Skribenter
95 453
redigeringer
→Familie
(→Virke) |
|||
| (15 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Mads Wiel var sønn av trelasthandler, skipsreder og godseier, kanselliråd [[Truels Madsen Wiel (1744–1807)|Truels Madsen Wiel]] (1744–1807) og [[Elisabeth Sophie Arbo (1758–1792)|Elisabeth Sophie Arbo]] (1758–1792). | Mads Wiel var sønn av trelasthandler, skipsreder og godseier, kanselliråd [[Truels Madsen Wiel (1744–1807)|Truels Madsen Wiel]] (1744–1807) og [[Elisabeth Sophie Arbo (1758–1792)|Elisabeth Sophie Arbo]] (1758–1792). | ||
Han vokste opp på det store Berbygodset i [[Enningdalen]], som omfattet en rekke større skogsgårder, 21 husmannsplasser, sager og kvernbruk. | Han vokste opp på det store [[Berby herregård|Berbygodset]] i [[Enningdalen]], som omfattet en rekke større skogsgårder, 21 husmannsplasser, sager og kvernbruk. | ||
Han ble 18. mars 1814 gift i Fredrikshald med [[Petronelle Maren Olava Glückstad (1796–1880|Petronelle Maren Olava Glückstad]] (1796–1880), | Han ble 18. mars 1814 gift i Fredrikshald med [[Petronelle Maren Olava Glückstad (1796–1880)|Petronelle Maren Olava Glückstad]] (1796–1880). De fikk blant andre barna [[Truels Wiel (1818–1888)|Truels]] (1818–1888) (konsul), [[Anne Bolette Wiel (1818–1895)|Anne Bolette]] (1818–1895) (gift med [[Ole Andreas Stang (1807–1883)|Ole Andreas Stang]]) og [[Andreas Melchior Glückstad Wiel (1826–1900)|Andreas M.]] (1826–1900) (trelasthandler, godseier og initiativtaker til [[Saugbrugsforeningen]]). | ||
== Virke == | == Virke == | ||
=== Familiebedrift === | === Familiebedrift === | ||
Han var bare 16 år sa faren døde, og mens eldstebroren [[Johannes Arbo Wiel (1782–1836)|Johannes Arbo Wiel]] (1782–1836) overtok herregården og | Han var bare 16 år sa faren døde, og mens eldstebroren [[Johannes Arbo Wiel (1782–1836)|Johannes Arbo Wiel]] (1782–1836) overtok herregården og det meste av skoggodset, tok Mads seg av familiens øvrige forretningsvirksomhet. Dette omfattet en rekke skogeiendommer og gårdsbruk i [[Idd]], [[Aurskog]], [[Rømskog kommune|Rømskog]] og [[Eidskog]], flere eiendommer i Fredrikshald, [[reperbane]], sjøboder, fartøy, lastetomter, tobakksspinneri, sagbruk, møller, med mer. | ||
Wiel denne virksomheten videre under [[nødsår]]ene 1807–1814 som følge av [[Napoleonskrigene]] og de økonomiske nedgangstidene i 1820-årene. | |||
=== Bomullspinneri === | === Bomullspinneri === | ||
{{thumb|Tistedalsfossen maleri Gjøs.png|[[Tistedalsfossen]] med fabrikken, den røde bygningen til høyre for midten.|maler=Ferdinand Gjøs (1790–1852)|Ferdinand Gjøs]]/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]], ant. 1842}} | |||
{{utdypende artikkel|Haldens Bomuldsspinderi & Væveri}} | |||
Wiel skal under et studieopphold i [[København]] i 1812 fått inspirasjon og kjennskap til ny tekstilteknologi. Her fikk han også kontakter med leverandører og montører av fabrikkutstyr, knyttet til den svenske tekstilpioneren i Danmark, Charles Axel Nordberg (1740–1812) og hans etterfølgere. | |||
Da Wiel kom tilbake til hjembyen, startet han med ullvarer i et lite ullspinneri og kledesfabrikk og hadde tre manuelle strømpevevstoler i sving i ullvarefabrikken fram til rundt 1820. | |||
Wiel startet i [[1813]] et bomullspinneri ved [[Tistedalsfossen]] i [[Tistedalen]] og organiserte virksomheten etter moderne industrielle prinsipper. Bedriften ble karakterisert som den første moderne industribedrift i Norge, der det blant annet ble tatt i bruk vannkraft til mekanisk drift av maskinene. Wiel satt på flere fallrettigheter i fossen som følge av sagbruksvirksomheten som faren hadde vært med i. | |||
Hans ''Bomuldsfabrique'', senere ''Halden Bomuldspinderi'' og ''Haldens Bomuldsspinderi & Væveri'' startet produksjonen i [[1815]], som den første mekaniske industribedriften i Norge. Dette var flere tiår før [[den industrielle revolusjon]] for alvor begynte å forandre Norge. Bedriften ble lagt ned først i 1971. | |||
== Wielgården == | |||
{{thumb|Kongegården, Wielgården, Østfold - Riksantikvaren-T009 01 0352.jpg|Wielgården.|Bjørn Bjørnseth/[[Riksantikvaren]]|1946}} | |||
{{utdypende artikkel|Wielgården}} | |||
Farens bygård i Fredrikshald brant ned i 1817, og Wiel reiste i 1820 den nåværende palélignende gården, kalt Wielgården eller også Kongegården. | |||
Bygningen overlevde den store bybrannen i 1826 og har fortsatt en sentral og dominerende beliggenhet i Haldens sentrum ved det nordlige brufestet. Wiel engasjerte ingeniørmajor [[Frederik Christopher Gedde]] som arkitekt som tegnet bygningen i klassisistisk stil med pilastre og tempelgavl. <!--Faglærte murere ble hentet fra Uddevalla i Sverge, byggmester Oppmann og murmester Carl Wennergren. Bygningen sto ferdig i 1820 og hadde da kostet 16 500 spesidaler - et betydelig beløp for tiden. | |||
Taket hadde opprinnelig halvrunde loftsvinduer og attikaer (lave takoppbygg) på kortsidene. Dette ble fjernet ca. 1881 da den opprinnelige tegltekkingen ble byttet ut med skifer. I kjelleretasjen ble originale halvmåneformede vinduene omkring år 1900 erstattet av større, firkantede vinduer.--> | |||
Som byens fornemste privatbolig ble Wiels hus tatt i bruk til innkvartering ved kongelige besøk i byen, og kongene [[Karl Johan]], [[Oscar I]], [[Karl XV]] og [[Oscar II]] har alle overnattet her. Dette var bakgrunnen for at huset senere fikk navnet «Kongegården». <!--Huset opphørte å være bolig for byens "plankeadel" i 1897, og har siden hatt mange eiere og vært brukt til forskjellig næringsvirksomhet - hotell, serveringssted, forretninger, pølsemakeri etc. Bakgårdsbygningene som hørte til eiendommen, ble revet på 1900-tallet, bl.a. i forbindelse med ny veiforbindelse fra Bakbanken til Wiels plass.--> | |||
I dag brukes gården til bolig og forretningslokale. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||