn not. I 1945 når det var dekk bak og var suta driven frå Finnøymotoren.


Brødrene Lie frå [[Fjell]], sør for Bergen hadde snurpenot. Bas var Nils Mikkelsen Lie. Dei leigde «Rolf» med båtførar og noko mannskap i den sesongen dei brukte snurpenota. Denne nota var ei «endesnurpe», ein teknikk som kom til norskekysten frå Island i fylgje informantane i Askvoll og Fjaler. Når Lid-karane brukte båten med snurpenot var nota på romluka. Dei hadde då fire køyer i lasteromet bak motoren for å få plass til nok mannskap. I 1945 låg dei etter brisling og sild i Hardangerfjorden med Rolf Hofland som båtførar.
Brødrene Lie frå [[Fjell]], sør for Bergen hadde snurpenot. Bas var Nils Mikkelsen Lie. Dei leigde «Rolf» med båtførar og noko mannskap i den sesongen dei brukte snurpenota. Denne nota var ei «endesnurpe», ein teknikk som kom til norskekysten frå Island i fylgje informantane i Askvoll og Fjaler. Når Lid-karane brukte båten med snurpenot var nota på romluka. Dei hadde då fire køyer i lasteromet bak motoren for å få plass til nok mannskap. I 1945 låg dei etter brisling og sild i Hardangerfjorden med Rolf Hofland som båtførar.
Linje 50: Linje 55:
==MB «Rolf» M 10 VA i Holsvik notlag i Austefjorden i Volda kommune==
==MB «Rolf» M 10 VA i Holsvik notlag i Austefjorden i Volda kommune==
{{thumb|MB «Rolf» M 10 VA a.jpg|MB «Rolf»}}'''[[MB «Rolf» M 10 VA|MB «Rolf»]]''' var mellom 1951 eller 1952 til notdrifta var slutt i 1963 storebåten i [[Holsvik notlag]]. Om båten kanskje ikkje var spesielt fin eller velhalden var det ein staut båt, rekna som den største  av notbåtane i dei tre store laga inst i [[Notlag i Austefjordområdet|Austefjorden]]. Den hadde ein frisk motor (sjølv om den var ein fante til «[[å rase av]]», på same måte som mange samtidige motorar) og gutungane som høyrde til i notlaget meinte naturlegvis at «Rolf» gjekk raskast ved kappkøyring mellom notbåtane. Kappkøyring var det når det var fisk det skulle setjast not på eit stykke unna, ein måtte kome fyrst og sleppe [[øyrebåt]]en. Den som fyrst hadde notenden i sjøen hadde rett å setje nota.
{{thumb|MB «Rolf» M 10 VA a.jpg|MB «Rolf»}}'''[[MB «Rolf» M 10 VA|MB «Rolf»]]''' var mellom 1951 eller 1952 til notdrifta var slutt i 1963 storebåten i [[Holsvik notlag]]. Om båten kanskje ikkje var spesielt fin eller velhalden var det ein staut båt, rekna som den største  av notbåtane i dei tre store laga inst i [[Notlag i Austefjordområdet|Austefjorden]]. Den hadde ein frisk motor (sjølv om den var ein fante til «[[å rase av]]», på same måte som mange samtidige motorar) og gutungane som høyrde til i notlaget meinte naturlegvis at «Rolf» gjekk raskast ved kappkøyring mellom notbåtane. Kappkøyring var det når det var fisk det skulle setjast not på eit stykke unna, ein måtte kome fyrst og sleppe [[øyrebåt]]en. Den som fyrst hadde notenden i sjøen hadde rett å setje nota.
 
