MB «Sørbøen»: Forskjell mellom sideversjoner

m
m (puss)
m (→‎Om båten: puss)
Linje 5: Linje 5:
== Om båten ==  
== Om båten ==  
I ''[[Fiskets Gang]]'' nr. 24 – 1. desember 1977 står å lese om suksess for Ranabåt.  
I ''[[Fiskets Gang]]'' nr. 24 – 1. desember 1977 står å lese om suksess for Ranabåt.  
{{Sitat|Karl Normann Meløysund frå Grønøy i Meløy kommune har fiska for 1,5 millioner med m/s «SØRBØEN» som han overtok frå Rana Båtfabrikk på Hemnesberget for eit år sidan. Det er vesentleg seinotfiske Meløysund og mannskapet hans på seks har dreve med. Frå januar til oktober har mannskapslotten passert kr 100 000. Det må gjerast merksam på at Meløysund og karane hans tok seg ferie frå midten av april og til slutten av juli,- penger er ikkje alt her i livet.}}  
{{Sitat|Karl Normann Meløysund frå Grønøy i Meløy kommune har fiska for 1,5 millioner med m/s «SØRBØEN» som han overtok frå Rana Båtfabrikk på Hemnesberget for eit år sidan. Det er vesentleg seinotfiske Meløysund og mannskapet hans på seks har dreve med. Frå januar til oktober har mannskapslotten passert kr 100 000. Det må gjerast merksam på at Meløysund og karane hans tok seg ferie frå midten av april og til slutten av juli, - penger er ikkje alt her i livet.}}  


Etter kvart kjem det fram meir opplysningar om «Sørbøen» serleg frå båtmiljøet på Hemnesberget. Dei har mykje bilder og stoff, vonar dei finn det tenleg å leggje det ut på Lokalhistoriewiki slik at eit større publikum får ta del. 31. mai 2015 la Stein Dahlberg, Hemnesberget ut denne på nettstedet, "Båter bygd på Hemnesberget m/omland". Dette går inn i bakgrunnsoffet om «Sørbøen».
Etter kvart kjem det fram meir opplysningar om «Sørbøen» serleg frå båtmiljøet på Hemnesberget. Dei har mykje bilder og stoff, vonar dei finn det tenleg å leggje det ut på Lokalhistoriewiki slik at eit større publikum får ta del. 31. mai 2015 la Stein Dahlberg, Hemnesberget ut denne på nettstedet, «Båter bygd på Hemnesberget m/omland». Dette går inn i bakgrunnsoffet om «Sørbøen».


{{Sitat|Under et hyggelig besøk hos John Sande i går fikk jeg se en flott modell av «Sørbøen». Denne er laget av John's bror Kyrre Sande. Legg merke til alle detaljene.
{{Sitat|Under et hyggelig besøk hos John Sande i går fikk jeg se en flott modell av «Sørbøen». Denne er laget av John's bror Kyrre Sande. Legg merke til alle detaljene.
Linje 13: Linje 13:
Både John og Kyrre var med og bygde denne båten på Skipsbyggeriet. John fortalte at han var den som konstruerte rekka og trålerbakken, mens Kyrre laget styrhuset. Legg merke til at rekka svinger noe mer opp forover enn vanlig, slik at trålerbakken blir mindre ruvende.   
Både John og Kyrre var med og bygde denne båten på Skipsbyggeriet. John fortalte at han var den som konstruerte rekka og trålerbakken, mens Kyrre laget styrhuset. Legg merke til at rekka svinger noe mer opp forover enn vanlig, slik at trålerbakken blir mindre ruvende.   
Kyrre var den faste aluminiums-sveiseren på skipsbyggeriet, og han konstruerte også det meste av overbygg, rekker og rigg.
Kyrre var den faste aluminiums-sveiseren på skipsbyggeriet, og han konstruerte også det meste av overbygg, rekker og rigg.
John Sande var født 6 .juli 1924.
John Sande var født 6. juli 1924.
Han begynte sin arbeidskarriere i båtbyggermiljøet i 12-års alderen som fyrbøter på steamkjelen (for steaming av båtplank) i Vedå-brygga.
Han begynte sin arbeidskarriere i båtbyggermiljøet i 12-års alderen som fyrbøter på steamkjelen (for steaming av båtplank) i Vedå-brygga.
I 1938 begynte han å jobbe hos Nils Roghell sammen med kameraten John Sørensen. Jobben var å "tulle på spikeren" og lønna var 10 øre timen. Han jobbet hos Nils Roghell til 1945, og hadde da lært det meste av båtbyggerkunsten.
I 1938 begynte han å jobbe hos Nils Roghell sammen med kameraten John Sørensen. Jobben var å «[[Ord_og_uttrykk_knytt_til_kravellbygging#Skjeggbolt|tulle på spikeren]]» og lønna var 10 øre timen. Han jobbet hos Nils Roghell til 1945, og hadde da lært det meste av båtbyggerkunsten.
Etter en kort periode hos Kåre Hansen på Sund, tok han på seg et reparasjonsoppdrag på Træna i 1946, sammen med John Sørensen og Alf Iversen. Det var en større reparasjon av en 58 fots Vedå-kutter.
Etter en kort periode hos Kåre Hansen på Sund, tok han på seg et reparasjonsoppdrag på Træna i 1946, sammen med John Sørensen og Alf Iversen. Det var en større reparasjon av en 58 fots Vedå-kutter.
Etter dette begynte han å arbeide i båtskøtet til sin far Ivar Sande, og fortsatte senere alene når faren trakk seg tilbake. Her ble det bygget båter opp til 28 fot, begrenset av skøtets størrelse. John laget her selv til sammen 120 båter fra 16-28 fot.
Etter dette begynte han å arbeide i båtskøtet til sin far Ivar Sande, og fortsatte senere alene når faren trakk seg tilbake. Her ble det bygget båter opp til 28 fot, begrenset av skøtets størrelse. John laget her selv til sammen 120 båter fra 16-28 fot.
Han jobbet også noen år midt på 70 tallet på skipsbyggeriet (Rana Båtfabrikk).
Han jobbet også noen år midt på 70-tallet på skipsbyggeriet (Rana Båtfabrikk).
John var en av de første på Hemnes som lærte seg plastbåtbygging etter et kurs i Oslo først på 60-tallet, og han laget modellene til de første Rana Plast-båtene (Præsteng), 14 - 15 og 16 fotinger. Han laget også en modell for Rana Båtfabrikk: 15 fot Skipper}}.
John var en av de første på Hemnes som lærte seg plastbåtbygging etter et kurs i Oslo først på 60-tallet, og han laget modellene til de første Rana Plast-båtene (Præsteng), 14 - 15 og 16-fotinger. Han laget også en modell for Rana Båtfabrikk: 15 fot Skipper}}.


I samtale med John Sande fekk me klarheit i korleis båten var innreidd. Messe var i b.b.gang. Lugar framme under dekk var innreidd m to dobbelkøyer på s.b. og to enkelt køyer på b.b.
I samtale med John Sande fekk me klarheit i korleis båten var innreidd. Messe var i babords gang. Lugar framme under dekk var innreidd med to dobbelkøyer på styrbord og to enkelt-køyer på babords.
Huda var av furu og spikra, støytboltar på vanleg vis slik som på dobling spant, og alle nater var limde med eikelister. Finn nokon feil i det som vart oppfatta på telefon gjer vel å meld attende!
Huda var av furu og spikra, støytboltar på vanleg vis slik som på dobling spant, og alle nater var limde med eikelister. Finn nokon feil i det som vart oppfatta på telefon gjer vel å meld attende!


Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043

redigeringer