MB «Trygve» M 18 VA (1909): Forskjell mellom sideversjoner

m
Tja. Tenkjer siste er med
m (Endrar tekst til sist kjende opplysingar)
m (Tja. Tenkjer siste er med)
Linje 6: Linje 6:
|Lengde=35,8
|Lengde=35,8
|Største bredde=350
|Største bredde=350
|Framdriftsmidler=Seil, Motor
|Framdriftsmidler=Segl, Motor
|Motortype=Kampen 10-12 HK, 2-takt, semidiesel (glødehaud- eller oppfyringsmotor) frå 1908
|Motortype=Kampen 10-12 HK, 2-takt, semidiesel (glødehaud- eller oppfyringsmotor) frå 1908
|Båtbygger=Eigarane i fellesskap ved Ola J. Årsetøy. Ola var yngst og lærte av faren Jakop Årsetøy
|Båtbygger=Rasmus O. Årsetøy-Folkestad og ein frå Bjørkedalen borda opp, så eigarane i fellesskap ved Ola J. Årsetøy. Ola var yngst og lærte av faren Jakop Årsetøy
|Kommune=Volda kommune
|Kommune=Volda kommune
|Lagstilhørighet=Bjørkedal kystlag
|Lagstilhørighet=Bjørkedal kystlag
Linje 23: Linje 23:
Ved bygging: Rasmus O. (1850 - 1933, f. i Håvika, seinare Årsetøy, BsV3 s.503 3-1) Folkestad (BsV2 s.164 1-5), Jakob O. Årsetøy (1859 - 1943, BsV3 s. 503 3-2) og Knut Løndal (1889 -1933, BsV2 s. 81 2-10).   
Ved bygging: Rasmus O. (1850 - 1933, f. i Håvika, seinare Årsetøy, BsV3 s.503 3-1) Folkestad (BsV2 s.164 1-5), Jakob O. Årsetøy (1859 - 1943, BsV3 s. 503 3-2) og Knut Løndal (1889 -1933, BsV2 s. 81 2-10).   


Ved registrering i fiskeriregisteret i 1920 var Ole J. Aarsætøy (1892 -1955, seinare ein av konstruktørane av Volda-motoren, laga på [http://www.scana.no/nb/no/companies/scana-volda|L/L Volda Mekaniske Verkstad]), Jakob O. Aarsætøy (1859 - 1943), Rasmus O. Folkestad og Knut E. Løndal. Ola J. Årsetøy (Ole J. Aarsætøy, (1892 - 1955) vanleg kalla Øya-Ola, han var smed, så ettersom det var støy rundt han i smia vart han på Volda Mek. kalla Bolder-Ola) vart opp gjenom tida eineeigar av MB «Trygve». Då Ola døde i 1955 var det broren Lars Årsetøy (1894 - 1964) eigar til sin død. Eigarskapen gjekk vidare til sonen Knut L. Årsetøy (1925 - 2000).  
Ved registrering i fiskeriregisteret i 1920 var Ole J. Aarsætøy (1892 -1955, seinare ein av konstruktørane av Volda-motoren, laga på [http://www.scana.no/nb/no/companies/scana-volda|L/L Volda Mekaniske Verkstad]), Jakob O. Aarsætøy (1859 - 1943), Rasmus O. Folkestad og Knut E. Løndal. Ola J. Årsetøy (Ole J. Aarsætøy, (1892 - 1955) vanleg kalla Øya-Ola, han var smed, så ettersom det var støy rundt han i smia vart han på Volda Mek. kalla Bolder-Ola) vart opp gjenom tida eineeigar av MB «Trygve».  
 
Då Ola døde i 1955 var det broren Lars Årsetøy (1894 - 1964) eigar til sin død. Eigarskapen gjekk vidare til sonen Knut L. Årsetøy (1925 - 2000).  
 
I 2015 er der Lars Årsetøy f. 1965 som er eigar.  
I 2015 er der Lars Årsetøy f. 1965 som er eigar.  


Linje 45: Linje 48:
==«Trygve» kanskje litt eldre==
==«Trygve» kanskje litt eldre==
To av etterkomarane etter "Øyafolket" har fortalt at når dei var små høyrde dei foreldra fortelje at «Trygve» eigentleg var litt eldre enn det offisielle byggetidspunktet 1909. Den skulle vere kjøpt med storskade og bygd opp att i 1909. Den eine meiner den var sett saman av to skada båtar.
To av etterkomarane etter "Øyafolket" har fortalt at når dei var små høyrde dei foreldra fortelje at «Trygve» eigentleg var litt eldre enn det offisielle byggetidspunktet 1909. Den skulle vere kjøpt med storskade og bygd opp att i 1909. Den eine meiner den var sett saman av to skada båtar.
Ein har ikkje funne skriftlege kilder som beviser noko slikt. Men i Reites Krønike frå Folkestad finn ein at i 1909 omkom ein tidlegare folkestadbygding i eit forlis ''"i det tvo baatar støytte i hop. 4 mann drukna"''. Ein trur dette gjeld ein fiskebåt registrert i Ulstein som vart pårend av ein dampbåt, så her var nok tilgang på reparasjonsobjekt.  
Ein har ikkje funne skriftlege kilder som beviser noko slikt. Men i Reites Krønike frå Folkestad finn ein at i 1909 omkom mannen til ei kvinne oppvaksen i folkestadbygda i eit forlis ''"i det tvo baatar støytte i hop. 4 mann drukna"''. Ein trur dette gjeld ein fiskebåt registrert i Ulstein som vart pårend av ein dampbåt, så her var nok tilgang på reparasjonsobjekt.  