{{thumb|MB «Timann» M 46 VA a.jpg|MB «Timann» a. «Timann» har fått slepar på «Rolf» og slepar pent unna så nota held forma medan ein "snurpar inn"}}
Når silda eller brislingen kom inn og [[Austefjorden (Volda)|Austefjorden]] var full av konkurerande notlag var det spennande å vere gutunge og fylgje med. Kastinga gjekk ofte føre seg om kvelden og utover natta. Mødrene trudde ofte at dei hadde fått gutungane til sengs og at dei sov, men når ein av båtane i fjorden «stramma opp» (auka kraftig turtalet på motoren) stod gutane lys vakne ved glaset som vende mot fjorden og fylgde spent med. Dei lokale båtane kjende ein på lyden.  
Når silda eller brislingen kom inn og [[Austefjorden (Volda)|Austefjorden]] var full av konkurerande notlag var det spennande å vere gutunge og fylgje med. Kastinga gjekk ofte føre seg om kvelden og utover natta. Mødrene trudde ofte at dei hadde fått gutungane til sengs og at dei sov, men når ein av båtane i fjorden «stramma opp» (auka kraftig turtalet på motoren) stod gutane lys vakne ved glaset som vende mot fjorden og fylgde spent med. Dei lokale båtane kjende ein på lyden.  
{{thumb|MB «Timann» M 46 VA a.jpg|MB «Timann» a. «Timann» har fått slepar på «Rolf» og slepar pent unna så nota held forma medan ein "snurpar inn"}}
{{thumb|MB «Holsvik-loddebåten» M 46 VA b.jpg|«Holsvik-loddebåten» der notbas Lars Holsvik leitar etter ein passeleg "lopp" å kaste på}}. Båten vart truleg innskriven i det lokale handskrivne registeret for Volda (som ikkje er funne), for den har fått nytt nummer, M 10 VA. Det nummeret hadde «Gimbra» tidlegare, og den båten er forskriftsmessig utmeld då han vart seld frå Holsvik notlag til Dalsfjorden og fekk nytt nummer M 27 D (seinare M 128 VA då Dalsfjord kommune vart slegen saman med Volda kommune).
{{thumb|MB «Holsvik-loddebåten» M 46 VA b.jpg|«Holsvik-loddebåten» der notbas Lars Holsvik leitar etter ein passeleg "lopp" å kaste på}}Båten vart innskriven i det lokale handskrivne registeret for Volda (sjå lenker på heinesida til Volda Bygdetun) utan datering nokre år etter den kom hit (sjå lenke i botnen av stykket). Registreringsnummer, M 10 VA er flytta frå «Gimbra». Papirarbeidet har "gått i klabb", som dei sa, registreringspapira bilr aldri heilt i samsvar med verkelegheita etter eigarskifte. Registreringsnummeret hadde «Gimbra» tidlegare, og den båten er forskriftsmessig utmeld då han vart seld frå Holsvik notlag til Dalsfjorden og fekk nytt nummer M 27 D (seinare M 128 VA då Dalsfjord kommune vart slegen saman med Volda kommune).
 
«Rolf» er ikkje flytta i Statens merkeregister ved eigarskifte, der  blir den ståande som SF 220 A til den blir sletta rundt 1967.  Mellom 1973–1975 vart «Rolf»  brend på slipp i Holmen som brannøving for brannvernet på Fyrde. Det at båten har vore i fjorden i 20 år utan å få seg kjent utnamn er uvanleg.


Lars Holsvik og Harald Botn henta båten, Rasmus Sandnes og Sigurd Løfoll var med som turistar. Rasmus og Sigurd seier dei reiste til Askvoll med rutebåt og at eigaren kom og leverte båten der.
Lars Holsvik og Harald Botn henta båten, Rasmus Sandnes og Sigurd Løfoll var med som turistar. Rasmus og Sigurd seier dei reiste til Askvoll med rutebåt og at eigaren kom og leverte båten der. Då dei gjekk inn Austefjorden for fyrste gong såg ein kar på han og sa: "Der for «Gråmerra»". Han synte då til den gråaktige fargen på eikehuda. Båten hadde fått sitt utnamn/bruksnamn som seinare tidvis vart brukt.


Holsvik notlag endra på båten før dei tok den i bruk: «Svineryggen» framme vart riven og stamnen skoren ned til passeleg høgde. Notrullen og «dokkene» bak vart demontert. Laget bygde ny opa rekke med om lag 15 cm brei overplank avrunda til dekk i begge endar og med eit rør mellom «planken» og dekk. Rorhuset vart kanskje gjort litt mindre. Etter det tidlegare mannskap seier var det ei romsleg bysse i bakkant av rorhuset og dette er borte. Lokalt her trur dei ikkje rorhuset er bygd om, byssa var truleg ikkje større enn det vesle romet som var i bakkant på rorhuset medan båten var i bruk her.
Holsvik notlag endra på båten før dei tok den i bruk: «Svineryggen» framme vart riven og stamnen skoren ned til passeleg høgde. Notrullen og «dokkene» bak vart demontert. Laget bygde ny opa rekke med om lag 15 cm brei overplank avrunda til dekk i begge endar og med eit rør mellom «planken» og dekk. Rorhuset vart kanskje gjort litt mindre. Etter det tidlegare mannskap seier var det ei romsleg bysse i bakkant av rorhuset og dette er borte. Lokalt her trur dei ikkje rorhuset er bygd om, byssa var truleg ikkje større enn det vesle romet som var i bakkant på rorhuset medan båten var i bruk her.
Linje 66: Linje 69:


