MB «Sigfred»: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»
(→‎Kjelde: kategori)
m (Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»)
 
(4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb| Sigfred_sett_skrått_forfra.jpg | Dette bilde av «Sigfred» er teke frå kaia på Vik. I bakgrunnen ser ein garden Hunneset}}.
<onlyinclude>{{thumb| Sigfred_sett_skrått_forfra.jpg | Dette bilde av «Sigfred» er teke frå kaia på Vik. I bakgrunnen ser ein garden Hunneset}}.
'''[[MB «Sigfred»]]''' N-20-BR, var bygd i 1948 ved [[L/L Vik Båtbyggeri]]. Registrerings bokstavane fortel at båten er registrert i Nordland fylke, og i Brønnøy fiskeridistrikt i Sør- Helgeland.
'''[[MB «Sigfred»]]''' N-20-BR, var bygd i 1948 ved [[L/L Vik Båtbyggeri]]. Registreringsbokstavane fortel at båten er registrert i Nordland fylke, og i Brønnøy fiskeridistrikt i Sør- Helgeland.
«Sigfred» var truleg den fyste båten over femti fot som var bygd på Vik. Spesifikasjonar frå fiskeriregisteret er på [[L/L_Vik_Båtbyggeri#Om_båtar_og_båtbygging|båtlista for Vik]]. Båten var bygd for Arne Iversen, [[Brønnøysund]], og vart overlevert 1 eller 2 mars 1949.
«Sigfred» var truleg den fyste båten over femti fot som var bygd på Vik. Spesifikasjonar frå fiskeriregisteret er på [[L/L_Vik_Båtbyggeri#Om_båtar_og_båtbygging|båtlista for Vik]]. Båten var bygd for Arne Iversen, [[Brønnøysund]], og vart overlevert 1 eller 2 mars 1949.
Båten var som  alle kravellbygde båtane på 1940, 50 og 60 talet bygd på doblingspant. I artikelen om [[doblingspant]] vert begrepet forklart. Båten hadde to køyer i kahytta og seks køyer i lugaren. Lugarkappe, lukekarm og keising var i stål. Byssa var i akterkant  av keising. I akterkant rorhus var ein liten bestikklugar med kartbord. Oppgang frå keisinga til rorhuset var under kartbordet. Elles alle instrument som var vanleg den tida. Instrument vert elles skifta og fornya etter kvart som forbetringane dukkar opp, og det elles er formålstenleg. </onlyinclude>
Båten var som  alle kravellbygde båtane på 1940, 50 og 60 talet bygd på doblingspant. I artikelen om [[doblingspant]] vert begrepet forklart. Båten hadde to køyer i kahytta og seks køyer i lugaren. Lugarkappe, lukekarm og keising var i stål. Byssa var i akterkant  av keising. I akterkant rorhus var ein liten bestikklugar med kartbord. Oppgang frå keisinga til rorhuset var under kartbordet. Elles alle instrument som var vanleg den tida. Instrument vert elles skifta og fornya etter kvart som forbetringane dukkar opp, og det elles er formålstenleg. </onlyinclude>
Linje 20: Linje 20:
På alle båtane frå Vik som det er skrive om ser ein at motorane vert skifta, og til større og større motorar. Fyrste åra etter krigen (1945) var det ikkje same kravet til motorkraft som det vart seinare. Sjølv på båtar i 60 fots størelse var det ynskjeleg med meir framfart, det er vel og naturleg. Dei små dekksbåtane før krigen fekk avløysing i 1950 åra, og var då større. Dermed vart det gjerne fiska lenger unna heimehamna enn før. Når snurrevad og tråling vart vanleg på delar av året, kravde det større motorar.  
På alle båtane frå Vik som det er skrive om ser ein at motorane vert skifta, og til større og større motorar. Fyrste åra etter krigen (1945) var det ikkje same kravet til motorkraft som det vart seinare. Sjølv på båtar i 60 fots størelse var det ynskjeleg med meir framfart, det er vel og naturleg. Dei små dekksbåtane før krigen fekk avløysing i 1950 åra, og var då større. Dermed vart det gjerne fiska lenger unna heimehamna enn før. Når snurrevad og tråling vart vanleg på delar av året, kravde det større motorar.  


Dei gamle semidisel motorane vart ikkje alltid utskifta fordi dei var utslitt, men altså, på grunn av andre krav. Ein motor i ein fiske båt som driv heile året kan vel reknast til i underkant av 5000 driftstimar pr. år. Når det på 1960 og 70 talet vart vanleg med hurtiggåande motorar vart det eit enklare vedlikehald, og det sette fart i motorskifte.  
Dei gamle semidiesel motorane vart ikkje alltid utskifta fordi dei var utslitt, men altså, på grunn av andre krav. Ein motor i ein fiske båt som driv heile året kan vel reknast til i underkant av 5000 driftstimar pr. år. Når det på 1960 og 70 talet vart vanleg med hurtiggåande motorar vart det eit enklare vedlikehald, og det sette fart i motorskifte.  
==Eigarar==
==Eigarar==
*1949, nybygd for Arne Iversen.
*1949, nybygd for Arne Iversen.
Linje 44: Linje 44:
*[[Fiskeriregisteret|Fortegnelse over Merkepliktige Norske Fiskefarkoster]]
*[[Fiskeriregisteret|Fortegnelse over Merkepliktige Norske Fiskefarkoster]]
*Sigfred Iversen.
*Sigfred Iversen.
*Magnar Høydal|Magnar Høydal]]: Eiga arbeidserfaring frå [[L/L Vik Båtbyggeri]]
*Einar Magne Hillarsøy, Bulandet.
*Einar Magne Hillarsøy, Bulandet.
*Rune Thistel, Bulandet
*Rune Thistel, Bulandet
Linje 49: Linje 50:
{{f1}}
{{f1}}
{{DEFAULTSORT:Sigfred}}
{{DEFAULTSORT:Sigfred}}
[[Kategori:Båtbygging]]
[[Kategori:Kravellbygging]]   
[[Kategori:Kravellbygging]]   
[[Kategori:Volda kommune]]
[[Kategori:Volda kommune]]
[[Kategori:Høydalen (Volda)]]
[[Kategori:Høydalen (Volda)]]
[[Kategori: Brønnøy kommune]]
[[Kategori:Brønnøy kommune]]
[[Kategori: Askvoll kommune]]
[[Kategori:Askvoll kommune]]
[[Kategori:Fiskefartøy]]
[[Kategori:Fiskefartøy]]
{{nn}}
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer