Madam Juells løkkehus: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
Madam [[Anne Marie Juell]] ble tidlig enke og flyttet med fem små barn i 1836 til Terningbekken som helårsbolig. Etter at [[Drammensbanen]] ble anlagt i 1860-årene, mistet løkken kontakten med sjøen. En av beboerne skal ha stilt seg i skinnegangen i protest da det første toget kom.
Madam [[Anne Marie Juell]] ble tidlig enke og flyttet med fem små barn i 1836 til Terningbekken som helårsbolig. Etter at [[Drammensbanen]] ble anlagt i 1860-årene, mistet løkken kontakten med sjøen. En av beboerne skal ha stilt seg i skinnegangen i protest da det første toget kom.


Madam Juells løkkehus var et av de første husene som ble kjøpt til Norsk Folkemuseum. [[Hans Aall]] kjøpte det privat i 1899 og solgte det til museet i 1920. Hans Aall bodde i huset til han døde. Det var direktørbolig for Folkemuseet fram til 1997, men brukes i dag som hybelhus for museets ansatte.  
Madam Juells løkkehus var et av de første husene som ble kjøpt til Norsk Folkemuseum. [[Hans Aall (1869–1946)|Hans Aall]] (1869–1946) kjøpte det privat i 1899 og solgte det til museet i 1920. Hans Aall bodde i huset til han døde. Det var direktørbolig for Folkemuseet fram til 1997, men brukes i dag som hybelhus for museets ansatte.  


==Kilde==
==Kilde==
*Holden, Finn: ''Historien om Bygdøy'', Oslo 2016.
*Holden, Finn: ''Historien om Bygdøy'', Oslo 2016.


[[Kategori:Oslo kommune]][[Kategori:Bydel Frogner]][[Kategori:Norsk Folkemuseum]][[Kategori:Byløkker]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]
[[Kategori:Norsk Folkemuseum]]
[[Kategori:Byløkker]]
{{bm}}
{{bm}}
Skribenter
96 245

redigeringer