==Grunnstøyting==
==Grunnstøyting==
«Rolf» var rekna for å vere tung og sterkbygd. Dette fekk dei bevis for då notlaget var på tur heim til helga etter ei stri veke med mykje vaking. Rorgjengaren sovna, og med resten av mannskapet sovande i lugaren trefte båten slakt fjell på Berkneset med full fart, gjekk seg turr og la seg på sida på berget. Mannskapet vakna, sikkert ganske skjelvne av opplevinga og drog nota ned på berget. «Timann» prøvde fyrst å drage «Rolf» flot, men det lukkast ikkje. Så kontakta dei ein større båt som drog den av. Dei tok om bord nota og gjekk heim att. Båten fekk ikkje lekkasje. Historia vart knapt nok nemnd meir.
«Rolf» var rekna for å vere tung og sterkbygd. Dette fekk dei bevis for då notlaget var på tur ut Voldsfjorden ei natt til måndag etter å ha vore heime i helga. Alle parteigarane hadde gard, dette var midt i slåtten og det var god bruk for karane heime og. Mange av dei hadde vel knapt blunda sidan dei kom heim laurdagskvelden. Rett nok var det sundag og helgefred, men det var så mykje som måtte gjerast før dei reiste på sjøen att. Rett for Berkvika hadde rorgjengaren sovna, og med resten av mannskapet sovande i lugaren trefte båten slakt fjell på Berkneset med full fart, gjekk seg turr og la seg på sida på berget. På «Timann», som låg litt etter,  vakna karane i lugaren av at rormannen ropte; "Neiiiii, no reise dei opp i fjørå", han såg at «Rolf» gjekk på feil side av staken for Berkneset og for herjande oppetter berget.
 
Mannskapet vakna og samla seg, sikkert ganske skjelvne av opplevinga og drog nota ned på berget. Båtbyggaren, han Djuvik-Einar fann seg ei øks og for over og banka på hud og kjøl, lytta og såg for å finne ut om der var skadar som ville gje lekkasjar når båten kom i vatnet att.
 
Dei prøvde fyrst å drage «Rolf» flot med «Timann». For ikkje å gjere skade på «Timann» brukte dei ikkje dei vanlege slepefesta. Dei la ei lykkje på heile båten for å fordele belastninga, ga god slakke på tauet for å få opp farta før dei "song oppe". Det vart gjort fleire forsøk, men «Rolf» låg like roleg. Så kontakta dei ein større båt som drog «Rolf» av. Dei tok om bord nota og fortsette vidare. Båten fekk ikkje lekkasje. Historia vart knapt nok nemnd meir.


==Motoren==
==Motoren==
Motor: Finnøy 34 HK. Frå handskriven protokoll i Askvoll oppgitt byggeår 1928. Den stod i båten heile brukstida. Hausten 1945 var Rolf Hofland og Oskar Lammetun på [[Finnøy]] i sju veker for full overhaling av motor og utstyr.  
'''Finnøy''' 34 HK, to-takt [[semidiesel]], byggeår 1928 (avskrift frå handskrive fiskeeiregister i Askvoll kommune 1931 og Volda kommune, udatert).
Fekk i Holsvik notlag si eigartid Longvatopp, levert frå Longva Mekaniske, Haugsbygda i Sande kommune, dei var spesialistar på toppar som fekk fart i desse «tunge malmklumpane» i botnen på båtane. Dette auka ytinga. Motoren vart henta i Holsvika 2006 av pensjonistar frå Vegsund Slipp med tanke på restaurering.
 
I byggelista frå [[A/S Nils N. Finnøy Motorfabrikk]] som ein finn i brodjyre på Semidiesel.no må motortypa vere type: 1C 30/37 BHK (svinghjulsdiameter Ø 850) Cira (Telegramkode). Svinghjulsdiameter kontrollmålt ved [[http://www.vegsund-slip.no/| Vegsund Slipp A/S]] 16/3-2011 til Ø 850 mm, der motoren på dette tidspunkt står her som ein del av ei motorsamling.
 
Motoren stod i båten heile brukstida. Hausten 1945 var Rolf Hofland og Oskar Lammetun på Finnøy i [[http://sandoy.kommune.no| Sandøy kommune]] i sju veker for full overhaling av motor og utstyr.
Motoren fekk i Holsvik notlag si eigartid Longvatopp, levert frå Longva Mekaniske, Haugsbygda i Sande kommune. Dei var spesialistar på toppar som fekk fart i desse «tunge malmklumpane» i botnen på båtane. Longvatoppen hadde rykte på seg at den gav motorar auka effekt i høve til originaltoppane.  
 
Motoren vart henta i Holsvika 2006 av motorentusiastar på museet til Vegsund Slipp med tanke på restaurering.
 