Interessant, men båttypa hadde vore kort tid i bruk så det kan ikkje dreie seg om meir enn to til fire år i alder.
Interessant, men båttypa hadde vore kort tid i bruk så det kan ikkje dreie seg om meir enn to til fire år i alder.


==Historie i samtid==
==Historie i samtid==
Frå tekst etter Ola J. Årsetøy (1892 - 1955): ''''" I 1907 fekk eg for fyrste gong vere med han far i vinterfiskje. Dei hadde Synesvågen på Vigra som basis (og for å halde meg til det eg veit visst so vert det der eg tek seinare samanlikningar). Det var den vinteren 3 motorbåtar og 30 siglarar og tilhøva var truleg dei same andre stadar også. Det var få motorbåtar sjå på havet mot alle siglarane".
Frå tekst etter Ola J. Årsetøy (1892 - 1955): ''I 1907 fekk eg for fyrste gong vere med han far i vinterfiskje. Dei hadde Synesvågen på Vigra som basis (og for å halde meg til det eg veit visst so vert det der eg tek seinare samanlikningar). Det var den vinteren 3 motorbåtar og 30 siglarar og tilhøva var truleg dei same andre stadar også. Det var få motorbåtar sjå på havet mot alle siglarane.''


Hausten 1907 tok det til å hende ymse her i Volda og, og særleg i Austefjorden.  
''Hausten 1907 tok det til å hende ymse her i Volda og, og særleg i Austefjorden.  
''


Vinteren 1908 var her såleis 5 motorbåtar frå Volda med i vinterfisket. Båten til Knut A. Høydal, «Kampen», som han vart kalla, var brukt til frakt og skyss.  
''Vinteren 1908 var her såleis 5 motorbåtar frå Volda med i vinterfisket. Båten til Knut A. Høydal, «Kampen», som han vart kalla, var brukt til frakt og skyss.  
''


Vinteren 1910 var her, så vidt eg veit, ikkje seglarar med i fiskja frå Volda og Dalsfjorden."''
''Vinteren 1910 var her, så vidt eg veit, ikkje seglarar med i fiskja frå Volda og Dalsfjorden.
''


«Trygve» er dermed nybygd midt i teknologihevinga motoren førte inn fiskeflåten.
«Trygve» er dermed nybygd midt i teknologihevinga motoren førte inn fiskeflåten.
Linje 63: Linje 69:
Ein gong ved setjing av snurprnot stod der uheldigvis ein laus fjølamole (trestykke) i framkant av rorhuset, denne datt og kilte seg inn mellom rorhuset og rullen på rorhushjørnet med fylgje at midnota huka på fjøla og nota vart kløyvd / sundriven på langs om lag 50 famner før nokon såg kva som hende. Dette vart eit  omfattande arbeid for mannskapet med stort tap av fangsttid. (Av skade blir ein vis, men ikkje rik).
Ein gong ved setjing av snurprnot stod der uheldigvis ein laus fjølamole (trestykke) i framkant av rorhuset, denne datt og kilte seg inn mellom rorhuset og rullen på rorhushjørnet med fylgje at midnota huka på fjøla og nota vart kløyvd / sundriven på langs om lag 50 famner før nokon såg kva som hende. Dette vart eit  omfattande arbeid for mannskapet med stort tap av fangsttid. (Av skade blir ein vis, men ikkje rik).


==Status 2015==
==Status==
Båt og motor eksisterar framleis. Motoren er ein «Kampen» 10-12 HK, 2-takt, semidiesel (glødehaud- eller oppfyringsmotor) frå 1908 (seinare ombygd til delvis Volda-motor av Ola, i flg . Ola sine notat). Sommaren 2012 vart naustet restaurert i ein dugnad administrert og gjenomføt av Austefjord Museumslag. Skaden som måtte reparerast stod orkanen "Dagmar" for. Er ein heldig kan naust og båt bergast for ettertida.
Frå etter 1970 finn ein i eit udatert notat etter Knut (Andreas var ikkje sveisar). Her går det fram fylgjande: Båten har ikkje godt av å stå på land. Det er forskjelleg som har teke skade både på skrog og motor. Lydpotta sprakk oppå. Der var og ein sprekk i sylindaren. Dette er sveisa, så motoren er i orden om ein brukar solar og smøreolje. Så er det dette med rust i kjølegangane ?
2015. Båt og motor eksisterar framleis. Motoren er ein «Kampen» 10-12 HK, 2-takt, semidiesel (glødehaud- eller oppfyringsmotor) frå 1908 (seinare ombygd til delvis Volda-motor av Ola, i flg . Ola sine notat). Sommaren 2012 vart naustet restaurert i ein dugnad administrert og gjenomføt av Austefjord Museumslag. Skaden som måtte reparerast stod orkanen "Dagmar" for. Er ein heldig kan naust og båt bergast for ettertida.


==Kjelder==
==Kjelder==
Skribenter
1 565

redigeringer