Magnhild Erika Sendstad (1880–1959): Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
(la inn gårdsnavn)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 12: Linje 12:


== Fabrikkeier ==
== Fabrikkeier ==
I en alder av 44 år, ble hun på den måten eier av Herremyr Torvstrøfabrikk (senere [[Herremyr (Nes gnr. 228)|herremyr]]  [[Herremyr Gård (firma)|Herremyr Gård]] ), som i tillegg var en landbrukseiendom med kornproduksjon blant annet. Denne bedriften/jordbrukseiendommen hadde Aksel kjøpt i 1906 og drevet frem til sin død. Magnhild hadde kun oppholdt seg på Herremyr om somrene og fortsatte med det. I flere år etter ektemannens bortgang, drev hun allikevel alt dette alene ved hjelp av bestyrer. Om somrene hadde hun opptil 30 mann i arbeid med innhøsting på myrområdene. I 1928 brant imidlertid fabrikken ned til grunnen. Hennes eldste sønn, teologen Olav, hjalp henne med oppbyggingen av ny fabrikk og allerede året etter var drifta i gang igjen. Den nye torvstrøfabrikken var en prefabrikkert bygning med maskiner og utstyr fra Svedala i Sverige.   
I en alder av 44 år, ble hun på den måten eier av Herremyr Torvstrøfabrikk (senere [[Herremyr (Nes gnr. 228)|Herremyr]]  og [[Herremyr Gård (firma)|Herremyr Gård]] ), som i tillegg var en landbrukseiendom med kornproduksjon blant annet. Denne bedriften/jordbrukseiendommen hadde Aksel kjøpt i 1906 og drevet frem til sin død. Magnhild hadde kun oppholdt seg på Herremyr om somrene og fortsatte med det. I flere år etter ektemannens bortgang, drev hun allikevel alt dette alene ved hjelp av bestyrer. Om somrene hadde hun opptil 30 mann i arbeid med innhøsting på myrområdene. I 1928 brant imidlertid fabrikken ned til grunnen. Hennes eldste sønn, teologen Olav, hjalp henne med oppbyggingen av ny fabrikk og allerede året etter var drifta i gang igjen. Den nye torvstrøfabrikken var en prefabrikkert bygning med maskiner og utstyr fra Svedala i Sverige.   


Men på et tidspunkt på 30-tallet ble det allikevel for strevsomt å styre virksomheten fra hovedstaden, og hun måtte forpakte bort Herremyr.   
Men på et tidspunkt på 30-tallet ble det allikevel for strevsomt å styre virksomheten fra hovedstaden, og hun måtte forpakte bort Herremyr.