==Slutten==
==Slutten==
Linje 76: Linje 92:


Notlaget averterte no eigedelane sine til sals. På «Rolf» kom eitt bod, men dette var så lavt at minst ein av eigarane meinte at då skulle heller båten få rotne på slipp. Dette vart og resultatet. Den vart til slutt brend på slipp med motoren i som ei brannøving for det lokale brannvarnet mellom 1973 og 1975. Som nemnt vart motoren henta i 2006 med tanke på restaurering.
Notlaget averterte no eigedelane sine til sals. På «Rolf» kom eitt bod, men dette var så lavt at minst ein av eigarane meinte at då skulle heller båten få rotne på slipp. Dette vart og resultatet. Den vart til slutt brend på slipp med motoren i som ei brannøving for det lokale brannvarnet mellom 1973 og 1975. Som nemnt vart motoren henta i 2006 med tanke på restaurering.
«Rolf» vart ikkje flytta i Statens merkeregister ved eigarskifte rundt 1951, her blir den ståande registrert under Askvoll som SF 220 A til den blir sletta frå registeret rundt 1967. 


==Historia om «Rolf» mot "gløymeboka"==
==Historia om «Rolf» mot "gløymeboka"==
Linje 97: Linje 115:
</gallery>
</gallery>


==Kjelder og informantar:==
==Eksterne lenkjer==
* Rolf SF 220 A, Merkeregister for Askvoll  https://media.digitalarkivet.no/view/111227/24 
* Rolf M 10 VA, Merkeregister for Volda  https://media.digitalarkivet.no/view/111202/69 
* Finnøy motorfabrikk http://www.snl.no/.nbl_biografi/Nils_N_Finn%C3%B8y/utdypning 
* Informasjon om båtmotorar og produsentar http://semidiesel.no/
* [https://youtu.be/QVLGrRLjiSY Youtube: Holsvik Notlag i Volda kommune AMU 2012. ''(Video: Austefjord Museumslag)'']
 
==Kjelder og informantar==
*[[Austefjord Museum]]
*[[Austefjord Museum]]
*[[Register over merkepliktige norske fiskefarkostar]]
*[[Register over merkepliktige norske fiskefarkostar]]
*[[Fiskebåtregisteret ved Austefjord Museum]]
*[[Fiskebåtregisteret ved Austefjord Museum]]
*[[Notfiske i Austefjorden]], eit hefte utgjeve av Austefjord Museum
*Notfiske i Austefjorden, eit hefte utgjeve av Austefjord Museum
*''Heimbygda i min barndom'', av Jakob Gjersdal
*''Heimbygda i min barndom'', av Jakob Gjersdal
*Fiskeriregster for Askvoll, handskrive  
*Fiskeriregster for Askvoll, handskrive
Informantar frå Askvoll og Fjaler:
*Hofland, Nora, gift med Rolf Hofland, son til Gerhard O. Hofland
*Hofland, Nora, gift med Rolf Hofland, son til Gerhard O. Hofland
*Ask, Sverre
*Ask, Sverre
*Folkestad, Alf Martin
*Folkestad, Alf Martin
*Folkestad, Svein Tore
*Folkestad, Svein Tore
*Leite, Harald
*Lammetun, Oskar
*Lammetun, Oskar
*Thistel, Rune
Informantar frå Volda:
*Botn, Rolf f. 1934  
*Botn, Rolf f. 1934  
*[[Bruker: Oddvar Høydalsvik|Høydalsvik, Oddvar]] E. f 1951
*Høydalsvik, Ragnar E. f. 1948  
*Høydalsvik, Ragnar E. f. 1948  
*Løfoll, Sigurd f. 1933
*Løfoll, Sigurd f. 1933
*Sandnes, Rasmus f. 1930
*Sandnes, Rasmus f. 1930
*Skare, Ivar f. 1939  
*Skare, Ivar f. 1939
*Åslid, Einar f. 1943
 
Løyve til sitat frå telefonsamtale om radio i fiskebåtar 1945:
*Ulstein, Ragnar, forfattar av ''[[Englandsfarten I og II]]''  
*Ulstein, Ragnar, forfattar av ''[[Englandsfarten I og II]]''  
*Åslid, Einar f. 1943
 


{{DEFAULTSORT:Rolf}}
{{DEFAULTSORT:Rolf}}
[[Kategori: Notlag og notbruk i Volda kommune]]
 
[[Kategori:Fartøy fra Volda kommune]]
[[Kategori:Fartøy]]
[[Kategori:Fartøy fra Askvoll kommune]]
[[Kategori:Austefjorden (Volda)]]
[[Kategori:Fartøy fra Fjaler kommune]]
[[Kategori:Volda kommune]]
[[Kategori:Askvoll kommune]]
[[Kategori:Fjaler kommune]]
[[Kategori:Maritime kulturminner]]
[[Kategori:Maritime kulturminner]]
[[Kategori: Fiske]]
[[Kategori:Fiskefartøy]]
[[Kategori:Gavlbåter]]
[[Kategori:Motorkuttere]]
{{F1}}
{{F1}}
{{nn}}
Veiledere, Administratorer
173 321

redigeringer